I dag hadde noen hengt opp en støtteerklæring til ofrene fra Charlottesville ved Vaterlands bro i Oslo. Foto: Arnfinn Pettersen

Når nazistene kommer til byen

– Hvis Motstandsbevegelsen skal marsjere i gatene dine, gjør du lurt i å planlegge ut fra et ganske heftig worst case-scenario, skriver Arnfinn Pettersen.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

KOMMENTAR: Så skjedde det til slutt. Et sammenstøt mellom amerikanske alt-rightere og motdemonstranter, i Charlottesville, Virgina, endte i drap. Det ville være en betydelig overdrivelse å si at det kom som en overraskelse.

Demonstrasjoner som den i Charlottesville er hva en amerikansk facebookvenn som har fulgt alt-right-miljøet tett, og intervujet flere sentrale skikkelser, omtaler som "staged conflicts". I det legger hun at det virker som nesten alle offentlige markeringer fra miljøet er planlagt ut fra et ønske om at det skal bli motdemonstrasjoner, og at målet like mye er bråk, som et ønske om å stå opp for egne konstitusjonelle friheter.

Og i møtet med folk som ønsker bråk, er det viktig at politiet stiller mannsterkt og forberedt. Politiet i Charlottesville virket på ingen måte var forberedt på det som skjedde. Det minner dessverre en hel del om en fersk norsk sak.

I sommer marsjerte 60-70 representanter for Den Nordiske Motstandbevegelsen i Kristiansand – en marsj som opprinnelig skulle gått i Fredrikstad. De dukket opp på relativt kort varsel. Ifølge Kristiansand-politiet selv, fikk de beskjed klokken syv om morgenen. På det tidspunkt befant det seg tre hundre politifolk på Rygge, mobilisert for å håndtere den opprinnelige varslede marsjen i Fredrikstad.

Det var mer enn tid nok til å flytte disse politifolka til Kristiansand, men det lokale politiet takket nei. De valgte i stedet å håndtere marsjen med tjue politifolk, uten engang å kalle tilbake lokale folk fra ferie.

Jeg skal ikke her ta stilling til om det var riktig å la Motstandsbevegelsen marsjere, hverken i Fredrikstad eller Kristiansand. Det er en kompleks debatt, der det på den ene siden er gode prinsipielle argumenter for å la dem gjøre det, og på den andre siden er gode både prinsipielle og pragmatiske mot. Derimot virker avgjørelsen om ikke å mobilisere ytterligere politifolk for å håndtere marsjen totalt uforståelig – hvis vi ser bort fra at det var en billig løsning.

I september i fjor døde finske antirasisten Jimi Joonas Karttunen etter å ha havnet i håndgemeng med Motstandsbevgelsen i Helsinki. Selv hevder de at han var aggressiv og spyttet etter dem og at volden var selvforsvar.

På spørsmål fra Dagbladet om noe slikt kunne skjedd i Norge, svarte Haakon Forwald: "– Det er helt umulig å si. Vi er ikke en voldelig organisasjon, men ville forsvart oss selv dersom vi ble fysisk angrepet. Vi ville hatt retten på vår side."

At selvforsvar kan bli nødvendig fremkommer av Motstandsbevegelsens egen aktivisthåndbok:

"At nasjonalister kan bli overfalt av såkalte antifascister, antirasister eller rasefremmede, kan forekomme. At du da forsvarer deg med samme middel, er ikke mer enn rett og rimelig. Dessuten tillater loven at du forsvarer deg selv i nødverge. Du bør derfor alltid poengtere at du handlet i nødverge, når du forsvarer deg mot et angrep."

Marsjer som den i Kristiansand er maktdemonstrasjoner. Man marsjerer for å vise at man kan marsjere. Men som mange av Motstandsbevegelsens aksjoner rundt i Norden, har de også tydelig preg av å være "staged conflicts". Selv om konfrontasjoner med meningsmotstandere ikke er hovedmålet, er en marsj en metode som gjør muligheten for sammenstøt med meningsmotstandere stor. Det er langt vanskeligere for politiet å sikre en marsj enn det er en politisk markering på et dertil egnet sted.

Motstandsbevegelsen dyrker et aggressivt maskulinitetsideal, der målet er å fremstå som sterk, handlekraftig og med autoritet. “Vi skal utstråle styrke og ikke svakhet,” for å sitere aktivisthåndboka. Målet er klart: “Motstandsbevegelsen må gjøre seg kjent, eller beryktet, som en urokkelig og fanatisk kraft som står i diametral motsetning til det nåværende systemet. En kraft som folk kan snu seg til når rett tid er kommet.”

De skal ikke være de første til å ty til vold under aksjoner, men de skal forsvare seg hvis de blir angrepet. Skjønt det er noe uklart hvor grensen går for et “angrep”: “Viser personen seg å være svært fiendtlig innstilt, forsøk å ikke la deg provosere unødvendig. Du skal naturligvis heller ikke tillate at din og organisasjonens ære krenkes på en uakseptabel måte.”

Med tanke på hva som skjedde i Helsinki, kan det virke som de opererer med et svært bredt selvforsvarsbegrep.

Det gikk bra i Kristiansand denne gangen. Det lokale politiet gamblet på at de satt på bedre informasjon enn de militante antirasistgruppene. Det har ikke alltid vært tilfellet – militante antirasister var på vei til Kristiansand, men kom ikke frem i tide – men denne gangen slapp de unna med det. Det betyr ikke at politiet hadde kontroll.

Ifølge Filter nyheter var politiets opprinnelige plan å stanse demonstrasjonen, noe som ikke lot seg gjøre fordi demonstrantene ikke møtte opp i samlet flokk, men spredde seg ut og først samlet seg i tog rett før de skulle gå, i selve Markens gate, som var full av folk. Derfor prioriterte politiet å unngå bråk og redusere muligheten for at situasjonen kom ut av kontroll.

– Politiet var ikke klar for å takle et gateslag. Vi hadde ikke tilstrekkelig med ressurser til å kunne stanse demonstrasjonen på så kort tid, og på en slik måte at publikum ikke hadde kommet i fare for at det kunne oppstå en konflikt. Politiets primære oppgave ble å sørge for at det ikke utartet seg til voldsutøvelse, uttalte stabssjef Bård Audestad i Agder-politiet til Dagbladet.

Dette er ikke kontroll, det er krisehåndtering. Ikke dermed sagt at politiet burde nektet dem å marsjere, men det er bare å konstatere at politiet undervurderte Motstandsbevegelsens intelligens og disiplin, og ikke hadde tilstrekkelig ressurser til å gjennomføre sin egen plan.

Kanskje er det slik at vi må la nazister marsjere i våre gater i ytringsfrihetens navn. Og hvis det er slik at de kommer til å gjøre det jevnlig, som i Sverige, er vi avhengige av at politiet tar sin oppgave med å ivareta borgernes trygghet på alvor. Da må de sørge for at de har tilstrekkelig med folk på plass til å utføre den oppgaven, også hvis det dukker opp motdemonstranter innstilt på bråk.

Hvis Motstandsbevegelsen skal marsjere i gatene dine, gjør du lurt i å planlegge ut fra et ganske heftig worst case-scenario. Lærdommen fra Helsinki og Charlottesville er at et worst case-scenario er et blodbad.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...