Biolog og forskningsjournalist Erik Tunstad startet en interessant diskusjon om miljøbevegelsens mørke sider her i Fri tanke tidligere denne måneden. Tunstad ble svart av Øyvind Strømmen, forfatter og fylkestingspolitiker for Miljøpartiet De Grønne.

Både Tunstad og Strømmen er kunnskapsrike og temaet er høyaktuelt, ikke minst med tanke på debatten rundt teaterstykket Døden kommer ikke med ljå, som handler om økoterroristen Ted Kaczynski.

For hva skjer når deler av miljøbevegelsen strekker sitt tankegods så langt at de ender opp som reaksjonære og direkte menneskefiendtlige?

Jeg skal ikke gå inn i den debatten, men heller begynne fra den andre enden, og se nærmere på hva som skjer når allerede reaksjonære og menneskefiendtlige personer begynner å snuse på miljøbevegelsen.

For vi er faktisk midt i en renessanse for økofascismen – et løst begrep som har rommet mye rart opp gjennom årene, men som ser ut til å treffe tidsånden særlig godt i dag, hvor både høyreekstremisme og klimaforandringer setter sitt preg på offentligheten.

Terror

Mange møtte kanskje økofascismen første gang i forbindelse med Christchurch-terroristen Brenton Tarrant. I manifestet sitt utga han seg nemlig for å være nettopp økofascist.

For ikke så lenge siden fikk offentligheten nok en gang en liten smakebit på grønn fascisme, da tjueto år gamle Brian Issack Clyde angrep et rettsbygning i Dallas, væpnet med maskingevær. Clyde ble skutt og drept før han fikk tatt livet av noen.

På Facebook-siden hans, fant man blant annet et meme med referanse til Libertarian National Socialist Green Party (LNSGP), en nå nedlagt organisasjon som muligens var en slags komplisert spøk.

Men, spøk eller ei, det var dødelig alvor i 2005, da 16 år gamle Jeff Weise massakrerte ni mennesker, inkludert sin egen bestefar, på Red Lake-reservatet i Minnesota. Weise hadde uttrykt støtte til naziideologi på nettforumet til LNSGP.

Save the Bees

Økofascismen som dagens nynazister omfavner er definitivt ingen spøk. Som nyfrelste medlemmer av en radikal subkultur, roter de frem gamle konsepter fra høyreekstremismens historiske roteloft. Og der vil man før eller siden møte grønn filosofi.

For nazisme og fascisme har vært miljøbevisst fra starten. Nazismens Blod og jord-ideologi hadde klare innslag av naturkult. Og Nazi-Tyskland hadde også dyrevelferdslover som var langt forut for sin tid.

I dag er det derimot på nettet man finner økofascismen, og spesielt én sosial plattform ser ut til å ha flere grønne fascister enn andre.

Om man tilbringer litt tid på den høyreekstreme delen av Twitter (og hvordan skal man ellers tilbringe kveldene?), vil man fort legge merke til at en del brukere har en emoji av et tre, enten i profilnavnet sitt eller i biografien sin.

Treet ser uskyldig nok ut, men signaliserer at brukeren er tilhenger av høyreradikal dypøkologi og miljøvern. Vedkommende er også gjerne veganer, og opptatt av dyrevern.

Pine Tree Gang

Tre-emojien var først et kjennetegn for The Pine Tree Gang. De var en væpnet fløy av Northwest Front (NF), en gruppe ledet av den avdøde nynazisten Harold Covington. NF var opptatt av det som kalles The Northwest Territorial Imperative, ideen om å skape en egen stat bare for hvite mennesker i den nordvestlige delen av USA.

Her skal gode ariere nyte den storslagne naturen og drive med økologisk landbruk.

The Pine Tree Gang var altså ikke bare militante i språkbruken, de var tungt bevæpnet. Det er uvisst om selve gruppen fremdeles eksisterer, men begrepet og hashtaggen #PineTreeGang brukes nå (i diverse varianter) av så godt som alle økofascister på Twitter, uavhengig av hvor de kommer fra eller hvem de slutter seg til.

En som har fulgt denne utviklingen, er den britiske konfliktjournalisten Jake Hanrahan, som også har avdekket andre moderne nazigrupper. Allerede i fjor skrev han om Pine Tree-bevegelsen, men la kanskje litt for mye vekt på at noen av dem var inspirerte av TV-serien om den såkalte UNA-bomberen Ted Kaczynski, som da nettopp hadde dukket opp på Netflix.

For økofascismen er ikke noe nynazister har lært av Netflix. Ulike former for høyreradikalt miljø- og naturvern har ligget i tiår og ventet på at unge nazister skulle finne dem.

