I slutten av februar kom nyheten om at FBI hadde arrestert den tjue år gamle texaneren Benjamin Bogard for oppbevaring av barneporno. Men det var ikke barneporno som gjorde at de først ble nysgjerrige på ham.

I lengre tid hadde Bogard postet hatefulle ting på sosiale medier. Han raljerte mot minoriteter, var glad i våpen og opptatt av rasekrig. I et videoklipp på Instagram kan man se ham snakke til kamera med en pumpehagle i hendene. Øyene er dekket av solbriller, den nederste delen av ansiktet er dekket av en maske med dødningskalletrykk. I videoen oppfordrer han til å skyte minoriteter.

«Dra ut hagla di, parkér på siden av veien, pump den dritten opp, sikt mot dem og trekk av!»

Han peker så hagla mot kamera, trekker av, med et klikk

«Den eneste retten de fortjener er blyets rett», sier Bogard og avslutter med en Hitler-hilsen.

I retten hevdet forsvarsadvokaten at dette bare var en fantasi, at Benjamin lekte «edgelord» - en person på nett som liker å tiltrekke seg oppmerksomhet og provosere folk ved å poste kontroversielle ting – og at han aldri hadde tenkt til å gjennomføre volden han snakket om.

Om han virkelig bare var en fantaserende edgelord, var fantasiene hans merkelig spesifikke. Dødningskallemasken og frasen «blyets rett», tyder tvert imot på at Bogard var medlem av Atomwaffen Division, en nynazistisk og rabiat amerikansk gruppering, som har en ubehagelig tendens til å dukke opp i media i forbindelse med drap og terror.

Ukraina

I februar publiserte Harald Klungtveit i Filter Nyheter og John Færseth her i Fri Tanke artikler om bergenseren Joachim Furholm, som dro til Ukraina for å kjempe mot russiske okkupasjonsstyrker. I et britisk intervju fra 2018 kan man høre Furholm snakke om å begå terror på norsk jord, som hevn for at norske myndigheter angivelig skal ha fått ham kastet ut av den ukrainske hæren og torturert.

I en artikkel i Bellingcat kommer det også frem at Furholm skal ha deltatt i rekrutteringsforsøk av amerikanske høyreekstremister til den beryktede Azov-bataljonen, et regiment av den ukrainske nasjonalgarden som er beryktet for å tiltrekke seg nynazister og som har blitt anklaget for å ha drevet med tortur og krigsforbrytelser.

Det er for øyeblikket uvisst hvilke amerikanere Furholm har snakket med, men i Bellingcat kommer det frem at Azov har prøvd å hente menn fra Rise Above Movement, en ekstremt voldelig slåssklubb, som blant annet rekrutterer medlemmer fra den nazistiske skinhead-organisasjonen Hammerskins Nation og gir dem kurs i kampsport.

En annen gruppe Azov har prøvd å rekruttere fra er Atomwaffen Division.

Atomwaffen (tysk for «atomvåpen») og Rise Above blir begge omtalt som del av Alt-Right-bevegelsen, de Trump-elskende, hvite nasjonalistene som for alvor ble kjent under presidentvalgkampen i 2016. Virkeligheten er mer komplisert.

Rise Above er unektelig Alt-Right. Men selv om det finnes noen overlappinger, er det riktigere å si at Atomwaffen Division er en høyreekstrem bevegelse som har vokst på siden, og stort sett uavhengig, av Alt-Right.

Atomwaffen utmerker seg også som de mest ekstreme. Der Rise Above er interesserte i kampsport og gatevold, vil Atomwaffen ha full rasekrig, terror og en fullstendig ødeleggelse av det etablerte samfunnet.

Atomwaffen er en del av et voksende nettverk av nynazister som vil se verden brenne. Det hele startet på et lite nettforum.

Iron March

I likhet med begrepet «Alt-Right», oppsto Iron March-forumet i 2008, og ble skapt av den russiske diplomatsønnen Alisher Mukhitdinov, bedre kjent i høyreekstreme kretser under navnet Alexander Slavros.

Der nynazistiske forum som det beryktede Stormfront prøver å holde en relativt respektabel tone (vi snakker veldig relativt), og de fleste Alt-Right-nettsteder i begynnelsen prøvde å unngå alt som luktet hakekors og Zyklon B, så var Iron March alt fra starten av helt klare på at de var tilhengere av nazisme og vold.

Noe som også skilte Iron March fra andre nynazistiske nettsteder, var at de omfavnet noen av de snålere ideene fra høyreekstrem idéhistorie. Det utviklet seg derfor en ganske særegen subkultur rundt forumet. Dette har gjort at Iron March har fungert som inkubator for noen av de mest ekstreme nynazistiske gruppene som opererer i USA og Europa i dag.

En infografikk fra Iron March viste hvilke grupper som oppsto på forumet: Atomwaffen Division, britiske National Action, litauske Skydas og australske Antipodean Resistance. Litt mer urovekkende blir det i kolonnen til høyre hvor man kan se listen over grupper de støttet og om de hadde medlemmer som deltok på Iron March: italienske Casa Pound, greske Gylden daggry, den ukrainske Azov-battaljonen og Den nordiske motstandsbevegelsen.

