«Ute på gresset ved en idyllisk fjordarm litt utenfor Tvedestrand forsøkte jeg og et titalls andre deltakere oss på noen øvelser som fikk stive sener, ledd og muskler til å knase», skriver filosof Morten Fastvold Foto: Arild Stensland

Humanisme i skredderstilling (vel, ikke helt)

Har vi en kropp, eller er vi en kropp? En leksjon i yoga kan bringe deg nærmere svaret, uten lefling med det religiøse. Det hevder i alle fall filosofen Morten Fastvold.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

På årets sankthanshelg våget jeg meg på en yoga-samling, attpå til i regi av Human-Etisk Forbund. Ute på gresset ved en idyllisk fjordarm litt utenfor Tvedestrand forsøkte jeg og et titalls andre deltakere oss på noen øvelser som fikk stive sener, ledd og muskler til å knase. Om jeg ikke helt klarte å innta noen skredderstilling, ble jeg desto mer minnet på at jeg har en kropp, og at denne kan ha godt av å mykes opp på et sinnrikt yoga-vis.

Etterpå, da jeg spankulerte rundt med uvant lealause knær og ryggvirvler, slo det meg at yoga-leksjonen hadde noe med humanisme å gjøre. Det skyldtes ikke bare at instruktøren aldri hentydet til universets krefter eller noe annet religiøst, men presenterte øvelsene nøkternt og jordnært, som et fitness-tiltak. Det skyldtes vel så mye at jeg brått hadde fått en økt kroppsbevissthet som det ble nærliggende å reflektere over.

Som jeg spurte meg selv og andre: Har vi en kropp, eller er vi en kropp? Det fremsto nå som et dyptloddende og intrikat spørsmål.

Er vårt jeg noe ikke-kroppslig?

Vanligvis sier vi at vi har en kropp, det er det vi er lært opp til å si, og vi tenker ikke mer over det. Men hvis jeg har en kropp, hvem er da dette jeg som har en kropp? Noe ikke-kroppslig? Det må det være, ut fra språkets logikk. Men da forutsettes det vel at vårt jeg er noe rent sjelelig? Faktisk ser det slik ut.

For de som tror at sjelen overlever kroppens død, enten ved at den går over i et etterliv eller inkarneres i en annen kropp, er denne språkets logikk både dekkende og uproblematisk. Tror man derimot ikke på noe liv etter døden, fremstår utsagnet «jeg har en kropp» som heller tvilsomt. Slik at man i stedet burde si − og fremfor alt tenke − at «jeg er en kropp».

Forskjellen på de to utsagnene handler om noe så dyptgripende som vår identitet. Den knytter an til spørsmålet «hvem er jeg?», nærmere bestemt: Er jeg noe annet og mer enn min kropp? Eller er det til syvende og sist ingen forskjell på det vi kaller vårt «jeg», og det vi kaller «kroppen min»?

Selv en ateist som meg selv har problemer med å svelge sistnevnte påstand. Om jeg aldri så mye finner tanken om en udødelig sjel feilaktig, finner jeg det lite plausibelt å redusere meg selv og andre til noe utelukkende kroppslig. Da oppstår en konflikt mellom fornuft og følelser som neppe bare skyldes tusen års kristen indoktrinering.

En viktig distinksjon

For meg synes det klart at min bevissthet, med alt dets tanke- og følelsesinnhold, ikke uten videre kan reduseres til noe kroppslig, materielt. Samt at dette bevissthetsinnholdet kretser rundt et jeg som fremstår som min faste og kontinuerlige identitet, uansett hvor omskiftelig dets bevissthetsinnhold er. Denne grunnleggende jeg-identiteten er av tankemessig art, den er noe immaterielt som ikke lar seg redusere til noe rent kroppslig.

Men om vi menneskers jeg-identitet og øvrige bevissthetsinnhold − det vi i dagligtalen kaller sjelsliv − er vesensforskjellig fra det kroppslige, er det ikke dermed sagt at sjelslivet eksisterer uavhengig av det kroppslige. Dette er et sentralt poeng som ofte overses. Bare hvis man tror at sjelen overlever legemet, må man forutsette at sjelen både er vesensforskjellig fra og uavhengig av det kroppslige.

Lar vi derimot dogmet om sjelens udødelighet fare, kan vi nøye oss med å si at vårt sjelsliv er noe vesensforskjellig fra vår kropp. Men at det like fullt er avhengig av vår kropp, siden det springer ut av fysiologiske prosesser i hjernen og ikke kan eksistere uavhengig av disse. Derfor dør sjelen når hjernen dør.

