– Staten har ikke anledning til å avslå søknaden til Humanistskolen, sier en av Norges framste ekspterter på menneskerettigheter, Njål Høstmælingen.

Menneskerettighetsekspert om avslaget til Humanistskolen:

– Ulovlig livssynsdiskriminering

Utdanningsdirektoratet har avslått Humanistskolens ønske om å starte en humanistisk privatskole fordi den ikke er ”religiøs”. – Usaklig, politisk motivert avslag, sier Njål Høstmælingen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.11.2011 kl 13:50

Fritanke.no skrev i går om Humanistskolen som søker å bli godkjent som privat livssynskole på et humanistisk grunnlag. Utdanningsdirektoratet har avslått søknaden fordi livssynsgrunnlaget ikke er "religiøst" slik det ordrett står i privatskoleloven.

– Det grunnlaget som skolen bygger på faller ikke inn under definisjonen av religiøst grunnlag som blir brukt i privatskoleloven. Skolen omtaler sitt grunnlag som sekulært, humanistisk livssyn. Direktoratet er av den oppfatning at sekularitet vil være det motsatte av religiøsitet, heter det i begrunnelsen fra Utdanningsdirektoratet.

Ikke anledning til forskjellsbehandling

Njål Høstmælingen fra International Law and Policy Institute er en av Norges ledende eksperter på menneskerettigheter og tros- og livssynsfrihet. Han er ikke i tvil om at staten må godkjenne Humanistskolen på et sekulært, humanistisk grunnlag.

– Staten har ikke anledning til å forskjellsbehandle her. Så lenge det finnes privatskoler etablert på andre livssynsgrunnlag, må Humanistskolen få samme behandling. Om livssynet er ”religiøst” eller ikke, er ikke avgjørende. I Norge er livssynshumanisme likestilt med de religiøse livssynene. Human-Etisk Forbund får for eksempel offentlig støtte på grunnlag av sitt livssyn på linje med de andre. Da må det også være adgang til å etablere privatskoler med økonomisk støtte på et livssynshumanistisk grunnlag, sier Høstmælingen.

I Norge er humanismen er likestilt andre livssyn

Han understreker at alle har adgang til å etablere privatskoler hvis de betaler selv, og at Utdanningsdirektoratet ikke kan nekte dette. I dette tilfellet er det imidlertid snakk om å få offentlig støtte til drift av skolene, og da kan staten stille flere krav. Men likevel kan man ikke forskjellsbehandle på usaklig grunnlag.

– Har staten først akseptert humanisme som et likeverdig livssyn, må denne likeverdigheten gjelde alle områder, konstaterer Høstmælingen.

– I Grunnlovens §2 nevnes uttrykkelig fri religionsutøvelse. Da denne bestemmelsen ble vedtatt, ga Stortinget klar beskjed om at dette også favner livssyn som det humanistiske.

– Men i privatskoleloven kreves det jo spesifikt et ”religiøst” grunnlag, og humanismen kan vel neppe sies å være en religion med sin avvisning av guder og vektlegging av kritisk tenkning og vitenskap. Spiller ikke det noen rolle?

– Det er riktig, og situasjonen hadde vært enda verre dersom staten tillot kristne skoler mens de nektet støtte til for eksempel muslimske. Men i det norske samfunnet er det slik at trosfrihet likestilles med livssynsfrihet. I Grunnlovens §2 nevnes uttrykkelig fri religionsutøvelse. Da denne bestemmelsen ble vedtatt, ga Stortinget klar beskjed om at dette også favner livssyn som det humanistiske, sier Høstmælingen.

– Politisk motivert avslag

Han synes det virker som om Utdanningsdirektoratets beslutning er politisk motivert.

– En så snever tolkning av begrepet "religiøst" i privatskoleloven som direktoratet her legger opp til, mener jeg strider både mot Grunnlovens paragraf 2 og mot diskrimineringsforbudet. Jeg oppfatter denne beslutningen som politisk motivert, ikke rettslig begrunnet. Religion og livssyn likestilles i mange situasjoner i Norge, for eksempel ved økonomisk støtte til organisasjonene. En annen vinkling er at privatskoleloven ikke bare gjelder religiøse alternativer, men også pedagogiske, internasjonale og idrettsmessige, noe som utvider virkefeltet for bestemmelsen, understreker han.

Høstmælingen legger til at han ikke er kompetent til å vurdere Utdanningsdirektoratets påstand om at Humanistskolens læreplan ikke er jevngod med den offentlige skolens læreplan.

– Human-Etisk Forbund er en varm forsvarer av fellesskolen, og ønsker ikke å etablere egne livssynsbaserte skoler.

HEF reagerer sterkt på avslaget

Også Human-Etisk Forbund er tydelige på at det er ulovlig diskriminering av livssyn hvis Humanistskolen ikke blir godkjent.

– Jeg reagerer sterkt på avslaget. Jeg mener loven må endres hvis departementet ikke snur i saken. Skal privatskoleloven tolkes så strengt, er den i strid med menneskerettighetene, sier generalsekretær Kristin Mile til Aftenposten.

Human-Etisk Forbund har ikke noe formelt med skolen å gjøre, og er ingen pådriver for å etablere privatskoler på humanistisk grunnlag.

– Human-Etisk Forbund er en varm forsvarer av fellesskolen, og ønsker ikke å etablere egne livssynsbaserte skoler. Samtidig anerkjenner forbundet at retten til å etablere private livssynsbaserte skoler er en operasjonalisering av livssynsfriheten, heter det på forbundets nettsider.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Liberale holdninger til bioteknologi på HEFs landskonferanse

Sjekk hva deltagerne svarte på spørsmålene.

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Stort flertall ikke-religiøse:

– Vi må endre selvbilde og innse at vi har blitt mainstream

Dobbelt så mange ikke-religiøse som religiøse, ifølge ny undersøkelse.

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

Klart for årets største humanisthappening i Oslo sentrum

– Dette er den viktigste møteplassen for Human-Etisk Forbund i år, sier generalsekretær Trond Enger.

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Høyesterett: Leger har ikke rett til å reservere seg mot å sette inn spiral

Reservasjonslegen Katarzyna Jachimowicz vant i Høyesterett i forrige uke. Men retten er klar på at dommen gjelder bare henne.

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Gulalai Ismail ble arrestert i Pakistan – har fått inndratt passet

Etter å ha vært på styremøte i IHEU i London, blant annet sammen med Kristin Mile, ble Gulalai Ismail arrestert, fratatt passet og satt på en liste over folk som ikke får lov til å reise ut.

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Humanistisk konfirmasjon fortsetter å øke

Det ble rekordpåmelding til Humanistisk konfirmasjon i år også. Nå er andelen av årskullet nesten oppe i 20 prosent.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...