Slagordet for forumet var «Gas the kikes, race war now, 1488 boots on the ground!»

«Gass jødene, rasekrig nå, 1488 støvler på bakken!»

1488 refererer til David Lanes nynazist-mantra «14 ord» – «Vi må sikre eksistensen til vårt folk, og en fremtid for våre hvite barn» – og H, den åttende bokstaven i alfabetet. 88 står for «Heil Hitler».

Forumet var altså tungt inne i høyreekstremismen, men det som gjorde at Iron March virkelig forandret det høyreekstreme landskapet, var at de gjenoppdaget James Mason, en obskur, men fascinerende skikkelse fra den amerikanske høyreekstremismens fortid. Mason har blitt Atomwaffens ideolog og kulturelle forfar, og det gjør at de unge guttene plasserer seg i en historisk kontekst som begynner på 60-tallet.

James Mason

Allerede som 14-åring, i 1966, begynte Mason å kommunisere med The American Nazi Party, senere kalt National Socialist White People's Party (NSWPP). En organisasjon ledet av krigsveteranen George Lincoln Rockwell.

Mason ble fort aktiv og steg i gradene. Her traff han også Joseph Tomassi og William Pierce, to legendariske nynazister som begge skulle få stor betydning for bevegelsen.

Tomassi skulle få enorm innflytelse på Mason. De to lå an til å bli viktige medlemmer av organisasjonen.

Men i 1967 ble George Lincoln Rockwell skutt og drept av et nylig utkastet medlem. NSWPP ble overtatt av Matt Koehl som var adskillig mindre populær enn Rockwell. Organisasjonen begynte å smuldre og fraksjoner oppsto.

Den mest berømte av disse fraksjonene besto av dem som fulgte William Luther Pierce, som dannet National Alliance – den mest effektive og økonomisk suksessfulle nynazistgrupperingen i Vesten, fra starten i 1974 til Pierces død i 2002.

Pierce skrev blant annet den beryktede boken The Turner Diaries som har inspirert alle fra Oklahoma-bomberen Timothy McVeigh til terrororganisasjonen The Order, som på 80-tallet drepte og begikk ran for å finansiere nynazistbevegelsen.

Joseph Tomassi, derimot, flyttet til California og startet National Socialist Liberation Front, en gruppe som med tiden tiltrakk seg mange medlemmer.

Tomassi startet også bladet Siege, hvor han argumenterte for at USA sto på randen av rasekrig og at det var på tide å forberede seg på geriljakrigføring mot myndighetene. Eller «Systemet», som Tomassi pleide å kalle dem, et begrep som har blitt videreført av Mason og Atomwaffen.

«The future belongs to the few of us willing to get our hands dirty», skrev Tomassi i Siege. Men han skulle aldri rekke å skitne til hendene sine. I 1975 ble han skutt og drept av en vakt utenfor et NSWPP-kontor i El Monte, California.

Mason sto nå alene, men hadde et hode fullt av ideer. Han var dypt skuffet over nasjonalistbevegelsen og ville videreføre det revolusjonære tankegodset til Tomassi. For man trengte sterkere lut for å få noe som helst fremgang. Det var ikke noen vits i å prøve å overbevise folket om nazismens fortreffelighet. De ville aldri skjønne uansett. Det var på tide å gå under jorda og trene på geriljakrigføring mot «Systemet».

Mason gjenstartet Siege som månedlig nyhetsbrev og begynte å utvikle sine tanker om revolusjon og terror skriftlig. Snart skulle han finne en ny skikkelse som kunne hjelpe ham å utvikle sine revolusjonære ideer.

Manson

I 1977 var det åtte år siden Manson-familien begikk Tate-LaBianca-drapene. Charles Manson hadde allerede rukket å bli en slags motkulturell antihelt, godt hjulpet av aktor Vincent Bugliosis bok Helter Skelter fra 1974, den mestselgende true crime-boken gjennom tidene.

Mansons ansikt dukket opp på coveret til punkplater og han ble et slags opprørssymbol blant nihilistiske avantgardister. Men der punken og den gryende industrial-scenen så en viss kaotisk sjarm i en hippiekult som gikk amok på LSD og blodrus, så James Mason noe mer i den fengslede kultlederen.

Han ble opptatt av Helter Skelter, konseptet som Manson hadde plukket opp fra The Beatles' White Album og i sitt paranoide hode omgjorde til et scenario og en profeti om en kommende rasekrig. Charles Manson ville sparke i gang denne rasekrigen ved å begå bestialske drap i Hollywoods rikmannsstrøk, for så å legge skylden på svarte.

Dette var noe James Mason kunne interessere seg for.

