I høst kom Utdanningsdirektoratet med en ny veileder for skolegudstjenester, der skolene anbefales å ta med barna til kirken. I tillegg har staten, etter påtrykk fra Krf, fjernet den tidligere anbefalingen om at elevene bør melde seg aktivt på skolegudstjenesten.

Men det er også annen viktig ting som ble endret. På mange skoler er det vanlig at elevene øver på sanger eller skuespill som skal framføres i kirken, før selve gudstjenesten. I den tidligere veilederen var det presisert at også slik øving utløste rett til fritak.

Denne presiseringen er nå fjernet.

Fritaksretten gjelder også øving til skolegudstjeneste

Dette har leder for politisk avdeling i Human-Etisk Forbund, Lars-Petter Helgestad, merket konsekvensen av nå i desember.

– Vi har fått inn en god del saker, flere enn tidligere vil jeg si, fra foreldre som melder om at elever blir tatt med på øving til skolegudstjeneste uten at det blir gitt info om fritaksrett eller alternativt opplegg. Det er i strid med retningslinjene, sier han.

At det er i strid med retningslinjene, ble bekreftet av statssekretær i Kunnskapsdepartementet Rikke Høistad Sjøberg (H) den 23. november i en epost til styremedlem i Human-Etisk Forbund, Christian Lomsdalen.

– Det gjelder samme fritaksrett til øving til skolegudstjenester som ellers: Hvis elever opplever øvingen som utøvelse av en annen religion eller livssyn enn sitt eget, kan han eller hun kreve fritak, og da skal det være et alternativ, skriver Sjøberg i eposten.

Hun avviser at det er en bevisst unnlatelse eller en forglemmelse at presiseringen om fritak fra øving til gudstjeneste ble tatt ut.

– Vi vurderte veilederen opp mot spørsmål som dukker opp og der det er opplevd uklarhet og behov for veiledning, skriver hun som begrunnelse for hvorfor dette ikke lenger er nevnt i veilederen.

Statssekretæren presiserer at hvis dette skaper utfordringer og uklarheter for skoler og skoleeiere, vil departementet «ta med seg dette i det videre arbeidet».

Ber om at det blir tatt inn igjen

Helgestad mener det definitivt er behov for å presisere at det er fritaksrett fra øving til skoletjeneste, og ber om at det blir tatt inn igjen. Han presiserer at det uansett er bestemmelsene i Opplæringsloven som styrer dette.

– Det står klart i loven at man har rett på fritak fra de delene av skolens undervisning som man opplever som utøvelse av en annen religion eller livssyn. Denne retten gjelder alt som skjer i skoletida – selvsagt også øving til skolegudstjeneste, sier han.

Den gamle veilederen brukte følgende åtte ord på å presisere denne fritaksretten: «Fritak omfatter også øving til deltagelse på gudstjenester».

Lars-Petter Helgestad i Human-Etisk Forbund synes ikke statssekretær Rikke Høistad Sjøberg begrunner godt hvorfor det var nødvendig å fjerne disse åtte ordene. Han tror ikke departementet virkelig har undersøkt saken før ordene ble fjernet.

– Vi har fått meldinger om øving til skolegudstjeneste i årevis, så det er i høyeste grad behov for veiledning på dette området. Av større saker kan jeg nevne en sak fra Hordaland i 2013, der et foreldrepar klagde og fikk medhold fra Fylkesmannen på at det definitivt er fritaksrett fra øving til skolegudstjeneste, og at skolene er forpliktet til å informere om dette, sier han.

– Skolene presser vanlige folk til å stå fram som «annerledes»

Folk er redd for reaksjoner fra skolen

Helgestad er bekymret over at alt for få foreldre ønsker å uttale seg offentlig i denne typen saker, og at myndighetene derfor ikke får de tilbakemeldingene de burde ha fått.

– Vi får mange innspill i slike saker, men de fleste foreldre vegrer seg fra å stå fram offentlig. Vi får ikke videreformidle historiene deres. De vil ikke at vi skal kontakte skolen. De er redde for reaksjoner fra nærmiljøet og skolen. Spesielt er frykten stor for at en offentlig protest mot lærer og skole kan ramme barna. Ingen vil være «den vanskelige og kranglete». Da finner de seg heller i det, og skolen og myndighetene tror alt er ok, sier han.

Nettopp denne dynamikken, der skolens opplegg presser vanlige folk til å stå fram som «annerledes», er en viktig årsak til at Human-Etisk Forbund mener skolegudstjenesten bør kuttes fullstendig.

– Skolegudstjenesten bryter ned samholdet, skaper skillelinjer og konflikt. Skolen bør ikke splitte folk, men heller arrangere avslutninger som samler alle. Så får de som vil at barna deres skal få oppleve julestemning i kirken gjøre det på fritiden. Det er det rik anledning til, slår han fast.

– Hva er den mest typiske tilbakemeldingen Human-Etisk Forbund har fått denne førjulssesongen?

– Som nevnt har det vært mye om manglende fritak fra øving til skolegudstjeneste, mer enn før. På en god andreplass kommer dårlig og for sen informasjon om det alternative opplegget.

Det ser imidlertid ut til at de fleste skoler nå praktiserer fritak fra selve skolegudstjenesten, med alternativt opplegg for de som ikke deltar.

– Vi har fått inn svært få eksempler der skolen gir melding om at «alle må møte i kirken» uten info om fritaksrett og alternativt opplegg. Men det skulle bare mangle etter alle diskusjonene som har vært rundt dette, sier han.

SA NEI TIL KIRKEN – MÅTTE SE FILM OM JULEEVANGELIET I STEDET

Samme skole som sendte ut meldingene i toppbildet i denne artikkelen, viste denne filmen til elever som valgte det alternative opplegget: