Magnus Svärd mener Apeltun skole bryter Opplæringsloven §2-4 når de i praksis driver forkynnelse i KRLE-faget.

Anklager skole for forkynnelse i KRLE-faget. – Klart lovbrudd, mener foreldrepar

Skole tok med barn på «påskevandring» i KRLE-faget, uten informasjon om fritaksrett eller alternativ undervisning. «Institutt for kristen oppseding» står bak opplegget.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 09.06.2016 kl 14:07

Opplæringsloven er klar på at undervisningen i KRLE ikke skal være forkynnende. Likevel fikk Magnus Svärd, far ved Apeltun skole i Bergen, klart svar fra den lokale menigheten (Skjold menighet) da han spurte hva som skulle foregå under en «påskevandring» han plutselig oppdaget stod oppført på ukeplanen til datteren i mars.

– Jeg ringte og fikk høre at de skal gå gjennom hele påskehistorien dag for dag. Barna skulle få lære om nattverd, Jesu rettergang, korsfestelse og oppstandelse. Da jeg spurte hvordan kirken presenterte dette, svarte de at de forteller historien «slik den står i Bibelen». Dette var altså kirkens tro, fikk jeg høre – det de mener er sant. Det var en trosopplærer som skulle stå for undervisningen. Ifølge kirken var det ikke deres, men skolens oppgave å gjøre dette kritisk, objektivt og pluralistisk, slik Opplæringsloven krever for KRLE-faget, forteller Svärd.

På spørsmål til skolen fikk Svärd bekreftet at den såkalte «påskevandringen» er en del av KRLE-faget og at den blir betraktet som ordinær undervisning.

Læreren fortalte at skolen hadde blitt invitert til kirken, og at det normalt er en kateket som forteller hvordan kristne feirer påske. Elevene hadde også øvd inn en sang som skulle synges i kirken, fikk han vite.

Læreren forsikret imidlertid også om at skolen selvsagt setter det hele inn i en kritisk kontekst etterpå. Alt dette er ifølge en epost Svärd fikk fra læreren og som Fritanke.no har fått innsyn i.

Anklager skolen for lovbrudd

Magnus Svärd og kona Jessica reagerer sterkt på det de oppfatter som snikforkynnelse av kristendom i KRLE-faget. Nå har de klaget Apeltun skole inn for Bergen kommune for brudd på Opplæringslovens forbud mot forkynnelse i KRLE-faget (§2-4)

– Verken i Opplæringsloven eller i læreplanen åpnes det for «litt forkynnelse» i KRLE-faget, understreker foreldreparet i klagen.

De to trekker fram at opplegget for «påskevandring» er utarbeidet av IKO. Navnet er en forkortelse for «Institutt for kristen oppseding». Organisasjonens mål er «Vi vil skape rom for kristen tro, håp og undring».

i Brønnøysund-registeret er IKO registrert med følgende formål: «Institutt for Kristen Oppseding skal arbeide for kristen oppdragelse og undervisning i hjem, kirke og samfunn, styrke skolens og barnehagens kristne innhold, legge til rette for et byggende samarbeid mellom opplærings -og oppdragerinstitusjonene og stimulere til pedagogisk innsats på kristen grunn».

Magnus og Jessica Svärd mener det ikke bør være mye tvil om hva hensikten med IKO er.

– At IKO har som formål å forkynne er hevet over enhver tvil. Og siden kirken også vedgår at de ikke ser det som sin oppgave å være objektive og kritiske, kan vi trygt legge det til grunn at det nettopp er forkynnelse og opplæring til kristen tro som foregår, mener de to.

Objektivitet krever distanse

Videre klager foreldre på at undervisningen delvis er lagt opp som en dramatisering av Jesu liv, gjennom rollespill. Skolen forsvarer dette pedagogisk som en bedre måte å lære på, men Magnus og Jessica Svärd ser det som forkynnelse.

– Å la barna leve seg inn i, og dramatisere Jesu siste dager, er en oppskrift for forkynnelse. Objektivitet og kritikk trenger distanse, understreker de to.

De peker på læreplanen for KRLE-faget der det heter at man må vise varsomhet ved valg av arbeidsmåter, spesielt arbeidsmåter som foresatte og elever kan oppleve som utøvelse av eller tilslutning til en annen religion eller livssyn.

– Skolen ville neppe lært bort om henrettelser under den franske revolusjonen for 7-åringer, særlig ikke med bilder og dramatisering.

Mener kirken skremmer barn med antikke henrettelsesmetoder

Foreldreparet er bekymret for at barn kan bli skremt av å høre om den grusomme måte Jesus ble drept på, og forteller at deres egen datter ble skremt av det.

– Skolen ville neppe lært bort om henrettelser under den franske revolusjonen for 7-åringer, særlig ikke med bilder og dramatisering. Men korsfestelser ser de ikke problemet med, skriver de to.