Mason tok kontakt med Charles Manson tidlig på 80-tallet, og ble etter hvert en fast gjest i fengselet. Mason og Manson kom frem til at de skulle danne Universal Order, ikke så mye en organisasjon, som et konsept og en filosofi som de utviklet sammen. Utviklingen av Universal Order-filosofien ble skrevet ned og presentert i Siege.

Siege ble ingen gamechanger der og da. Snart skulle hendelsene ved Ruby Ridge og Waco blåse nytt liv i nazibevegelsen. Væpnede militser, Christian Identity-tilhengere og Oklahoma-bombingen skulle dominere amerikansk høyreekstremisme gjennom 90-tallet.

Til tross for at Masons Siege-skriverier fra tid til annen ble samlet i bokform av forskjellige utgivere, forble han en obskur skikkelse som antageligvis skulle ville glemt av historien, hadde det ikke vært for noen unge gutter gjenoppdaget Siege og begynte å dele scannede bilder fra den på Iron March-forumet.

Men Mason og Siege skulle forbli i skyggene litt til. En annen bevegelse med sinte unge gutter skulle først komme på banen og forandre alt.

Den første bølgen av Alt-Right

Da Richard Spencer fant på Alt-Right-begrepet i 2008, ble en ny form for høyreekstremisme født.

Den nye generasjonen skulle være smartere, mindre humørløse, mindre voldelige og bedre kledd enn den gamle generasjonen, som fremdeles hørte på Skrewdriver mens de drakk øl og var dysfunksjonelle i små, hakekorsdekorerte hus i grisgrendte strøk.

Ledestjernene var dannede ideologer som Francis Parker Yockey, Sam Francis, Jared Taylor, Kevin McDonald, Oswald Spengler, Aleksandr Dugin og Pat Buchanan. Og det var viktig å vise en viss avstand fra den gjengse nazi-skinhead med Doc Martens-støvler, bomberjakke og knokejern.

Det skulle være en intellektuell bevegelse, som debatterte i siviliserte former og snakket høflig og veltalende om ømme temaer som innvandring, raseforskjeller, jødemakt og antifeminisme.

Men forsiktige mennesker med innestemme starter sjeldent revolusjoner. Alt-Right-bevegelsen forble et lite, løst nettverk av bloggere og et knippe personligheter som var uglesett i akademia og politikken. De ble sittende i den radikale periferien og lite tydet på at Alt-Right-begrepet skulle leve så mye lenger.

Den andre Alt-Right-bølgen

Uavhengig av Spencer og hans krets, hadde en økende andel unge gutter sett seg lei på den klamme politiske korrektheten som kom fra nettmedier som Buzzfeed og de forskjellige nettstedene som tilhørte Gawker. «Social Justice Warriors» og «Call-Out-Culture» fremmedgjorde mange fra venstresiden de opprinnelig tilhørte.

De var vant til å bedrive edgy humor om holocaust, og kalle hverandre «fags» i online-gaming og på nettforum som 4chan. Da Gamergate sparket i gang krig mellom gamere og gaming-journalister, var den eneste som viste sympati for de mannlige nerdene en flamboyant, konservativ homse fra England med sans for provokasjon og stilige klær.

Milo Yiannopoulos fra Breitbart.com så en mulighet til å lokke disse frustrerte, unge mennene over til høyresiden, og tusenvis av unge gutter så en mulighet til delta i et opprør mot noe de anså for å være en traust og moralistisk PK-kultur.

Noe skjer når mennesker blir for vant til å leke med rasistiske uttrykk og røff humor i et lukket miljø. Virkelighetsoppfatningen kan sakte, men sikkert vrenges, til du ender opp med å dyrke ekte rasisme, uten noen form for ironi.

I lukkede ekkokammere på nettet, enten det er 4chan eller Facebook-grupper, kan man bli utsatt for så mange grenseoverskridende ideer, at noe i hjernen din gir etter og du begynner å tro på det. Et ferskt eksempel på dette er Facebook-moderatorene som plutselig tok seg selv i å stille spørsmål ved 9/11 og holocaust.

Om man villig oppsøker nettets mørkeste kroker over lengre tid, så er det slett ikke sikkert at man kommer fra det upåvirket. Og har man en stor hær av veldig unge og sinte gutter, på utkikk både etter tilhørighet og utløp for sine frustrasjoner, skal det ikke mye til for å dra dem med seg på revolusjon.

Men Richard Spencer trengte ikke å komme til dem. De kom til ham. Gamergaterne og chan-folket fant begrepet "Alt-Right" liggende ubrukt, så de tok det. Richard Spencer hadde plutselig, til sin overraskelse, blitt leder for en hær av sinte gaming-nerder med sans for transgressiv japansk porno og ondsinnede memer.

Under presidentvalgkampen i 2016 samlet de seg rundt «The God Emperor Trump», en mann de så som en bombe mot etablissementet. Donald Trump, med sine plumpe og direkte uttalelser, og føtter som aldri har truffet en salat de ikke vil danse riverdance i, ble mannen som skulle rive i stykker det politisk korrekte ordskiftet og få demokratene og identitetsvenstre til å gråte.