Tradisjonalisme

Når ekstrem misantropi og rasehat finner sammen, vil den moderne nynazist gjerne komme borti klassiske høyreradikale tenkere som Julius Evola, Corneliu Codreanu og Savitri Devi, tenkere og radikale tradisjonalister som var opptatt av europeisk naturromantikk og, i Devis tilfelle, veganisme og dyrevern.

Evola fremmet ideen om at mennesket lever i Kali Yuga, den siste, dekadente tidsalderen, som er preget av sjelløshet, mangel på identitet, overfladiskhet og grådighet.

Ifølge Evola var kampen mot moderniteten allerede tapt, og det eneste som ekte menn nå kunne gjøre var å «ri modernitetens tiger» og vente til tigeren slet seg selv ut. Deretter kunne man selv skride til verket.

Hos de moderne nynazistene betyr dette å omfavne den såkalte akselerasjonismen . I sitt manifest skriver Tarrant om denne krisemaksimerings-taktikken. Den offentlige diskursen må ødelegges gjennom å «støtte, angripe, bakvaske, radikalisere og overdrive alle samfunnskonflikter».

Dette er tankegang man også ser hos islamistiske terrorister: Målet er å skape splid og fiendtlighet mellom muslimer og vestlige. Moderate standpunkter og gråsoner står bare i veien og må fjernes. En radikal tid krever radikale menn, og da må man ta et tydelig standpunkt den ene eller den andre veien.

En annen viktig personlighet på denne ytterfløyen er briten Troy Southgate. Southgates «nasjonal-anarkisme» (ja, du leste riktig) er en syntese mellom høyreekstremisme og venstreradikalisme, som blant annet har fått hans tilhengere til å engasjere seg i dyrevernsgrupper, uten at de andre dyrevernsaktivistene – som jo ikke akkurat er økofascister – har skjønt hvem de har å gjøre med.

Militsbevegelsen

Andre inspirasjonskilder finner nynazister med en gryende interesse for økologi innenfor den høyreradikale amerikanske «drop out»-kulturen. Her befinner det seg en viltvoksende flora av militsgrupper, dommedagspreppere, survivalister og ensomme ulver som lever lengst mulig unna både myndigheter og storbyer.

Myndighetene er den store Satan – og kontrollert av «rotløse kosmpolitter», noe som stort sett er en eufemisme for jøder. Og byene er fulle av kriminalitet, raseblanding og degenerert kultur.

På landet derimot, der kan man dyrke friheten og et enkelt liv, ubesudlet av modernitetens mange feller.

Unabomberen

Og de finner inspirasjon i filosofien til Theodore Kaczynski, bedre kjent som Unabomberen.

Kaczynski, ofte omtalt som «Uncle Ted» blant økofascister, har fått en renessanse som tenker og martyr i disse dager, men han har alltid vært populær blant høyreekstreme. Ikke minst på grunn av hans syrlige analyse av den moderne venstresiden. En analyse Anders Behring Breivik klippet og limte inn i sitt manifest.

Kaczynski var en akademiker som slet med å finne sin plass. I stedet flyttet han til en enkel hytte i skogen og sendte brevbomber til universiteter og flyselskaper.

Mange økofascister ser Kaczynski som en mann som så hva som måtte gjøres – og var villig til å få jobben gjort. Hans asketiske livsstil gir ham dessuten en krigermunk-aktig aura, som appellerer til mange i miljøet.

Vikinger

Ser man litt nærmere på Pine Tree Twitter, vil man se at mange av dem er fascinert av vikinger og norrøne symboler. Spesielt ofte brukes algiz-runen, også kjent som livsrunen. Dette symbolet er ikke høyreekstremt i seg selv, men har vært brukt i flere høyreekstreme sammenhenger.

Og blant dens fremste tilhengere er vår egen Varg Vikernes.

Vikernes regnes som en helt blant Pine Tree-folket, på grunn av hans rasistiske filosofi, hans villighet til å drepe og hans tilsynelatende uendelige trang til å dele små og store tanker på nettet. Men han blir også idolisert fordi han i stor grad lever som han lærer, med et liv på landet i Frankrike hvor han har lært seg å leve uten moderne styggedom som ferdigmat, TV og vaksiner.

Vikernes er også gudfaren til NSBM – nasjonalsosialistisk black metal – en rent nazistisk undervariant av svartmetall. Sjangeren er populær blant unge nynazister som ønsker seg en mer radikal og grotesk estetikk enn det høyreekstremismens tradisjonelle skinhead- og redneck-kultur har kunnet tilby.

The Base

Mange fra Pine Tree-omlandet finner veien til The Base, som tilstreber å bli et nettverk hvor nynazister fra alle slags hold kan møte hverandre i villmarken og drive med våpen- og geriljatrening.

