Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen la frem forslag til å gjeninnføre K'en i RLE-faget på en pressekonferanse onsdag Foto: Aslaug Olette Klausen

Ønsker ikke likebehandling i RLE

Kunnskapsmininisteren mener det er naturlig at kristendommen får en større plass i religion- og livssynsfaget.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 22.10.2014 kl 18:42

– Vi har laget et fag som vil stå seg, og er godt innenfor forpliktelsene til menneskerettighetene. Jeg mener det er naturlig at kristendomskunnskapen får en større plass i det nye KRLE-faget, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen

Onsdag holdt Kunnskapsministeren pressekonferanse om gjeninnføringen av K- i RLE-faget i grunnskolen.

Endringene består i:

• Om lag halvparten av tiden i faget skal brukes til å undervise om kristendommen.

• Faget skifter navn til KRLE

Innenfor menneskerettighetene?

RLE-faget har hatt sin nåværende form etter at daværende KRL ble dømt av den Europeiske menneskerettsdomostolen (EMD) i 2007. I dommen sto det blant annet at faget ikke tok nok hensyn til foreldrenes religiøse og filosofiske overbevisning.

– Hvem har gjort vurderingen om at faget nå er innenfor menneskerettighetene?

– Det er vår vurdering. Den juridiske kompetansen vi har i departementet og som staten besitter har vurdert hva faget den gang ble dømt for i EMD. Da var mye av problemet knyttet til koblingen mot den kristne formålsparagrafen og smale fritaksmuligheter.

Isaksen vektlegger at det i dommen også står at en kan vektlegge en religion fremfor andre der det bygger på tradisjoner i tråd med kulturen.

Rigid prosentkrav

Forslaget til endringer som nå er lagt frem skal ut på høring, og ministeren utelukker ikke at det etter denne kan være aktuelt å evaluere RLE. Det er blant annet ikke kjent i hvilken grad det undervises i kristendom i dagens ordning, og Isaksen understreker at det dermed ikke er gitt at det nye faget vil medføre en økning.

Tilbakeføringen av K-en var en del av samarbeidsavtalen mellom regjeringspartiene Høyre og Frp og støttepartiene Krf og Venstre. I denne sto det at kristendom skulle oppta 55 prosent av undervisningen. Det er nå endret i forslaget som er lagt frem.

– Vi har hatt møter med blant annet Human-Etisk Forbund, og kommet dem i møte på at vi demper kravet om 55 prosent kristendom. Vi er enige i at det er et for rigid krav. Det vil stå i læreplanen at det vil være om lag 50 prosent, og så blir det opp til hver enkelt skole å tilpasse dette.

Mer i lærerutdanningen

Dette medfører ifølge Isaksen ikke at KRLE blir et obligatorisk fag i lærerutdanningen. Men religion, livssyn og etikk-delen av faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) blir utvidet fra om lag 10 studiepoeng i dag, til 15 studiepoeng fra 2017.

– Det er behov for større bevissthet om religiøse- og livssynsspørsmål i skolehverdagen. La meg ta et litt banalt eksempel: Hvis du har med elever på en bondegård, og enkelte av elever ikke kan klappe en gris, trenger du å forstå hvorfor. Dette er allerede en del av PEL-undervisningen, men vi samler det i en større bolk.

Forstår ikke HEFs syn

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund uttalte til NRK da det ble kjent at Kristendommen skal gjeninnføres i navnet på faget at dette «er et veldig tydelig signal om at kristendommen absolutt skal dominere». Det vil ikke kunnskapsministeren gå med på at det er.

– Jeg synes det er veldig vanskelig for å forstå resonnementet om at dette er et signal om at kristendommen skal dominere absolutt, når vi sier om lag halvparten. Jeg er uenig med Human-Etisk Forbund som egentlig ønsker en størst mulig grad av likebehandling av alle religioner.

– Jeg mener det er naturlig at man vektlegger den religionen, og kunnskapen om den religionen, som har påvirket Norge desidert mest. Jeg mener det er naturlig. Men det har ingenting med at vi skal gjøre folk kristne. Det har med å få innsikt i den kulturen og det samfunnet en er en del av.

– Hvilke ting blir borte når kristendommen får mer plass?

– Nå er det ikke gitt at det blir mindre, for vi vet ikke hvor mye tid lærerne bruker på å undervise om kristendom og de andre hovedområdene i dag. Men kompetansemålene er som i dag. Det er da opp til lærerne å gå gjennom alle kompetansemål som elevene skal ha.

Les også Vil minne kunnskapsministeren på at dette er et religionsfag – kulturarven hører hjemme i de andre fagene.

Rent livssynsfag

Isaksen sier han ikke skal blande seg opp i hva lærerne gjør. Men han trekker frem punkter fra læreplanen for hva elevene skal kunne om kristendom etter 10.-årstrinn, der han mener det er stort rom for å bruke kristendomskunnskapen til å diskutere religiøse og etiske problemstillinger.

– Forstår du bekymringen for at dette går utover dialog, toleranse og pluralisme?

– Det høres arrogant ut å si at jeg ikke forstår bekymringen. Jeg er enig i at det er noe vi må vurdere, men jeg mener at det ikke vil gjør det. Dette faget vil ivareta behovet for kritisk tenkning og refleksjon. Det ligger i kjernen av hva faget skal være. Det er ikke et fag som skal gjøre deg kristen. Det er et rent livssyns- og etikkfag hvor kristendommen får en litt større plass.

Tilbake til tiden før dommen

I stortingsbehandlingen av faget i 2008 gikk Høyre, Frp og Krf imot at K’en skulle fjernes fra fagets navn.

Fra stortingsbehandlingen: Komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har merket seg at det ikke er et krav i dommen fra EMD å endre navnet på faget. Disse medlemmer mener dagens navn beskriver faget på en god måte og ser ingen grunn til å endre dette.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...