Men enda viktigere: han skulle fullstendig ødelegge det republikanske partiet innenfra. Republikanerne hadde utspilt sin rolle, for de lot seg, ifølge alt-rightere, diktere av venstresidens politisk korrekte tyrrani. «Cuckservatives» var en større fiende enn venstreradikalere som vil ha safe spaces og fokus på identitet.

Alt-Right godtar identitetspolitikk, for de er selv opptatt av identitetspolitikk for hvite. De kan derimot ikke tåle nykonservative krigshauker som lar seg kjøpe av «Israel-lobbyen» og pinglete republikanere som ikke tør å gå løs på temaer som rase og innvandring med den nødvendige kaldheten. Om man ikke takler «raserealisme», kan man heller ikke kalle seg selv konservativ, mener Alt-Right.

Det er også viktig å være på den riktige siden i «The JQ» - The Jewish Question - noe som for Alt-Right i første omgang betyr å innse at det vestlige samfunnet er korrumpert av jødene.

Da Trump vant kampen om presidentembedet, kunne en triumferende Richard Spencer stå på podiet og rope «Hail Trump! Hail Victory!». Noen tilhørere svarte med å reise hånden og gi Hitler-hilsen. Dette var bare en av mange blemmer som gjorde at Alt-Right aldri fikk den plass i offentligheten som Spencer så for seg.

Charlottesville

Den 11. august 2017, gikk Unite the Right-marsjen av stabelen i den vesle byen Charlottesville i Virginia. Alt-rightere, væpnede militsgrupper og tradisjonelle nynazister marsjerte gjennom byen med tiki-fakler.

For mange ble TV- og pressebildene fra Charlottesville første gang de fikk se ansiktene til den nye generasjonen høyreekstreme. Unge, rasende gutter med «fashy» frisyrer, hvite polotrøyer og khakibukser, marsjerte gjennom gatene med faklene sine og ropte slagord som gjorde at man måtte være ekstremt historieløs for å ikke skjønne at dette var ren, gammeldags nynazisme i ny innpakning.

«Blood and soil!» ropte de – en anglifisering av det nazistiske begrepet «blut und boden».

«You will not replace us!» var et annet populært slagord. Helt til noen smarte hoder blant demonstrantene fant på en variasjon: «Jews will not replace us!».

Hakekors og andre nazisymboler ble skamløst vist frem. Medlemmer av Rise Above Movement, slåssklubben fra California, startet volden den kvelden.

Heather Heyer

Volden fortsatte den andre dagen i Charlottesville. Vasillios Pistolis, et Atomwaffen-medlem som på den tiden var marinesoldat i den amerikanske hæren, banket opp transkjønnede Emily Gorcenski med et et flagg dekorert med både sørstatsmotivet og det okkulte nazisymbolet «svart sol».

Tragedien kom da nynazisten James Fields kjørte inn i en folkegruppe og drepte den 32 år gamle motdemonstranten Heather Heyer. Fields var tilknyttet Vanguard America, nok en gruppe som ble født på Iron March.

Unite the Right-marsjen ble en vekker for USA. Etter Charlottesville var det ikke lenger mulig å gjemme seg bak hundre lag med ironi og memer. Alt-Right var ikke bare en gjeng med skøyere som fordrev tiden med Holocaust-vitsing og trolling. Trollene gikk ute på gaten i sollyset, og det viste seg at folk ikke likte det de så.

For Richard Spencer og alt-righterne ødela det også for momentumet de hadde etter å ha blitt kastet inn i rampelyset da Hillary Clinton nevnte dem i en tale under valgkampen. Alt-Right hadde en følelse av å gå fra seier til seier. At de nå utgjorde det som kom til å bli den nye mainstream-konservatismen. Heather Heyers død satte bremser på de ambisjonene.

Alt-Right er ikke i nærheten av borte, og vi kan regne med å se mer av dem i fremtiden. Men etter Charlottesville kommer de til å slite med å oppnå noe mer enn å være nok en høyreekstrem bevegelse i et land som allerede har sett mange slike bevegelser komme og gå.

Kampen fortsetter

Ikke alle gruppene som var representert i Charlottesville bryr seg nevneverdig om PR - eller om å ha drap på samvittigheten. Atomwaffen Division er i stor grad helt uavhengige av Alt-Right-nettverket og har ingen planer om å vinne medias gunst over lang tid.

Iron March-reglene gjelder fremdeles: støvler på bakken. Som lederen, John Cameron Denton, sier: «Politikk er ubrukelig. Revolusjon er nødvendig.»

Geriljakrig og terrorangrep mot de jødekontrollerte myndighetene er eneste vei til målet. Alt annet er meningsløst. Etter Charlottesville steg medlemstallet i Atomwaffen Division.

Iron March-forumet hadde aldri sansen for Alt-Right og kritiserte dem ved flere anledninger. Hvorfor dille med politikk når man kan gå til krig? Med Siege som håndbok, utviklet det seg et nettverk av grupperinger som alle har gjort seg bemerket med sin iver etter å ta til våpen.

