Humanistskolen antyder at Kunnskapsdepartementet har avslått søknaden deres vel vitende om at det ville være i strid med menneskerettighetene.

Humanistskolen hardt ut mot Kunnskapsdepartementet

Humanistskolen antyder at Kunnskapsdepartementet har trenert saken deres med vilje, og at departementet hele tiden har visst at et nei til Humanistskolen ville være lovstridig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.06.2013 kl 14:46

Beskyldningene kommer i et klagebrev til Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO). Humanistskolen vil gjerne at LDO vurderer om det har skjedd forsettlig eller uaktsom diskriminering. Kritikken handler om to forhold.

For det første mener de at Utdanningsdirektoratet med eller uten vilje har usynliggjort Humanistskolens livssynsgrunnlag i sitt første avslag fra april 2011. Direktoratet trekker heller fram at skolen er opptatt av «kritisk tenkning, nysgjerrighet og medmenneskelighet», hvorpå dette i neste omgang brukes til å begrunne avslaget, ettersom «dette er verdier også den offentlige skolen setter høyt».

Utdanningsdirektoratet usynliggjør dermed Humanistskolens sekulære, humanistiske livssynsgrunnlag, og benytter usynliggjøringen til å avslå søknaden, mener Humanistskolen.

Noen måneder senere, etter at skolen hadde klaget, vedgikk imidlertid Utdanningsdirektoratet at Humanistskolen baserer seg på et livssynshumanistisk grunnlag, men avslo denne gangen søknaden fordi den ikke er «religiøs» slik det står i Privatskoleloven.

– Vi kan vanskelig forestille oss at en kristen skole ville ha fått avslag på sin søknad fordi skolen, som en konsekvens av å være tuftet på et kristent livssyn, hadde nestekjærlighet og tilgivelse som sine viktigste verdier, skriver Humanistskolen.

Humanistskolen beskriver dette som en saksbehandlingsfeil og slår fast at denne feilen forsinket prosessen med flere måneder. De konstaterer også at usynliggjøringen er underlig ettersom Utdanningsdirektoratet selv, i et internt notat datert 28.10.2010, konstaterte at “Grunnlaget er sekulært, humanistisk livssyn”.

– Vi finner det oppsiktsvekkende at direktoratet et halvt år senere betrakter kritisk tenkning, nysgjerrighet og medmenneskelighet som uttømmende for skolens søknadsgrunnlag, skriver Humanistskolen.

De hevder at Utdanningsdirektoratet har utsatt dem for forsettlig og/eller uaktsom forskjellsbehandling på grunn av skolens sekulære, humanistiske livssyn, og ber LDO se nærmere på saken.

Grovt kritikkverdig

Det andre hovedpunktet i Humanistskolens kritikk, er at Kunnskapsdepartementet ikke la til grunn det de etter alle solemerker måtte ha forstått, nemlig at det å si nei til Humanistskolen er i strid med menneskerettighetene. Signalene om dette har vært så sterke at Kunnskapsdepartementet umulig kan ha gått glipp av dem, mener skolen.

– Departementet har flere ganger blitt gjort oppmerksom på at et avslag til Humanistskolen ville bryte med internasjonale konvensjoner som Norge er bundet av.

De mener derfor det er grovt kritikkverdig at KD ikke selv tok kontakt med Lovavdelingen i Justisdepartementet for å få dette bekreftet, men måtte få en henvendelse fra Likestillings- og diskrimineringsombudet før det skjedde noe, noe som forsinket prosessen med over et år. Lovavdelingen har nå konkludert i Humanistskolens favør.

Humanistskolen åpner for at departementets diskriminerende og menneskerettsstridige feilbehandling av denne saken kan skyldes menneskelig svikt, men konkluderer med at det er usannsynlig.

– Departementet har ikke oppfattet alvoret i saken, til tross for gjentatte advarsler. Et slikt saksforløp forutsetter en rekke feilvurderinger i forvaltningen. Vi finner dette usannsynlig gitt kompetansen som besittes i Kunnskapsdepartementet, heter det i brevet fra skolen.

Klar melding allerede i 2009

Det er flere grunner til at Kunnskapsdepartementet burde ha fått med seg at det å si nei til Humanistskolen ville være i strid med menneskerettighetene, mener Humanistskolen.

Lovavdelingen kom blant annet med en uttalelse til den nye Privatskoleloven i november 2009 der det slås fast at loven ikke kan brukes til å forskjellsbehandle mellom religion og livssyn (noe som ble gjort for å begrunne avslaget til Humanistskolen). Videre har det vært entydige signaler om at dette ville være i strid med menneskerettighetene, blant annet fra Human-Etisk Forbund og menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen

– Departementet burde ha forstått at vedtaket var rettsstridig, skriver Humanistforbundet.

De åpner for at Kunnskapsdepartementet med viten og vilje har lagt seg på en linje som de visste var i strid med menneskerettighetene. Eventuelt er diskrimineringen uaktsom fra departementets side.

– På bakgrunn av dette mener vi at Humanistskolen er blitt utsatt for forsettlig og/eller uaktsom forskjellsbehandling på grunn av skolens sekulære, humanistiske livssyn.

Skolen peker ellers på at barn og foresatte med et humanistisk livssyn går glipp av offentlig tilskudd på rundt 6 millioner kroner for hvert år denne saken drøyer.

Fritanke.no har vært i kontakt med Kunnskapsdepartementet for kommentar. Vi oppdaterer denne saken evt. publiserer en ny sak når denne kommer.

Les hele klagen fra Humanistskolen

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...