Foreldreparet har tidligere klaget på at Apeltun skole informerer for dårlig og arrangerer julegudstjenester uten å legge til rette for aktiv påmelding, slik Utdanningsdirektoratet nå anbefaler.

I brevet til kommunen krever de på grunnlag av begge disse sakene en ekstern granskning av Apeltun skole som tar for seg KRLE, skolegudstjenester og skolens forhold til kirken generelt.

– Hvis skolen besøker en religiøs bygning må det være læreren som bedriver undervisningen. Den kan ikke overlates til prester eller trosopplærere, slår de to fast.

Kirken sentralt: – Det bør legges til rette for fritak og alternativ undervisning

Leder for Seksjon for barn, unge og trosopplæring sentralt i Den norske kirke, Kristine Aksøy, skriver i en epost til Bergen Human-Etisk Forbund at det er en misforståelse at opplegget i Skjold menighet er en del av trosopplæringsreformen. Hun har snakket med menigheten og fått avklart dette.

«Påskeopplegget til Skjold menighet er ikke en del av trosopplæringen deres. Dette kommuniserte de også i samtalen med vedkommende som ringte og spurte om dette, så her må det ha skjedd en misforståelse. Jeg har fått oversendt Skjold menighet sin trosopplæringsplan, og den inneholder ikke samarbeidstiltak med skole eller barnehage. Soknepresten sier at påskevandring er et tilbud som kirken har gitt til skolen mange år før trosopplæringsreformen ble innført»
, skriver Aksøy.

Hun presiserer at folk som er lønnet med trosopplæringsmidler også deltar i det øvrige pedagogiske arbeidet i menigheten.

– Man kan derfor ikke slutte at når en trosopplæringsansatt er på skolebesøk, så er det å forstå som trosopplæring på skolen, presiserer Aksøy i eposten.

– Så når en trosopplærer gjør det samme overfor skolebarn i KRLE-faget som han gjør når han er trosopplærer, så er han ikke trosopplærer lenger? Tror du skolebarn merker forskjellen?

– Ja, det tror jeg. Jeg er utdannet kateket og har jobbet mye både med trosopplæring og arbeid inn mot skolene. Måten man underviser på når man er i skolen, er noe helt annet enn den trosopplæringen som skjer i kirkelig sammenheng. Når kirkelig ansatte inviteres inn av skolen, eller skolen kommer på besøk til kirken, så skal de kirkelige medarbeiderne forholde seg til skolens rammeverk, svarer Aksøy på telefon til Fritanke.no

– Hva tenker du om at kirken lokalt i Bergen sier at det er skolens ansvar å sørge for at undervisningen blir pluralistisk og likestilt?

– Hvis skolen velger å si ja til påskevandring i KRLE-faget, er det skolens ansvar at undervisningen ikke bryter med rammene for KRLE-faget. Dette bør abklares på forhånd. Det er også viktig at skolen informerer godt slik at det blir mulig for foreldrene å melde fritak, og at det legges opp til alternativ undervisning, sier Aksøy.

Hun understreker at når en skole kommer til kirken i KRLE-timen, vil det undervises på en annen måte enn på søndagsskolen.

– Hva tenker du om at undervisningsopplegget er utarbeidet av IKO som har trosopplæring som uttalt formål?

– Det er ikke alt IKO lager som er egnet til å påvirke til kristen tro. IKO lager opplegg for trosopplæring til kirke og hjem, men de lager også pedagogisk materiale for skole og barnehage. IKO er veldig bevisst på dette skillet, sier Kristine Aksøy til Fritanke.no.

Ingen kommentar

Vi har vært i kontakt med rektor ved Apeltun skole, Anita T. Hinna. Hun ønsker ikke å uttale seg om saken, ettersom den ligger som en klagesak hos fagavdelingen for barnehage og skole i Bergen kommune.

Hun bekrefter at påskevandringen ble gjennomført som en del av KRLE-faget.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Skammens marsj i Warszawa

Skammens marsj i Warszawa

11. november marsjerte de polske statslederne gjennom Warszawa, i spissen for et tog der en stor del av deltagerne var åpenlyse høyreekstremister.

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

HEF i Trondheim fikk sin første henvendelse fra sykehuset denne uka

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Human-Etisk Forbund om skolegudstjeneste-veileder:

Skuffet over nye anbefalinger, men vil ta kampen for likeverdige tilbud

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

Staten oppfordrer alle skoler til å tilby skolegudstjenester

I tillegg fjernes anbefalingen om aktiv påmelding.

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen mener trossamfunn bør få penger for medlemmer som aldri er spurt

Sivilombudsmannen kjøper argumentasjonen til «de nordiske folkekirkene». Finn ut hvorfor.

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...