Jeg-dentitet rommer kroppsidentitet

Dessuten kan vi, når vi undersøker saken nærmere, neppe forstå vår jeg-identitet løsrevet fra vår kropp. Er min jeg-identitet for eksempel uberørt av at jeg er mann og ikke kvinne? jeg tror ikke det. Det at jeg biologisk sett er mann, lar seg neppe tankemessig skrelle bort fra noen enda mer fundamental jeg-kjerne. Kjønnsidentitet er en del av denne kjernen.

Det lar seg neppe heller gjøre å forstå vårt jeg som løsrevet fra den kroppen vi sanser verden med. Vi er ugjenkallelig låst til å sanse verden gjennom de øyne og ører og den munn og hud vi er utstyrt med. Samt til å sanse verden ut fra det punktet vi rent fysisk befinner oss på til enhver tid. Står vi foran et hus, ser vi huset fra én bestemt posisjon som er bestemt av vår kropp. Vel kan vi forestille oss hvordan huset ser ut fra den andre siden, men da forestiller vi oss også, helt uvilkårlig, at vi har forflyttet oss til den andre siden. Og forestillingen om å forflytte seg er uløselig knyttet til det å ha en kropp. Dette poenget er så grunnleggende og selvfølgelig at vi lett overser det, dersom vi ikke stopper opp og reflekterer over det.

En del mennesker kan utvikle en lengsel etter å fri sitt sjelsliv fra den evinnelige situerthet som kroppen utgjør. Det gjelder særlig hvis man har vedvarende kroppslige plager, noe vi alle før eller siden opplever i større eller mindre grad. En slik fåfengt lengsel etter å løsrive sjelen fra kroppen har trolig også (sammen med andre momenter) ansporet til religiøse forestillinger om en frittsvevende, kroppsuavhengig sjel helt siden steinalderen.

Kroppen må pleies!

Oppfattes sjelen som å stå i motsetning til kroppen (og ikke bare som å være forskjellig fra kroppen), oppstår lett en kroppsfiendtlighet som preger mye teologisk tenkning, ikke minst innenfor kristendommen. Da betraktes gjerne kroppen som et besværlig hylster sjelen må ta bolig i, før den overlever kroppen og kan nyte et materiefritt, evig liv.

En av middelalderens munkeordener skal i tråd med dette ha omtalt kroppen som «bror esel» − slik at når én munk spurte en annen om hvordan han hadde det, kunne denne svare at «jo, med meg går det bra, men med bror esel står det dårlig til som vanlig». Dette er ekstremforståelsen av utsagnet «jeg har en kropp», og den står humanismen fjernt.

For hvis vi mener at vi snarere er en kropp enn har en kropp, i den forstand at vår sjel ikke er uavhengig av kroppen og heller ikke overlever denne, blir det meningsløst å nedvurdere kroppen på nevnte vis. Da blir det også misforstått å hausse opp sjelslivet på bekostning av tilværelsens kroppslige sider. I stedet må vi pleie vår kropp, gjerne ved hjelp av yogaøvelser som bedrer dens fitness og øker vår kroppsbevissthet. Det bidrar til å høyne forståelsen − også den følelsesmessige og intuitive − av hva det vil si å være menneske her på Tellus, med bare ett liv i én bestemt kropp, og uten noen himmel eller helvete å ende opp i.

Da kan vi også fundere over et av menneskelivets største mysterier, som er at vi både har en kropp og en sjel som er vesensforskjellige fra hverandre, men like fullt virker intimt sammen. Hvordan er dét mulig? Det er et dennesidighetens mysterium som ikke står tilbake for noen av dem religionene varter opp med.

Nøkkelord

Siste nytt i Debatt Vis flere

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Omskjæring av guttebarn

Omskjæring av guttebarn

Arne Tumyr minner om at HEFs landsmøte ikke ønsket noe forbud mot omskjæring i 1999.

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

Hvor går grensene for religiøs tilpasning?

DEBATT: Når en ansatt i skolen ikke vil håndhilse, oppleves det som respektløst eller til og med nedverdigende i en kultur hvor slik hilsning er praksis.

En følelse av tilhørighet

En følelse av tilhørighet

HUs sommerleir er nettopp over. Iver Daaland Åse blir rørt over fellesskapet. – Folk kommer ut av store tomme skall og får nytt mot når de ser at det finnes en plass for dem, skriver han.

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

Trosopplæring har ingenting i skolen å gjøre

DEBATT: – Likebehandling må innebære at skolene ikke lenger sender alle elever til gudstjeneste 10 til 40 ganger i løpet av en skoletid og at kirken ikke lenger får fripass inn i skolen.

DEBATT: På grensen til majoritetsarroganse

Hovedstyret i Human-Etisk Forbund støtter et forslag som går hardt utover mindre livssynssamfunn, men overhode ikke rammer forbundet selv. Det lukter majoritetsarroganse, mener nestleder i Humanistisk Ungdom, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...