Kontakt
Professor Per Magne Aadnanes skiller ikke selv mellom religioner og livssyn, men mellom religiøse og sekulære livssyn. Han mener Kunnskapsdepartementets religionsdefinisjon er utilstrekkelig. Foto: Høgskulen i Volda
Humanistskolen nektes statstøtte fordi livssynet ikke inkluderer gudetro, mens kristne og muslimer får midler til sine skoler. – Vanskelig å skille mellom religion og livssyn, fastslår professor Per Magne Aadnanes. – Tvilsom tolkning, istemmer advokat Lorentz Stavrum.(25.05.2012)
Marianne L. L. Melgård
Publisert: 25.05.2012 kl 13:24
Sist oppdatert: 30.05.2012 kl 10:59
Humanistskolen får ikke statsstøtte til drift, slik kristne og muslimske privatskoler får. Avslagene fra både Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet er begrunnet med at livssynsgrunnlaget ikke er religiøst, slik det ordrett står i privatskoleloven.
Les tidligere Fri tanke-saker her, her og her.
Tidligere har både menneskerettighetsekspert Njål Høstmælingen og Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, reagert sterkt og kalt avslaget ulovlig diskriminering. Nå får de støtte av professor ved Høgskulen i Volda, Per Magne Aadnanes, og advokat med menneskerettigheter som spesialområde, Lorentz Stavrum.
– Å skille mellom religion og livssyn synes jeg er forunderlig, sier Aadnanes til Vårt Land. Professoren har livssyn som forskningsfelt.
– Et livssyn er en type oppfatning som omfatter virkelighetsforståelse, menneskesyn og etikk. Dette kan være religiøst begrunnet eller ikke, men det er samme fenomen, sier han.
I avslaget til Humanistskolen bruker Kunnskapsdepartementet språkrådets definisjon av religion, som gudsdyrkelse eller gudstro, men Aadnanes kaller denne definisjonen utilstrekkelig.
– Ordbøker må ha veldig enkle definisjoner, og i denne sammenheng er den utilstrekkelig. Advokat Lorentz Stavrum reagerer også sterkt på departementets tolkning av religionsbegrepet.
– Tolkningen er meget tvilsom. Den internasjonale forståelsen av ”religion” er helt klar på at det også omfatter ikke-religiøse livssyn. Dette er en tolkning som har ligget fast i flere tiår, sier juristen.
Stavrum sier seg enig med Humanistskolens daglige leder, Ole Martin Moen, i at staten her diskriminerer det sekulære livssyn.
Kristin Halvorsen, som leder Kunnskapsdepartementet, mottok krass kritikk i VG etter sitt utspill i debattprogrammet ”Politisk kvarter” i p2 morgenen 9. mai. Der koplet hun rosetoget etter 22. juli til Norges lave antall privatskoler. Halvorsen presiserer at dette handler om ”de lange linjers politikk i et 40-50-årsperspektiv”, og klager over at journalisten overforenkler det hun sier. Senere ønsket hun å trekke intervjuet.
Allerede i 2009 flagget SVs landsmøte at pedagogiske og religiøse alternativer til offentlig skole skal avvikles på sikt, med en ny formulering i sitt arbeidsprogram.
Human-Etisk Forbund har ikke noe formelt med skolen å gjøre, og er ingen pådriver for å etablere privatskoler på humanistisk grunnlag.
– Human-Etisk Forbund er en varm forsvarer av fellesskolen, og ønsker ikke å etablere egne livssynsbaserte skoler. Samtidig anerkjenner forbundet at retten til å etablere private livssynsbaserte skoler er en operasjonalisering av livssynsfriheten, heter det på forbundets nettsider.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.