Kontakt
Elevene på Humanistskolen har frihet til å styre sin egen skolehverdag. Foto: Marte Gjærde
På Humanistskolen finnes ikke KRLE-faget. Kristendom behandles som andre religioner – som en del av filosofifaget.
Aslaug Olette Klausen
Publisert: 16.03.2018 kl 07:56
Sist oppdatert: 16.03.2018 kl 08:59
– Jeg har stått i klasserommet og sagt at da kirken løsnet sitt grusomme grep på folket, blomstret de og vi fikk en ny type litteratur. Slikt synes jeg det er viktig at jeg tør å si, forteller lærer Elisabeth Lund Reppe på Humanistskolen i Oslo.
Hva, finnes det en egen humanistskole i Norge? lurer du. Ja, men den har ingen formell tilknytning til Human- Etisk Forbund. Skolen ligger på Ullevål Stadion og er den første sekulære livssynsskolen i Norge. Det skjedde ikke uten kamp, det tok over fire år fra initiativtakerne søkte første gang til søknaden ble godkjent. Mer om det seinere, for nå har skolen faktisk vært i drift i snart tre år – første kull blir ferdige med 10. klasse i løpet av våren.
Elisabeth Lund Roppe er mentor for 20 elever ved Humanistskolen, der hun underviser i fagene norsk, engelsk og mat og helse. Skolen eies av rektor Nina Fjeldheim og initiativtakerne Thomas M. Johanson, som nå er daglig leder, og Ole Martin Moen, filosof og forsker ved Universitetet i Oslo. Fri Tanke møter Reppe, Fjeldheim og Johanson på rektors kontor, som har store vinduer ut mot den lille skolens fellesområder og til vanlig en ganske åpen dør.
Klasserommet, eller forelesningsrommet som det heter her, er ikke i bruk da vi besøker skolen. En liten gruppe elever slynger seg i sofagruppen som er plassert mellom inngangsdøren og kontoret. En litt større gruppe sitter med sine respektive datamaskiner oppslått foran seg ved langbordet rundt hjørnet. Støynivået er på lav summing.
– Vi vil lage Norges beste skole. Ikke bare på et human-etisk grunnlag, men også humanistisk i bredere forstand. Målet er at elevene skal kunne leve gode liv når de går ut herfra, sier Fjeldheim.
Fokuset er derfor lagt på kritisk tenkning. Skolen ønsker å utfordre elevene til å gjøre mer enn å reprodusere kunnskap; de skal lære å ‘tenke sjæl’. Kritisk tenkning skal være en grunnleggende ferdighet i alle fag. Og dannelse er et eget fag.
– Vi har et dannelsesprosjekt. Men vi skal ikke utdanne folk til å bli humanister. Vi er jo en sekulær skole, og har elever med ulike livssyn, noe de selvsagt skal ha lov til å ha. Evolusjon og vitenskapelig metode er imidlertid noe vi underviser mye i. Det handler om å skape en forståelse for forskjellen på tro og vitenskap. Vi vektlegger også menneskerettigheter og respekten for enkeltindividet.
Det undervises i religion, men da som en del av filosofifaget. Kristendommen behandles på lik linje med øvrige religioner. Absurd, er ordet som gjentas, når det kommer til om det skulle vært en 50 prosents overvekt av kristendom, som i den offentlig skolens KRLE-fag. Kompetansemålene er imidlertid de samme, men i tillegg kommer egne mål i humanisme, filosofi og kritisk tenking. Timetallet er derfor utvidet.
Elevene ved Humanistskolen er helt vanlige ungdommer. Foto: Marte Gjærde
Det var ikke bare lett å få Humanistskolen på plass. Den første søknaden om å få starte en privat livssynsskole på et humanistisk grunnlag ble sendt i 2010. Men Utdanningsdirektoratet avslo søknaden – i flere omganger – blant annet med begrunnelsen at humanismen ikke er noen religion, noe privatskoleloven faktisk krevde. Kunnskapsdepartementet opprettholdt vedtaket etter klage, og snudde først etter at flere instanser hadde konkludert med at det var diskriminering – og etter at det hadde vært et regjeringsskifte. Den formelle godkjennelsen kom i april 2014.
Hele den lange historien finner du på Fritanke.no, som dekket saken flere ganger fra 2011 og fram til skolen ble godkjent.
Den nye praksisen har ført til flere søknader, men så langt bare én annen humanistisk skole i drift. Den ligger til gjengjeld vegg i vegg med Humanistskolen. Fjeldheim understreker at de to ikke må forveksles. Skolene likner verken i læreplan, pedagogikk, praksis eller livssyn. På Humanistskolen går det dessuten kun 60 elever, og alle befinner seg på 10. klassetrinn.
Det forklarer delvis hvorfor det er så stille. Det er ingen løping utenfor kontoret, ingen høye stemmer. Knapt noen strøm av elever i bevegelse før det nærmer seg dagens første av to fellesøkter.
– Vi har bare ett kull av gangen. Vi vil være veldig liten, for å kunne gi tett oppfølging, forteller Johanson, som tror dette er den eneste skolen i hele verden som har tatt dette valget.