Noen konkrete hendelser skulle skyve Atomwaffen Division inn i offentlighetens søkelys, og flere har nå fått øynene opp for trusselen de representerer. Dessverre først etter fem drap.

Dobbeltdrap

Artikkelen i Bellingcat forteller om en amerikansk sekstenåring ved navn Andrew Oneschuk, som lot seg intervjue av Azovs egen podcast. Han ville lære hvordan man rekrutterer flere ungdommer til nasjonalismen. Han ville dra til Ukraina og ta del i kampene.

Ikke så lenge etterpå skal Oneschuk ha dratt til Frankrike for å verve seg i fremmedlegionen. Det varte knapt en måned, før han jugde på seg en skulderskade og dro tilbake til USA.

19. mai 2017 ble Oneschuk og hans venn Jeremy Himmelman skutt og drept i leiligheten de delte med atten år gamle Devon Arthurs og 21 år gamle Brandon Russell i Florida.

Arthurs hadde skutt dem. Russell, som var på jobb da drapene fant sted, ble senere funnet i gråtende og i sjokk på utsiden av leiligheten.

Avhøret av Devon Arthurs ble en merkelig opplevelse for de sjokkerte politimennene. Han forklarte at Oneschuk og Himmelman var medlemmer av en nynazistisk terrorgruppe ved navn Atomwaffen Division. Brandon Russell var grunnleggeren og lederen.

Arthurs hadde selv vært medlem, men konverterte så til islam, noe som gjorde at de andre guttene hadde begynt å erte ham. Det skal være grunnen til at han skjøt Oneschuk og Himmelman.

I tillegg ville han at politiet skulle vite at gruppen hadde planer om å begå terror mot atomreaktorer, kraftlinjer og synagoger. Politiet fant radioaktivt materiale, kjemikalier til sprengstoff og bombedeler i leiligheten.

Russell sitter nå i fengsel, men har fremdeles innflytelse over gruppen. I en video postet på en nå nedlagt YouTube-kanal, kan man høre Russells stemme, spilt inn over telefon fra fengselet, avvise at alle tanker om å avslutte Atomwaffens aktiviteter.

Gutten som ble funnet gråtende og hysterisk over sine døde venner vil fortsette kampen.

Nicholas Giampa

Tidlig på morgenen, 22. desember 2017, hørte Scott Fricker og hans kone Buckley Kuhn-Fricker lyder fra rommet til deres seksten år gamle datter. Da de åpnet døren, fant de 17 år gamle Nicholas Giampa.

Noen dager før hadde Scott og Buckley tvunget deres datter til å avslutte sitt forhold til Giampa. De var blitt klar over guttens radikalisering, men dråen var da de oppdaget en Twitter-profil han hadde opprettet under navnet Kevin Gallo.

Der hadde Giampa slått seg løs med hyllester til Adolf Hitler og Bashar Assad, ekstrem transfobi, det sedvanlige jødehatet, og retweets av ting postet av personligheter i den ekstreme enden av Alt-Right. Han beskyldte Donald Trump for å være en «jewish sellout».

Han postet også hyllester til James Mason og Siege. Giampa var medlem av Atomwaffen Division.

Dessverre for paret hadde Giampa kommet tungt bevæpnet. Han skjøt dem begge ned. Så rettet han våpenet mot eget hode og trakk av.

Giampa klarte å drepe foreldrene til ekskjæresten, men ikke seg selv. I 2018 kom retten frem til at den nå nitten år gamle gutten ikke er i stand til å stå for retten på grunn av hjerneskaden etter selvmordsforsøket.

Drap på homofil jøde

Blaze Bernstein var nitten år, godt likt av alle og kjent for å være et multigeni med sans for psykologi, biokjemi, poesi og gourmet-matlaging. Han var også jødisk og homofil, med en bestemor som overlevde holocaust.

Blaze studerte i Pennsylvania, men dro julen 2017 hjem på ferie til familien i Orange County, California. 10. januar 2018, åtte dager etter han ble meldt savnet, ble liket hans funnet i en grunn grav i en park i Orange County. Han var blitt knivstukket tjue ganger.

To dager senere ble Samuel Woodward, en jevnaldrende som hadde gått på samme high school som Bernstein, arrestert for drapet. Woodward hevdet at han hadde hentet Bernstein hjemme hos foreldrene. De to guttene hadde kjørt Woodwards bil til parken. Ifølge Woodward hadde Bernstein prøvd å kysse ham. Woodward hadde dyttet bort Bernstein, som så forlot bilen.

Dette var allerede en tynn forklaring, og den blir tynnere når man vet at Samuel Woodward var aktivt medlem av Atomwaffen Division.

Politiet fant store mengder homofobisk og nynazistisk materiale på Woodwards telefon, og de fant også materiale som antydet at Woodward hadde planer om å gi seg ut for å være «gay curious» og lokke med seg homofile menn, for så å latterliggjøre dem. Offerets blod ble funnet på en kniv i Woodwards bil.

