Dagfinn Eckhoff, leder i Ateistene (tidligere Hedningsamfunnet), holder åpningsappellen på Ateistenes dag 23. mars. Foto: Anders Garbom Backe

Glissent oppmøte på Ateistenes dag

Omdiskuterte Shurika Hansen takket Human-Etisk Forbunds styreleder og de andre appellantene for fortsatt å støtte markeringen for ikke-troende sammen med henne.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.03.2019 kl 08:31

Rett før Ateistenes markering av Ateistenes dag lørdag 23. mars, var Eidsvoll plass fylt av demonstranter – som deltok på markeringen for kunstnerisk ytringsfrihet. I det ateist-arrangementet startet, var det betraktelig færre til stede på plassen foran Stortinget. Omkring 50 personer stod spredt rundt da Dagfinn Eckhoff, leder for Ateistene, holdt åpningsappellen.

Eckhoff forklarte bakgrunnen for Ateistenes dag, som eks-muslim Armin Navabi fra Atheist Republic tok initiativet til. Ateister og skeptikere kan bli henrettet i minst fjorten land: Afghanistan, Iran, Malaysia, Maldivene, Mauretania, Nigeria, Pakistan, Qatar, Saudi Arabia, Somalia, Sudan, Libya, De forente arabiske emirater og Jemen.

Les mer om det i Humanists Internationals Freedom of Thought-onlinerapport.

Også i mange andre land sees det på med skepsis på ateister.

– Det er vi, Ex-muslims of Norway og Human-Etisk Forbund som står sammen bak denne markeringen i dag, sa Eckhoff.

Han kom også inn på kritikken i Fri tanke:

– Noen medier har stilt spørsmål om hvem vi stiller oss ved siden av under denne markeringen og om vi tenker over hvem vi samarbeider og assosierer oss med. Ja, vi tenker over det, sa Eckhoff og nevnte en rekke organisasjoner som Ateistene støtter og solidariserer seg med, inkludert Ex-Muslims of Norway og Antirasistisk Senter.

Eckhoff nevnte blant annet eks-muslim Sara Azmeh Rasmussens offentlige brenning av hijaben som en aksjon de hadde latt seg inspirere av.

Ellers fokuserte han i sin appell på lukkete religiøse miljøer i Norge, der det er vanskelig å bryte ut uten å miste kontakt med familien – og nevnte både muslimske trossamfunn og vekkelseskristne miljøer.

– Hva kan vi ateister tilby dem? Spurte Eckhoff – og svaret ifølge ham, var å informere om ateisme og det å kunne være fri fra skam og alt annet religion kan presse på oss.

– Stolt

– Jeg er stolt av å stå her med andre engasjerte og respekterte forkjempere for ikke-troende, sa styreleder i Human-Etisk Forbund, Tom Hedalen, i sin appell. Foto: Anders Garbom Backe

Styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund dro i sin appell paralleller mellom Ateist-dagen og fredagens solidaritetsmarkering utenfor en av moskeene på Grønland i etterkant av terrorangrepet på moskeen i New Zealand og norske skoleelevers klimastreik.

– Human-Etisk Forbund er her for å vise engasjement og solidaritet med ikke-troende i utlandet, sa Hedalen og takket Ateistene for å synliggjøre truslene mot disse friheten til å være ikke-troende.

Avslutningsvis takket han for å bli invitert.

– Jeg er stolt av å stå her med andre engasjerte og respekterte forkjempere for ikke-troende, sa han.

Vitnesbyrd

– Det er synd at ikke representanter fra andre tros- og livssynssamfunn er her – retten til å frafalle bør være noe enhver imam, rabbi og prest kunne stille seg bak, sa eks-muslim Shurika Hansen. Foto: Anders Garbom Backe


At norsk-somaliske Shurika Hansen, som er fast kommentator for det kontroversielle nettstedet Resett i regi av Helge Lurås, skulle delta, ble sterkt kritisert av flere. Hun ble introdusert av Dagfinn Eckhoff som eksmuslim og fritenker som han understreket kun representerte seg selv.

Hun nevnte innledningsvis at det var diskutert om hun burde være med eller ei. Hun sa hun var glad for at Ateistene fortsatt ville ha henne der og at alle på talerlisten valgte å bli.

– Jeg visste ikke om noen andre frafalne som liten – jeg trodde jeg var den eneste, sa hun i sin appell, som først og fremst var en personlig beretning om det å være eks-muslim fra Somalia, om hvor kvalmende og feil det føltes å leve i skam og undertrykkelse.

Hun vektla hvor vanskelig det kan være å bryte med islam, ikke minst som kvinne. Også i Norge, hvor hun fortalte om mye hets og motbør fra andre muslimer.

– Du blir spurt om grunnen til at du forlater islam er fordi du har lyst til å være hore, eller om du vil til helvete.

Det å være frafallen er å påføre skam på familien, at kroppen hennes ikke tilhører henne, men er koblet til familiens ære og at hun derfor ikke kan gå i «lettkledde» vestlige klær.

Hun argumenterte for at ateister må hjelpe tvilere i muslimske miljøer med å gjøre lettere å snakke høyt og kritisk om islam.

– Det er synd at ikke representanter fra andre tros- og livssynssamfunn er her – retten til å frafalle bør være noe enhver imam, rabbi og prest kunne stille seg bak.

Refset venstresiden

– Det blir stilt andre krav til islamkritikere enn til andre kritikere, sa Cemal Knudsen Yucel fra Ex-Muslims of Norway. Foto: Anders Garbom Backe


Islam må kunne kritiseres uavhengig av politisk debatt, religionskritikk er upolitisk, var hovedpoenget til Cemal Knudsen Yucel fra Ex-Muslims of Norway.

Yucel kritiserte særlig venstresiden. Han sa at det var ironisk at venstresiden var tidlig med å kritisere religion, men at de nå hysjer ned islamkritikk som noe politisk ukorrekt.

Mens det ikke finnes noe som heter «kristenfobi» og man kan kritisere kristendom uten at man må ta forbehold, opplever han at han når han kritiserer islam må han ta mange forbehold: Som alltid å måtte presisere at det er forskjell på islam og muslimer, at ikke alle muslimer er terrorister, osv.

– Det blir stilt andre krav til islamkritikere enn til andre kritikere, konkluderte han.

Han appellerte til allmennheten om å støtte kritikere av islam – uavhengig politisk tilhørighet.

– Det må bli enklere å falle fra muslimske trossamfunn – det er mange tvilere, men de tør ikke komme ut.

Rett til tro og ikke-tro

Siste appellant var Abida Akhtar Nilsen, som er styremedlem i Senter for sekulær integrering og FrP-politiker, men ble introdusert som privatperson. Hun understreket også at alle har rett til å tro og til ikke å tro. Hennes poeng var at man få lov til å frafalle religion, og at muslimer som gjør det må få støtte, slik at det blir lettere å gjøre det.

Det var betydelig færre oppmøtte under Ateistenes dag-markeringen enn under Ytringsfrihet for kunsten-demonstrasjonen rett før. Foto: Anders Garbom Backe

Anders Garbom Backe er tidligere leder for Humanistisk Ungdom og satt i perioden 2015-2017 som nestleder i Human-Etisk Forbund.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...