Det er heller ingen klasser. Elevene er fordelt i grupper på 10, som jevnlig rullerer. Fagansvarlige lærere har alle ansvar for hele kullet, og undervisningen i den flytende timeplanen gjøres for grupper på 30 elever. Fredheim supplerer at det handler om å oppnå en kritisk masse.
– Hadde vi hatt tre trinn ville det vært et veldig uhensiktsmessig antall, med bare 20 på hvert trinn. Det blir for få. Nå er vi mange nok til at elevene kan finne noen de liker, noen de misliker, noen de har noe til felles med. Du får et mangfold. Med bare 20 elever mister du det mangfoldet. Det blir klikker, og det er ødeleggende. Det gjelder særlig på ungdomsskolen.
– Og så må vi kunne være så ærlige at vi kan erkjenne at 10. trinn ikke bidrar med så veldig mye positivt for 8. trinn. Det er ingen grunn til å tro at det er viktig for de yngste å ha de eldste å se opp til. Vi ønsker å skape et trygt og godt miljø for de elevene vi har.
Skulle skolen bli større er hun redd den mister smådriftsfordelene. I dag kjenner hun alle elevene personlig. Hun vet hvem hun skal gi frokost på morgen; hvem som ikke trenger kjeft for å komme for sent; og hvem som fortjener nettopp det. Lærerne har en mentorfunksjon, der de har 15 minutters samtale med hver enkelt av de 20 elevene de har ansvar for i løpet av uken.
– Dette har vi fra skoleforskning. Vi er ikke godkjent på alternativ pedagogikk. Men vi gjør det som funker. Vi gjør det som forskning viser at har effekt, hevder Fredheim.
Elevene som kommer fra hele Oslo- området, har derfor et reelt ansvar for egen læring, og fleksitid. Det vil si at de kan velge ganske fritt når de skal komme eller gå fra skolen utenom kjernetiden. Elevene kan også velge hvor i lokalene de vil sitte når de gjør de pålagte oppgavene sine. De må bare forholde seg til at et gitt antall timer i uken skal være skoletid. I tillegg involveres de både i vurderingen av egen innsats og av hvordan undervisningen fungerer.
– Det er klart det er litt enkelt å bli distrahert der ute, sier Jenny Skjølberg Jensen (15), som på rektors oppfordring har kommet innom kontoret, og peker ut mot sofagruppen. – Men samtidig er det enklere å samle seg om å jobbe med oppgaven når du arbeider sammen med vennene dine. Dessuten går jo lærerne rundt så det er enklere å få hjelp.
Også Christoffer Rovland (15) mener friheten gjør dem godt. Mens han trekker frem fleksitiden som den beste med hele skolen – selv om det selvsagt også kan være vanskelig å motstå fristelsen til å gå før tiden – fremhever Jensen det potensialet dette gir for å bedre selvdisiplinen. I tillegg kommer det hun synes er et godt miljø og opplevelsen av at lærerne faktisk bryr seg om dem – som personer – og deres personlige utvikling videre.
– Jeg føler at jeg får en undervisning som gjør at jeg vokser mer, sier Jensen, mens hun med armene gestikulerer denne veksten.
Et svar helt i rektors ånd, der hun forteller at de ikke så opptatt av verken nasjonale prøver, eller karakterer.
– Karakterer har stor negativ verdi for elevene, så vi vektlegger læring. For å lære noe må du gjøre en innsats. Det er ikke gitt at du får bedre karakter i matte med høyere innsats, men du får muligheten til det. Vi har tro på at innsats virker, og fokus på «growth-mindset» – det å strekke seg etter noe. Hadde det vært mulig skulle jeg bare gitt innsats-karakterer, erklærer Fjeldheim.
Det handler om menneskesyn, mener rektor og lærere, dette å lære elevene å yte på veien mot et liv de fikser, noe de også ser som sentralt i humanetikken eller humanismen. Det handler om å gi elevene egenverdi.
Johanson bruker svømming som eksempel:
– I den offentlige skolen spør man seg om man har gitt elevene de lovpålagte timene i svømming. Vi spør heller: Kan eleven svømme? Det er det som er det viktige. Og for eleven handler det om mestring.
Mye av tiden på skolen brukes til besøk fra gjesteforelesere, og elevene er også selv ofte gjester andre steder. Skolen er storforbruker av det offentlige tilbudet «Den kulturelle skolesekken », og to dager etter vårt første besøk på skolen besøker de forestillingen «Rebel» på Oslo Nye Teater, dagen etter står Teknisk museum for tur. Og da vi forlater skolen, kommer politimannen Bård Dyrdal for å snakke om rus- og narkotikaproblematikk. I begynnelsen av 2018 var en representant fra Jehovas vitner på besøk og ble utfordret av skolens ungdommer.
Noen dager seinere møter vi elevene igjen, på vei til teatret. Kontrasten mellom elevenes holdning i skolelokalene, som hadde stemningen til en middels kreativ bedrifts fellesområde, og nå er slående. Plutselig likner ungdommene en hvilken som helst gjeng keitete, småknuffende og oppstemte 10. klassinger på tur. Innestemmene ble visst lagt igjen på Ullevål, og hentes ikke frem før de er langt innenfor teaterdørene.
Plutselig likner ungdommene en hvilken som helst gjeng keitete, småknuffende og oppstemte 10. klassinger... Foto: Marte Gjærde
Tid for motvekst?