Nettstedet ProPublica fikk tak på 250 000 krypterte chattemeldinger mellom Atomwaffen-medlemmer fra Discord. Et sosialt nettverk for gamere, som også er blitt populært blant diverse nynazistiske grupperinger, Alt-Right, incels og andre subkulturer, både farlige og ufarlige, som gjerne vil ha et sted hvor de kan prate i fred.

Der kan man blant annet lese hvordan Atomwaffen-medlemmene reagerer på drapet av Blaze Bernstein:

«Jeg elsker dette», skriver en av dem.

En annen hyllet Woodward som en «one man gay jew wrecking crew».

Woodward erklærte seg ikke skyldig i retten.

Order of Nine Angles

Mens Brandon Russell, lederen som overlevde massakren i Florida, sitter i fengsel, har lederrollen i Atomwaffen Division gått over til en texaner ved navn John Cameron Denton. Han er noen ganger kjent som «Vincent Snyder», men går på nettet oftest under det sjarmerende kallenavnet «Rape».

Under Russells ledelse gjorde Atomwaffen seg bemerket ved å poste rasistiske flyere på universiteter og colleger. Med Denton har gruppen tatt et dramatisk steg mot å bli en ren terrorgruppe. Jevnlig postes videoklipp hvor man kan se Atomwaffen-medlemmer på treningsleirer, såkalte «hate camps», væpnet til tennene og iført de sedvanlige dødningskallemaskene.

Det legges et kornete VHS-aktig filter over videosnuttene. For retroestetikken fra synthwave og vaporwave er stadig populært blant folk som er langt inne i nettkultur.

Blant alt-rightere og høyreekstremister finnes sågar «fashwave», hvor 80-talls-inspirert synthmusikk blandes med fascistoid estetikk og samples. De har også omfavnet futurisme, den italienske kunstretningen fra begynnelsen av forrige århundre som fremhevet teknologi, fart, vold og antifeminisme.

Denton har et nært forhold til James Mason og har vist vilje til å ta gruppen videre langs samme aggressive spor som tidligere. Men han har også klart å så splid innad i gruppen. Dette på grunn av hans bånd til Order of Nine Angles (ONA), en påstått global satanistgruppe startet i England på slutten av 60-tallet. ONA-medlemmer skal omfavne politisk ekstremisme og kriminalitet, og knuse alle samfunnstabuer. Menneskeofring er ikke utelukket.

Som om ikke Atomwaffen allerede hadde omgitt seg med nok dårlige ideer, skulle altså det okkulte også inn i læren. Dette var siste strået for en del medlemmer, som valgte å forlate gruppen. Det gjorde også at en del medlemmer av Alt-Right fnøs av dem og mente de hadde latt seg infiltrere av tåper.

Og det er vanskelig å ikke bli litt forvirret over at en såpass alvorlig gruppe skal begynne å lefle med satanisme. Atomwaffens tilknytning til ONA viderefører imidlertid deres tendens til å omfavne litt mer aparte konsepter fra nynazismens historie. For den mystiske satanistgruppen har bånd til en litt spesiell person som, i likhet med Mason, befinner seg i den eksentriske delen av den høyreekstreme bevegelsen.

David Myatt

I virkeligheten er det vrient å si nøyaktig hva ONA er, annet enn en veldig effektiv idé som ser ut til å samle nok mennesker til at den holdes oppe og har en viss innflytelse. Det man vet er at en mann som kaller seg Anton Long ble initiert i gruppen en gang tidlig på 70-tallet, for så å ta over og utforme ideologi og litteratur for dem.

Det er i dag utbredt aksept for at Anton Long er et pseudonym som skjuler den bisarre skikkelsen David Myatt. Myatt har siden 60-tallet vært en aktiv figur i forskjellige britisk høyreekstreme organisasjoner, ofte i lederroller.

Mens han fremdeles var en prominent skikkelse i nazimiljøet, skolerte Myatt seg i buddhisme, taoisme, kristendom og det okkulte. I 1998 konverterte han til islam og skiftet navn til Abdul-Aziz bin Myatt. Han tok også avstand fra nazisme, rasisme og nasjonalisme - men jødeforakten besto. Han ga sin støtte til Taliban-bevegelsen og al-Qaeda og fornektet Holocaust. Så Myatts reise fra nazisme til islamisme var egentlig ikke så lang.

I 2010 erklærte Myatt at han nå ikke lenger er muslim, og at han tar avstand fra enhver form for ekstremisme. Han har utviklet et eget livssyn, som han kaller The Numinous Way. Dette skal være en apolitisk levemåte og handler om empati. Konseptet rase skal visst ikke ha noen plass i The Numinous Way.

Ryktene svirrer dog i okkulte og høyreekstreme kretser om at Myatt slett ikke har forlatt ekstremismen.

Og nå har han en liten hær med unge menn som ivaretar arven hans.

