«Om lag halvparten» av tida skal brukes på kristendommen, men fagets læreplan skal ikke røres. Dette henger ikke på greip, mener pedagog og forsker Dag Husebø, som er oppgitt over hvordan politisk hestehandel skalter og valter med skolefaget. Illustrasjonen er utdrag fra Human-Etisk Forbunds kampanjefilm. Foto: faksimile

Utdanningsforskeren om nye KRLE:

Kunnskapsministeren har valgt politisk spill foran fagkompetanse

RLE-forsker Dag Husebø ble faktisk overrasket over at regjeringen trosset et samlet fagmiljø. Han er provosert over at det er politikerne og ikke fagfolkene som skal få bestemme fagutviklingen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Dag Husebø er førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, med en doktorgrad rettet mot håndtering av tros- og livssynsmangfold i RLE-faget. han er del av Norsk religionspedagogisk forskningsnettverk (NOREFO), somsamler alle de fremste i Norge som jobber med religion og livssyn i skolen. NOREFO ga i fjor høst regjeringen et utvetydig råd om ikke å endre faget.

Husebø er overrasket over at regjeringen går til et slikt skritt.

– Jeg hadde forventet at det ikke ville bli gjort noe med faget før man skulle i gang med større endringer i læreplanen. Nå foregår en større utredning fra Ludvigsen-utvalget som skal vurdere faginnholdet i grunnskolen og skal se på fagsammensetning med bredde og dybde. Jeg tenkte at det skulle de gjøre med RLE-faget også.

Ministeren trosser et samlet fagmiljø

Han er også oppgitt over at politikerne nå tar styring og bestemmer fagutviklingen.

– Det er synd at det er politikerne som bestemmer fagutviklingen og ikke fagfolkene. Fagfolk som dekker både teologi, religionsvitenskap og som har fulgt fagutviklingen over tretti år, har anbefalt politikerne ikke å gjøre disse grepene, sier han.

– Det er trist å se at politikerne ikke vil høre på fagfolk i Norge. De fremste forskerne på feltet – tretti forskere og lærerutdannere – rådet kunnskapsministeren til ikke å gå denne veien. Derfor overrasker det meg at regjeringen trosser det fagfolk uttrykker og kjører på i en politisk hestehandel. Endringene er kun politisk baserte. Det virker ignorant av politikerne når de tror det er de som best kan styre fagutviklingen og ikke fagmiljøene, sier Husebø.

Dette viser at faget er ikke er et så ordinært skolefag på linje med andre fag som regjeringen sier, mener han.

Henger ikke på greip

Husebø synes ikke formuleringen om at «om lag halvparten» av tidsbruken nå skal være på kristendom henger på greip.

– Formuleringen er for dum. «Om lag halvparten» – hva er det? Det er verken fugl eller fisk. Det skaper mer forvirring, mer usikkerhet og er rett og slett en provokasjon, vil jeg si. Faget var i ferd med å sette seg. Man burde heller ta en runde til i praksisen i faget, sier Husebø.

Selv om det ikke gjøres noe med læreplanmålene synes han endringene uttrykker noe om forskjellen på kristendom og de andre livssynene. Husebø mener det gir kristendommen en helt unødvendig symbolsk forrang, når den forrangen likevel er ivaretatt i at kristendommen har flere kompetansemål enn de andre.

Husebø hadde nylig en artikkel i Norsk pedagogisk tidsskrifts temanummer om religion i skolen, der han sammenlignet religionsfagene i Norden.

– Det er litt ironisk at jeg i min artikkel avslutter med at det religionspedagogiske miljøet i Norge nå er så sterk at det kan bli hørt i fagplanutviklingen. Vi har hatt et veldig oppsving i de religionspedagogiske og didaktiske forskningsmiljøene, men i dette tilfellet blir ikke den forskningsbaserte kunnskapen om faget brukt.

Han mener endringene kan føre til usikkerhet blant lærere.

Les også RLE-læreren om endringene: – Massivt tilbakeskritt

Symboltung forrang

– Regjeringen sier endringen er for å styrke kristendommens stilling i faget. Har det vært nødvendig?

– Nei, etter min mening har det ikke vært det. Den kvantitative forrangen kristendommen har hatt har vært ivaretatt i antallet kompetansemål. Den forrangen trenger ikke å være så symboltung.

– Tror du faget nå blir mindre attraktivt for lærere med kompetanse i fag sonm religionshistorie og filosofi og mer attraktivt for folk som først og fremst vil undervise i kristendomskunnskap?

– I forhold til yngre lærere er jeg ikke så bekymret, men det kan gjøre det mindre interessant for elevene enn om man hadde vektlagt tema som for eksempel dialog og toleranse, som nå tross alt er mye viktigere markører for relevansen av faget enn kristendomsdelen.

– Hva vil du si om endringene som gjøres i lærerutdanningen? Er det hva faget trenger?

– Jeg synes det er positivt at lærere har minimumskompetanse om tro og livssyn i skolene. Jeg håper bare ikke at det blir en minivariant av selve grunnskolefaget – det må være noe annet.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

Tros- og livssynssamfunnene utenfor Den norske kirke økte med 5,8 prosent

SSB har lagt fram tall for 2017. Muslimene har sterkest prosentvis økning.

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Nordmenn klart mer religiøse enn finner, svensker og dansker

Men på ett spørsmål er Finland mest religiøst.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...