Kontakt
Jubel over dommen over KRL-faget i Strasbourg på kontoret til generalsekretær Kristin Mile den 29. juni 2007. Det saksøkende foreldreparet Arne Nytræ og Gro Larsen, samt sønnen Adrian Nytræ, kunne ikke tro det de hørte. Foto: Even Gran
I dag er det ti år siden Norge gikk på en smell i Strasbourg. Den 29. juni 2007 ble en historisk dag for religionsundervisning i norsk skole.
Even Gran
Publisert: 29.06.2017 kl 08:33
Sist oppdatert: 29.06.2017 kl 08:35
Nede i Strasbourg satt Human-Etisk Forbunds fagsjef Bente Sandvig klar med mobiltelefonen. Hun hadde gjort en avtale om å sende en veldig kort tekstmelding til pressesjef Jens Brun-Pedersen for å berette om utfallet. Bare ett tegn skulle sms-en inneholde:
«1» for seier, «0» for tap og en «u» hvis dommen var uavklart.
På kontoret til generalsekretær Kristin Mile ventet en spent forsamling på at Brun-Pedersens mobil skulle pipe.
Avgjørelsen var kulminasjonen av over ti år med rettsprosesser og tap gjennom hele det norske rettssystemet, inkludert Høyesterett. De saksøkende foreldrene hadde fått medhold i FNs menneskerettskomite, men dette, Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, var større. Ble det seier her, måtte faget forandres.
– Det var en elektrisk stemning etter ti år med frustrasjoner og debatt rundt dette. Og vi ante virkelig ikke hvordan det ville gå, sier Brun-Pedersen i dag.
Så sa det pip i pressesjefens mobil. Han tok den opp, stirret i vantro noen sekunder, nærmest for å forsikre seg om at det faktisk stod "1" i meldingen.
Og dermed kunne jubelen kunne slippes løs.
Foreldreparet Arne Nytræ og Gro Larsen, og sønnen Adrian Nytræ, ble gratulert av generalsekretær Kristin Mile og pressesjefen. Det var de som formelt hadde klaget Norge inn til domstolen etter at sønnen hadde blitt nektet fritak fra KRL-faget. NRK var også tilstede og tok opptak av det hele.
Kort sagt, 29. juni 2007 ble en meget god dag for Human-Etisk Forbund og foreldrene.
Se Fritanke.nos nyhetsartikkel fra hendelsene i 2007.
Ett år senere, høsten 2008, endret religions- og livssynsfaget i skolen navn til RLE «Religion, livssyn og etikk». Fem år senere fikk KrF gjennomslag for å endre fagnavnet til "KRLE", og dermed var krangelen igang igjen.
I dag har pressesjef Jens Brun-Pedersen en kronikk på trykk i Dagbladet med tittelen «Norsk religionsundervisning – ti år etter dommen i Strasbourg».
Han synes ikke ting har gått framover i løpet av de ti siste årene.
– Vi er på mange måter tilbake der vi var i 2007 – med det nåværende KRLE-faget. Halvparten av undervisningstiden dreier seg om en religion som utgjør 22,5 prosent av kompetansemålene i religionsfaget på ungdomstrinnet, skriver pressesjefen.
Han mener det fremdeles ikke ser ut til å ha sunket inn hos politikerne at obligatorisk religionsundervisning ifølge menneskerettighetene ikke kan favorisere en religion.
– Når halvparten av tiden i dette faget skal dreie seg om kristendommen, sier det seg selv at majoritetsreligionen får en kvalitativ «forrang». I tillegg, ikke minst overfor de yngste elevene, gir man med denne skjevfordelingen inntrykk av at den kristne religionen er den viktigste – og derav også den riktigste. Et slikt signal bør en fellesinstitusjon være varsom med. Dette er foreldrenes banehalvdel, slår han fast.
Fritanke.no har fulgt utviklingen rundt KRL - RLE - KRLE meget tett de siste ti årene. I listen under finner du noen høydepunkter.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.