Tempel ov Blood

John Cameron Dentons tilknytning til ONA går via Tempel ov Blood [sic!], en okkult, paramilitær organisasjon, som opprinnelig sprang ut fra en snål ekstremkommunistisk gruppe ved navn Rural People's Party (RPP).

Historien om RPP er komplisert og langt sprøere enn det som er mulig å gjengi i kort versjon her, men i en artikkel fra 2013 skildrer Nate Thayer hvordan gruppen oppsto, pleiet kontakt med det nord-koreanske regimet, og dyrket en funky cocktail av mennesker og filosofier, bestående av Røde Khmer-lederen Pol Pot, kultlederen Jim Jones, nordkoreansk Juche-ideologi, radikal hinduisme og en dæsj Christian Identity, for så å splittes i et trekantdrama.

Ut av det hele kom de to hovedpersonene i Tempel ov Blood: Joshua Caleb Sutter, tidligere medlem av den radikale Christian Identity-gruppen Aryan Nations og sønn av den rasistiske pinsepredikanten David Sutter. Og Jillian Foy, Sutters kone, som i dag står bak Martinet Press, et forlag som gir ut bøker med Order of Nine Angles-ideologi og spekulativ skjønnlitteratur.

En av disse bøkene er Iron Gates, en post-apokalyptisk skrekkroman hvor man finner groteske skildringer av voldtekt, pedofili og drap. Og ikke nødvendigvis med den hensikt å frastøte leseren.

Iron Gates har de siste årene fått samme rolle i Siege-nettverket som The Turner Diaries pleide å ha for tidligere høyreekstremister. På flere bilder kan man se Atomwaffen-medlemmer posere med boken. De har også begynt å bruke «Iron Gates now!» som slagord.

Iron Gates inneholder groteske skildringer av blant annet barnevoldtekt, og i høyreekstreme kretser er det vanlig å se med avsky på pedofili. Men i Siege-nettverket er de, til tross for at de gjerne vil drepe homoseksuelle fordi de bedriver «unaturlig sex», litt mindre nøye på ekstreme sadoseksuelle avvik.

Som tidligere nevnt så hadde Benjamin Bogard barnepornografi på mobilen sin.

James Mason selv, ble i 1994 dømt for å ha tatt nakenbilder av en femten år gammel jente, sammen med hakekorsflagg og bilder av Hitler og Goebbels. Noe som er forstyrrende på altfor mange plan.

En annen forfatter hos Martinet Press er A.A. Morain, et pseudonym for Ryan Fleming fra den britiske, Iron March-affilierte, nynazistgruppen National Action. Fleming sitter for øyeblikket i fengsel for å ha hatt sex med ei mindreårig jente.

Siege-nettverket er heller ikke fremmede for å flørte med den andre siden av hesteskoen. Et nord-koreansk flagg ble funnet i leiligheten som Russell, Arthurs, Himmelman og Oneschuk delte i Florida. Går man lenger tilbake, oppdager man at Joseph Tomassi oppkalte sin organisasjon, National Socialist Liberation Front, etter Vietnamese Liberation Front, og hentet mye inspirasjon fra venstreradikale grupper som Weather Underground.

Sonnenkrieg Division

Blant de europeiske gruppene som oppsto fra Iron March-forumet, finner man britiske National Action. NA ble berømte da det kom frem at medlemmer hadde hyllet drapet på Labour-politikeren Jo Cox, og til og med tatt sitt slagord fra noe drapsmannen Thomas Mair sa i retten:

«Death to traitors, freedom for Britain!»

Jack Coulson, et ungt medlem av NA hadde tidligere blitt arrestert for å ha truet etniske minoriteter på nettet. Politiet fant eksplosiver i huset hvor han bodde. NA-medlemmet Zack Davies prøvde også å drepe en sikh med machete, som hevn for drapet på Lee Rigby.

Hyllesten til Thomas Mair og hendelsene med Coulson og Davies gjorde at de britiske myndighetene erklærte National Action for å være en terroristorganisasjon, noe som i praksis gjorde det ulovlig å være medlem. NA ble oppløst og delte seg i flere mindre grupper Blant dem finner vi System Resistance Network, en gruppe som i en periode var allierte med Atomwaffen.

Denne alliansen tok dog slutt da Atomwaffen begynte å flørte for mye med satanismen i ONA. De som fremdeles allierte seg med Atomwaffen brøt ut og dannet Sonnenkrieg Division.

Atomwaffen og Sonnenkrieg (tysk for «solkrig») deler mer enn bare inspirasjon fra Mason og felles nettsted på (nylig nedlagte) SiegeCulture.biz. Begge opererer med samme estetikk i postere og memer.

Atomwaffen og Sonnenkrieg bruker samme grafiske designer, en kanadier som kaller seg selv Dark Foreigner. Dark Foreigner står for mesteparten av Siege-nettverkets propaganda og layouten på James Masons bøker. Han er også leder av den canadiske Atomwaffen-avleggeren Northern Order.

