«Om lag halvparten» av tida skal brukes på kristendommen, men fagets læreplan skal ikke røres. Dette henger ikke på greip, mener pedagog og forsker Dag Husebø, som er oppgitt over hvordan politisk hestehandel skalter og valter med skolefaget. Illustrasjonen er utdrag fra Human-Etisk Forbunds kampanjefilm. Foto: faksimile
Utdanningsforskeren om nye KRLE:
Kunnskapsministeren har valgt politisk spill foran fagkompetanse
RLE-forsker Dag Husebø ble faktisk overrasket over at regjeringen trosset et samlet fagmiljø. Han er provosert over at det er politikerne og ikke fagfolkene som skal få bestemme fagutviklingen.
Publisert: 23.10.2014 kl 11:31
Dag Husebø er førsteamanuensis i utdanningsvitenskap ved Universitetet i Stavanger, med en doktorgrad rettet mot håndtering av tros- og livssynsmangfold i RLE-faget. han er del av Norsk religionspedagogisk forskningsnettverk (NOREFO), somsamler alle de fremste i Norge som jobber med religion og livssyn i skolen. NOREFO ga i fjor høst regjeringen et utvetydig råd om ikke å endre faget.
Husebø er overrasket over at regjeringen går til et slikt skritt.
– Jeg hadde forventet at det ikke ville bli gjort noe med faget før man skulle i gang med større endringer i læreplanen. Nå foregår en større utredning fra Ludvigsen-utvalget som skal vurdere faginnholdet i grunnskolen og skal se på fagsammensetning med bredde og dybde. Jeg tenkte at det skulle de gjøre med RLE-faget også.
Ministeren trosser et samlet fagmiljø
Han er også oppgitt over at politikerne nå tar styring og bestemmer fagutviklingen.
– Det er synd at det er politikerne som bestemmer fagutviklingen og ikke fagfolkene. Fagfolk som dekker både teologi, religionsvitenskap og som har fulgt fagutviklingen over tretti år, har anbefalt politikerne ikke å gjøre disse grepene, sier han.
– Det er trist å se at politikerne ikke vil høre på fagfolk i Norge. De fremste forskerne på feltet – tretti forskere og lærerutdannere – rådet kunnskapsministeren til ikke å gå denne veien. Derfor overrasker det meg at regjeringen trosser det fagfolk uttrykker og kjører på i en politisk hestehandel. Endringene er kun politisk baserte. Det virker ignorant av politikerne når de tror det er de som best kan styre fagutviklingen og ikke fagmiljøene, sier Husebø.
Dette viser at faget er ikke er et så ordinært skolefag på linje med andre fag som regjeringen sier, mener han.
Henger ikke på greip
Husebø synes ikke formuleringen om at «om lag halvparten» av tidsbruken nå skal være på kristendom henger på greip.
– Formuleringen er for dum. «Om lag halvparten» – hva er det? Det er verken fugl eller fisk. Det skaper mer forvirring, mer usikkerhet og er rett og slett en provokasjon, vil jeg si. Faget var i ferd med å sette seg. Man burde heller ta en runde til i praksisen i faget, sier Husebø.
Selv om det ikke gjøres noe med læreplanmålene synes han endringene uttrykker noe om forskjellen på kristendom og de andre livssynene. Husebø mener det gir kristendommen en helt unødvendig symbolsk forrang, når den forrangen likevel er ivaretatt i at kristendommen har flere kompetansemål enn de andre.
Husebø hadde nylig en artikkel i Norsk pedagogisk tidsskrifts temanummer om religion i skolen, der han sammenlignet religionsfagene i Norden.
– Det er litt ironisk at jeg i min artikkel avslutter med at det religionspedagogiske miljøet i Norge nå er så sterk at det kan bli hørt i fagplanutviklingen. Vi har hatt et veldig oppsving i de religionspedagogiske og didaktiske forskningsmiljøene, men i dette tilfellet blir ikke den forskningsbaserte kunnskapen om faget brukt.
Han mener endringene kan føre til usikkerhet blant lærere.
Les også RLE-læreren om endringene: – Massivt tilbakeskritt
Symboltung forrang
– Regjeringen sier endringen er for å styrke kristendommens stilling i faget. Har det vært nødvendig?
– Nei, etter min mening har det ikke vært det. Den kvantitative forrangen kristendommen har hatt har vært ivaretatt i antallet kompetansemål. Den forrangen trenger ikke å være så symboltung.
– Tror du faget nå blir mindre attraktivt for lærere med kompetanse i fag sonm religionshistorie og filosofi og mer attraktivt for folk som først og fremst vil undervise i kristendomskunnskap?
– I forhold til yngre lærere er jeg ikke så bekymret, men det kan gjøre det mindre interessant for elevene enn om man hadde vektlagt tema som for eksempel dialog og toleranse, som nå tross alt er mye viktigere markører for relevansen av faget enn kristendomsdelen.
– Hva vil du si om endringene som gjøres i lærerutdanningen? Er det hva faget trenger?
– Jeg synes det er positivt at lærere har minimumskompetanse om tro og livssyn i skolene. Jeg håper bare ikke at det blir en minivariant av selve grunnskolefaget – det må være noe annet.
Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.
Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.
Nyheter Vis flere
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
