Det var stor glede på Humanismens hus da dommen ble kjent. Her ser vi to av de saksøkende foreldrene, Arne Nytræ og Gro Larsen, bli gratulert av HEFs generalsekretær Kristin Mile. I bakgrunnen sønnen Adrian Nytræ. Foto: Even Gran

- Nå må KRL-faget endevendes

#- Dette er en stor seier for oss, og dommen er tilsvarende knusende for staten. Nå håper jeg staten demper sin arroganse i forhold til menneskerettig...

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.06.2007 kl 13:32

- Dette er en stor seier for oss, og dommen er tilsvarende knusende for staten. Nå håper jeg staten demper sin arroganse i forhold til menneskerettighetene, sier HEFs generalsekretær Kristin Mile.

Tekst: Even Gran
Publisert: 29.6.2007

Det er spesielt dagens kristne formålsparagraf i kombinasjon med KRL-faget som gjorde at Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg kom med en fellende dom mot Norge i dag.

Kristin Mile mener at det går en klar tråd fra FN-komiteens KRL-kritikk fra 2004, via Bostad-utvalgets innstilling om nye formålsparagrafer i skole og barnehage, til dagens dom fra Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

- Dette viser at den kristne formålsparagrafen, og kristendommens dominans i KRL-faget og i skoleverket generelt, er problematisk i forhold til Norges menneskerettighetsforpliktelser, sier hun.

Mile synes det nå er på tide at staten begynner å dempe den arrogante holdningen de har hatt i alle de ti årene denne saken har rullet og gått.

- Nå må staten endevende KRL-faget. Det holder ikke lenger å flikke på formuleringer, slik som det ble gjort etter FN-komiteens uttalelse i 2004. Vi må få et helt nytt, og reelt livssynsnøytralt fag, sier hun.

- Tror du staten vil sette i gang en slik prosess?

- Ja, det forventer jeg. De har ikke noe valg, slår Mile fast.

En dom er en dom

Dommen fra Strasbourg er ikke enstemmig. Det var et knapt flertall på ni mot åtte dommere som dømte Norge til å ha handlet i strid med menneskerettighetene da KRL-faget ble opprettet. Kristin Mile synes ikke det er noen grunn til å legge stor vekt på dette.

- En dom er en dom. Man kan ikke begynne å stille spørsmålstegn ved den, bare fordi det er et mindretall som er uenig, sier hun.

Mile registrerer også at den norske og den danske dommeren tilhørte mindretallet som ikke syntes Norge burde dømmes.

- Jeg vet selvsagt ikke noe om deres motiver, men det er fristende å tenke at dette har noe med den sterke folkekirke-tankegangen i de nordiske landene å gjøre, mener hun.

Norge må endre holdning til menneskerettigheter
Avtroppende styreleder Roar Johnsen var også tilstede da dommen ble kunngjort på Humanismens hus fredag. Han føler stor lettelse og glede over at saken nå endelig har fått en konklusjon.

- Nå må både norske politikere, og ikke minst rettsvesenet forstå at de er nødt til å endre sine holdninger til menneskerettigheter, sier Johnsen. Han tenker da spesielt på de tre rundene i det norske rettssystemet der foreldrene og HEF tapte.

- Nå har vi fått nok en bekreftelse på at det norske rettssystemet bygde på en feil forståelse av menneskerettighetene i disse sakene, sier han.

- Uten HEF hadde staten kommet seg unna med dette
- Dette er nesten helt uvirkelig. Jeg er så glad at jeg nesten sprekker, jubler en av de saksøkende foreldrene, Carolyn Midsem.

Hun understreker at det er et stort rettsikkerhetsproblem at man må kjøre en slik sak i ti år før man får medhold. Hun retter en stor takk til Human-Etisk Forbund som har støttet foreldrene konsekvent gjennom hele prosessen.

- Hvis det er noen som lurer på hvorfor HEF finnes, så er dette litt av grunnen. Uten en ressurssterk organisasjon som HEF som motstander, hadde staten kommet seg unna med dette menneskerettighetsbruddet, sier hun.

Midsem slår fast at staten nå må sette seg ned og revurdere sin posisjon kraftig.

- Gjennom ti år har de drevet med ordleker, bagatelliseringer, og omdefineringer for å sno seg unna sine menneskerettighetsforpliktelser. Nå må det en gang for alle bli en slutt på dette, slår Midsem fast.

- Det må straks innføres full fritaksrett

HEFs fagsjef Bente Sandvig har fulgt KRL-saken helt fra starten på vegne av forbundet, og var tilstede under opplesingen av dommen i dag.

På telefon fra Strasbourg slår hun fast at det er gledelig at både formålsparagrafen, KRL-fagets innhold og fritaksordningen får stryk av domstolen.

- Dett er en overveldende seier for oss. Flertallet gir oss full støtte på alle punkter. De har virkelig sett alle sidene ved saken, konstaterer hun fornøyd.

Sandvig sier at dette føles usigelig godt etter å ha jobbet med saken i så mange år.

- Nok en gang har vi fått slått fast at vi har hatt rett hele tiden. Vi har fått slått fast at menneskerettigheter er noe som ikke bare gjelder for Kina og Iran. De må også taes på alvor også her hjemme, sier hun.

Sandvig slutter seg til de andre som sier at KRL-faget nå må bygges opp helt på nytt. Men det tar tid, og som et strakstiltak mener hun at staten må innføre full fritaksrett fra høsten av.

- Jeg håper staten nå skjønner at dette må føre til store endringer i religions- og livssynsopplæringen. Og så må vi få en unntakstilstand en stund med fullt fritak, før det nye faget er på plass.

- Hvordan tror du dommen blir mottatt av HEFs meningsmotstandere?

- Mange vil sikkert trekke fram det store mindretallet, og prøve å undergrave dommen ved å vise til dette. Til dette vil jeg for det første svare at man også må legge FN-komiteens enstemmige uttalelse på vekta. Deretter vil jeg si at en dom er en dom, selv om en jury deler seg i et flertall og en mindretall. Samlet sett taler dette et svært tydelig språk om hva internasjonale menneskerettighetsautoriteter mener om det norske KRL-faget, sier hun.

Sandvig tror også mange KRL-tilhengere her hjemme vil vise til at domstolen strengt tatt kun har dømt KRL-faget i 1997-versjon, altså slik faget var før endringene som ble innført i 2001 og i 2005 etter FN-komiteens kritikk. Men dette holder ikke, mener Sandvig.

- Det er flere elementer i dommen som også rammer det oppdaterte faget. Slik jeg ser det støtter dommen HEF, Senter for menneskerettigheter og alle de andre som har ment at justeringene i 2001 og 2005 bare var kosmetiske, sier Bente Sandvig.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Arbeidstilsynet griper inn mot gratisjobbing for Smiths venner

Dugnadsarbeidet for Brunstad Kristelige Menighet har et slikt omfang at det må regnes som ordinært arbeid, mener Arbeidstilsynet.

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Bioteknologirådet vil myke opp GMO-lovgivningen

Presenterer sitt forslag til ny GMO-regulering i dag.

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Reaksjon mot muslimsk lærer som nektet å håndhilse, er ikke diskriminering

Diskrimineringsnemnda slår fast at vikarlæreren ble forskjellsbehandlet på grunn av religion, men deler seg i vurderingen av om det er diskriminering.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...