Som med Atomwaffen, gjorde bruken av Discord at også Sonnenkriegs hemmelige samtaler ble offentlig kjent. BBC fikk tilgangt til en Discord-server, hvor medlemmene postet propagandabilder til hverandre, blant annet bilder hvor Anders Behring Breivik blir hyllet - på dårlig norsk - og oppfordringer om at «raseblandende horer» må henges.

Plakatene har den umiskjennelige Siege-estetikken, med svart sol, blodsprut og bevæpnede gutter med dødningskallemaske.

Engelske medier bet seg spesielt merke til en poster med bilde av prins Harry, med en pistol mot hodet og påskriften: «See ya later, race traitor!». Dette etter at Harry hadde giftet seg med multietniske Meghan Markle.

Islamisme

Det er ikke bare David Myatt og Devon Arthurs som gjør at islamismespøkelset fra tid til annen dukker opp i fortellingen om Siege-nettverket. Mange Atomwaffen-medlemmer har ingen problemer med salafisme og andre former for radikal islam. Medlemmer poserer gjerne på bilder med en hevet pekefinger, slik IS-soldater ofte gjør.

Martinet Press har også gitt ut boken «The Devil's Quran», en bok som helt tydelig vil gjøre med koranen det satanbibelen til Anton LaVey gjorde med Bibelen. Både Atomwaffen og National Action har ved flere anledninger brukt begrepet «hvit jihad».

Andrew Anglin fra Daily Stormer, et nettsted som befinner seg på den ekstreme ytterkanten av Alt-Right, har også ved flere anledninger etterlyst «hvit shariah», et fenomen omtalt av Southern Poverty Law Center, så vel som BBC og Frontpagemag.

Dette demonstrerer nok først og fremst kald nihilisme og fascinasjon for brutalitet fra Siege-folka og den hardeste delen av Alt-Right, heller enn noen genuin kjærlighet for islam. Og det gjør også at de markerer avstand til den Israel-vennlige delen av den radikale høyresiden.

Etter 11. september 2001, var det kontrajihadistene som dominerte den høyreradikale delen av nettet. Man skulle støtte Israel og det var ikke måte på hvor stort hjerte man hadde for jødenes situasjon.

Men de høyreradikales kjærlighet for jøder var alltid litt som en overvektig, middelaldrende mann som tar på seg noen altfor små tights: Det kan lure noen i en kort periode, men før eller siden vil tightsen rakne og alt fettet vil renne ut. Med Alt-Right kom det gamle jødehatet tilbake for fullt.

Sympati med jøder er rett og slett ikke i vinden. Til og med Breivik gikk fra å vise en viss støtte til Israel, til å bli fullt nazi i fengselet. Og Tore Tvedt fra Vigrid viser ofte en rørende omsorg for palestinernes situasjon.

Noe som bringer oss tilbake til Joachim Furholm fra Bergen. Han har tidligere vært tilknyttet Vigrid, men om man skal dømme ut fra Furholms nye omgangskrets, er det tydelig at han har tatt et skritt videre på den høyreekstreme stien.

Masons renessanse

Den aldrende nynazisten James Nolan Mason har altså fått et nytt og ungt publikum. Atomwaffen gir ut bøkene hans, blant annet Siege, men også bøker hvor Mason deler nyere betraktninger om verden, og det kan ta bisarre former.

Han argumenterer blant annet for at både Charles Manson og Adolf Hitler er etterkommere av Jesus Kristus – og at mennesker ble skapt av romvesener. Uten at dette ser ut til å skremme bort hans unge, djeveldyrkende disipler.

Mason er strålende fornøyd med å ha gått fra historiens søppelhaug til å bli ideologisk leder for et internasjonalt nynazist-nettverk. For Siege-nettverket har nå følgere i hele verden: I Tyskland går de under navnet Atomwaffen Division Deutschland, i Nederland heter de Scrofa Division. Australia har fått Antipodean Resistance og Canada har fått Northern Order.

Det kan være lett å le av det bisarre universet som de unge guttene i Siege-nettverket har skapt seg, med sin underlige lapskaus av alle slags ekstreme ideologier og corny okkultisme. Men Atomwaffen Division og deres tilknyttede grupper har ved flere anledninger vist at de ikke har noen problemer med drap og terror.

Og man bør ikke glemme at en rekke Atomwaffen-medlemmer er blitt rekruttert rett fra den amerikanske hæren, hvor flere av dem allerede tråkket over drapsterskelen i Irak og Afhganistan.

Her i Norge, med våre erfaringer med en svartmetallscene som eskalerte til kirkebranner, drap og nazisme, har vi jo også fått erfare at det tilsynelatende meningsløse tullballet som foregår i små subkulturer, bestående av unge menn som flørter med det ekstreme, noen ganger kan gå altfor langt.

Fascist Forge, nettforumet som overtok fakkelen fra Iron March, ble nylig lagt ned. Det samme skjedde med SiegeCulture.biz. Men vi kommer til å se mer av Siege-nettverket, Atomwaffen Division og James Mason.

De er altfor godt i gang til å slutte nå.