Siden 2016 har Den Nordiske Motstandsbevegelsen vært den klart dominerende eller i hvert fall mest synlige organisasjonen på ytterste høyre i Norge og Sverige. Gjennom demonstrasjoner, marsjer og andre aksjoner har den vært sikret jevnlige oppslag i avisene.

Jeg kjenner ikke Harald S. Klungtveit godt. Derfor blir det bare en gjetning når jeg antar at Nynazister blant oss, som er Klungtveits første bok, lenge var tenkt som en bok om nettopp Den Nordiske Motstandsbevegelsen. Siden i fjor høst har imidlertid organisasjonen blitt kraftig svekket: Flere av de ledende medlemmene har forsvunnet ut, misfornøyd med en aksjonsform som ikke har lyktes i å gi dem stor oppslutning og med medlemmer som langt fra er egnet til å gjøre organisasjonen til noe man har lyst til å bli med i.

Samtidig er dette langt fra noen uaktuell bok fordi Klungtveits styrke er hvordan han klarer å gjøre historien om Den Nordiske Motstandsbevegelsen til en del av en større historie som hverken begynner eller slutter med dem. Som en som selv har fulgt organisasjonen siden den kom til Norge med noen spede klistremerke- og banneraksjoner i 2015-16, var det faktisk nytt for meg å se hvor mange direkte forbindelser som eksisterer til tidligere norsk høyreekstremisme fra 90- og 2000-tallet som FMI, Vigrid, Boot Boys, drapet på Benjamin Hermansen og russerne i tatoveringsstudioet på Holbergs plass. Særlig siden noe av DNMs «styrke» - hvis man nå kan bruke det ordet – nettopp har vært at de representerte et brudd med de kriminelt belastede og egentlig ganske hjelpeløse forgjengerne. Likevel var det fra Sverige at «rebooten» av norsk nynazisme ble importert, og også her blir vi tatt med tilbake i forhistorien i det svenske hvit makt-miljøet som DNM springer ut av.

Den Nordiske Motstandsbevegelsen har gjort et ganske annet inntrykk enn tidligere tiders «klossmajorer» når de har marsjert i gatene, uniformerte og disiplinerte med skjold, trommer og faner. Og de har da også blitt lagt merke til og tildels etterlignet langt utenfor Skandinavia og til og med Europa. Samtidig skal du ikke skrape mange millimeter i lakken før du får et helt annet bilde: En sektaktig bevegelse, med strenge regler også for privat livsførsel som står i grell kontrast til en virkelighet med voldsdommer, rus- og spillavhengighet, psykiske problemer, vanskelig oppvekst, samlivsbrudd og barnevern. Og som ikke klarer å holde seg unna pengeutpressing og annen klassisk kriminell aktivitet.

Historien brytes opp med personportretter. Noen er personlige tragedier. Andre, som den tidligere black metal-musikeren Haakon Forwald, virker mer ressurssterke med en personlig radikaliseringshistorie som inkluderer et utvekslingsopphold i USA der Klungtveit ikke kan dy seg for å trekke paralleller til hvordan islamisten Sayyib Qutb (1906-1966) også ble radikalisert i møtet med det «dekadente» Amerika.

Det kanskje morsomste i boken er fortellingen om hvordan DNM forsøkte å slå rot i småbyen Ludvika i Dalarna der de til og med forsøkte å bli valgt inn i kommunestyret og i Riksdagen. Som ofte ellers når sekter kollektivt inntar et lite og gjennomsiktig lokalsamfunn der de fremstår som svært annerledes, satte de en tid preg på livet der på alle tenkelige og utenkelige måter. Men latteren setter seg fast i halsen når man tenker på hvordan dette må ha artet seg for lokalbefolkningen, som følte seg kollektivt terrorisert av nazistenes «trygghetsvandringer», stands, nærkamptrening i gymsalen på barneskolen og marsjer som gav hjemstedet deres en medieoppmerksomhet de neppe hadde ønsket seg.

For voldsromantikk og voldsprat sitter løst i dette miljøet, sammen med fantasier om borgerkrig og terror. Fantasier har vært tilstede siden den gangen William Pierce (1933-2002) skrev terror-romanen The Turner Diaries, men som tilsynelatende bare har blitt mer og mer fremtredende. Drapsmenn forsvares, og kan til og med fungere som inspiratorer. Særlig gjelder dette den nye generasjonen som har funnet sammen på nettsteder som Iron March og 4chan.

For dette er bokens andre sterke side: Historien blir ikke bare kontekstualisert i tid, men også i rom: Internett binder verden sammen, og skandinaviske ekstremister påvirkes ikke bare av trender i utlandet men har også selv påvirkning så langt borte som i USA og New Zealand. I den forbindelse er det bare naturlig at boken slutter med drapstiltalte Philip Manshaus.

Kort sagt er dette ikke bare en bok for folk som ønsker å vite litt om dagens nynazistiske og høyreekstreme landskap. Også for dem som har fulgt miljøet en tid er dette et viktig blikk bak uniformene og marsjene.