Rett før Ateistenes markering av Ateistenes dag lørdag 23. mars, var Eidsvoll plass fylt av demonstranter – som deltok på markeringen for kunstnerisk ytringsfrihet. I det ateist-arrangementet startet, var det betraktelig færre til stede på plassen foran Stortinget. Omkring 50 personer stod spredt rundt da Dagfinn Eckhoff, leder for Ateistene, holdt åpningsappellen.

Eckhoff forklarte bakgrunnen for Ateistenes dag, som eks-muslim Armin Navabi fra Atheist Republic tok initiativet til. Ateister og skeptikere kan bli henrettet i minst fjorten land: Afghanistan, Iran, Malaysia, Maldivene, Mauretania, Nigeria, Pakistan, Qatar, Saudi Arabia, Somalia, Sudan, Libya, De forente arabiske emirater og Jemen.

Les mer om det i Humanists Internationals Freedom of Thought-onlinerapport.

Også i mange andre land sees det på med skepsis på ateister.

– Det er vi, Ex-muslims of Norway og Human-Etisk Forbund som står sammen bak denne markeringen i dag, sa Eckhoff.

Han kom også inn på kritikken i Fri tanke:

– Noen medier har stilt spørsmål om hvem vi stiller oss ved siden av under denne markeringen og om vi tenker over hvem vi samarbeider og assosierer oss med. Ja, vi tenker over det, sa Eckhoff og nevnte en rekke organisasjoner som Ateistene støtter og solidariserer seg med, inkludert Ex-Muslims of Norway og Antirasistisk Senter.

Eckhoff nevnte blant annet eks-muslim Sara Azmeh Rasmussens offentlige brenning av hijaben som en aksjon de hadde latt seg inspirere av.

Ellers fokuserte han i sin appell på lukkete religiøse miljøer i Norge, der det er vanskelig å bryte ut uten å miste kontakt med familien – og nevnte både muslimske trossamfunn og vekkelseskristne miljøer.

– Hva kan vi ateister tilby dem? Spurte Eckhoff – og svaret ifølge ham, var å informere om ateisme og det å kunne være fri fra skam og alt annet religion kan presse på oss.

– Stolt

Styreleder Tom Hedalen i Human-Etisk Forbund dro i sin appell paralleller mellom Ateist-dagen og fredagens solidaritetsmarkering utenfor en av moskeene på Grønland i etterkant av terrorangrepet på moskeen i New Zealand og norske skoleelevers klimastreik.

– Human-Etisk Forbund er her for å vise engasjement og solidaritet med ikke-troende i utlandet, sa Hedalen og takket Ateistene for å synliggjøre truslene mot disse friheten til å være ikke-troende.

Avslutningsvis takket han for å bli invitert.

– Jeg er stolt av å stå her med andre engasjerte og respekterte forkjempere for ikke-troende, sa han.

Vitnesbyrd

At norsk-somaliske Shurika Hansen, som er fast kommentator for det kontroversielle nettstedet Resett i regi av Helge Lurås, skulle delta, ble sterkt kritisert av flere. Hun ble introdusert av Dagfinn Eckhoff som eksmuslim og fritenker som han understreket kun representerte seg selv.

Hun nevnte innledningsvis at det var diskutert om hun burde være med eller ei. Hun sa hun var glad for at Ateistene fortsatt ville ha henne der og at alle på talerlisten valgte å bli.

– Jeg visste ikke om noen andre frafalne som liten – jeg trodde jeg var den eneste, sa hun i sin appell, som først og fremst var en personlig beretning om det å være eks-muslim fra Somalia, om hvor kvalmende og feil det føltes å leve i skam og undertrykkelse.

Hun vektla hvor vanskelig det kan være å bryte med islam, ikke minst som kvinne. Også i Norge, hvor hun fortalte om mye hets og motbør fra andre muslimer.

– Du blir spurt om grunnen til at du forlater islam er fordi du har lyst til å være hore, eller om du vil til helvete.

Det å være frafallen er å påføre skam på familien, at kroppen hennes ikke tilhører henne, men er koblet til familiens ære og at hun derfor ikke kan gå i «lettkledde» vestlige klær.

Hun argumenterte for at ateister må hjelpe tvilere i muslimske miljøer med å gjøre lettere å snakke høyt og kritisk om islam.

– Det er synd at ikke representanter fra andre tros- og livssynssamfunn er her – retten til å frafalle bør være noe enhver imam, rabbi og prest kunne stille seg bak.

Refset venstresiden

Islam må kunne kritiseres uavhengig av politisk debatt, religionskritikk er upolitisk, var hovedpoenget til Cemal Knudsen Yucel fra Ex-Muslims of Norway.

Yucel kritiserte særlig venstresiden. Han sa at det var ironisk at venstresiden var tidlig med å kritisere religion, men at de nå hysjer ned islamkritikk som noe politisk ukorrekt.

Mens det ikke finnes noe som heter «kristenfobi» og man kan kritisere kristendom uten at man må ta forbehold, opplever han at han når han kritiserer islam må han ta mange forbehold: Som alltid å måtte presisere at det er forskjell på islam og muslimer, at ikke alle muslimer er terrorister, osv.

– Det blir stilt andre krav til islamkritikere enn til andre kritikere, konkluderte han.

Han appellerte til allmennheten om å støtte kritikere av islam – uavhengig politisk tilhørighet.

– Det må bli enklere å falle fra muslimske trossamfunn – det er mange tvilere, men de tør ikke komme ut.

Rett til tro og ikke-tro

Siste appellant var Abida Akhtar Nilsen, som er styremedlem i Senter for sekulær integrering og FrP-politiker, men ble introdusert som privatperson. Hun understreket også at alle har rett til å tro og til ikke å tro. Hennes poeng var at man få lov til å frafalle religion, og at muslimer som gjør det må få støtte, slik at det blir lettere å gjøre det.

Anders Garbom Backe er tidligere leder for Humanistisk Ungdom og satt i perioden 2015-2017 som nestleder i Human-Etisk Forbund.