The Base tilhører Siege-nettverket, nynazistene som tilber boken Siege av James Mason, det samme miljøet hvor de mest radikale gruppene som opererer i dagens nynazistiske landskap har sitt opphav. Dette miljøet oppsto på nettforumet Iron March.

Og ser man nærmere på lesestoffet som lå tilgjengelig for brukerne av forumet, er det tydelig at de fra starten av skulle læres opp til å gå i retning av grønn fascisme.

Her finner man PDF-utgaver av bøkene til Julius Evola og Savitri Devi, økologiske kokebøker, håndbøker i permakultur og filosofi fra Platon til Derrida, så vel som håndbøker i kamp, eksplosiver og terror fra både den amerikanske hæren, IRA og Al-Quaeda.

James Porazzo

Mye av dagens økofascisme kan spores til Rural People’s Party (RPP), en bisarr, kommunistisk sekt med en spesiell forkjærlighet for Nord-Korea.

En av de tidligere drivkreftene i RPP var James Porazzo. Han hadde lang fartstid på ytterste høyrefløy i USA, blant annet som leder av den voldelige organisasjonen American Front, før han begynte å interessere seg mer for totalitær venstreradikalisme. Porazzo forlot etter hvert RPP, men beholdt kjærligheten for det nord-koreanske regimet, og hevder at nitti prosent av hans ideer kommer fra venstresiden.

Porazzo har skapt det han kaller «den fjerde posisjon», tungt inspirert av den russiske fascistfilosofen Aleksandr Dugin. Han driver også nettverket New Resistance, hvor han kombinerer ideer fra både venstre- og høyresiden, og blander det med Dugins filosofi. Her hylles Guevara, Chavez, Castro og Marx, sammen med høyreradikale tenkere som Dugin og Alain de Benoist.

New Resistance har fått en del følgere i Sør-Amerika, men det er Porazzos ekstremt misantropiske No Lives Matter-kampanje som først og fremst har hatt et visst gjennomslag på sosiale medier her i Vesten. No Lives Matter dyrker menneskelig massedød som miljøgevinst.

Manson

Da Porazzo forlot Rural People’s Party, dannet de to andre lederne, Joshua Caleb Sutter og hans kone Jillian Hoy, Tempel ov Blood, en utskyter av satanistsekten Order of Nine Angles. Etter hvert knyttet de bånd til Atomwaffen Division, den mest ekstreme nynazistorganisasjonen som opererer i USA i dag.

Og siden Atomwaffen allerede dyrket James Mason og hans bok Siege, var også de på vei i retning av økofascisme. For innebakt i Masons ideologi finner man tankegods fra avdøde Charlie Manson, kanskje verdens mest hatede miljøverner.

Manson skapte konseptet ATWA – Air, Trees, Water, Animals – og arbeidet fremdeles for det fra fengselet. Utenfor murene spredde følgerne hans budskapet, og ATWA lever fremdeles i dag. En stor del av organisasjonens aktiviteter består i hyggelige ting som treplanting, dyrevern og rydding av søppel i naturen.

Man lett komme til å tro at dette var en miljøorganisasjon som alle andre, i det minste helt til man ser logoen deres, som ser mistenkelig ut som et hakekors. Ja, også det faktum at de fremdeles hyller Manson, en mann som fikk følgerne sine til å begå ni bestialske drap på mennesker – for å sparke i gang en apokalyptisk rasekrig.

Norge

Flere aktive profiler i Pine Tree Twitter tilhører nordmenn. Og her i Norge har økofascismen potensial til å bli svært populær blant høyreekstremister. Vi er en nasjon tuftet på kjærlighet for naturen, og vi er også hjemlandet til dypøkologiens gudfar, filosofen Arne Næss.

Næss tok til orde for befolkningsreduksjon og var kritisk til det antroposentriske verdenssynet, hvor mennesker er mer verdt enn dyrene og miljøet rundt seg. Det er en form for filosofi som fort kan innby til mørke tanker.

Før noen beskylder meg for å brunbeise nasjonalskatten Arne Næss, la meg understreke at jeg selv er vegetarianer og sympatisk innstilt til det dypøkologiske synet på planeten. Spørsmålet om overbefolkning er også helt legitimt, og har blitt stilt flere ganger av aldeles stuerene folk.

Roy Brown, tidligere president for paraplyorganisasjonen International Humanist and Ethical Union (nå Humanists International, der Human-Etisk Forbund også er med) har i årevis hatt overbefolkning som en av sine hjertesaker.

At alt liv har verdi i seg selv, er heller ikke et spesielt fælt synspunkt. Men som mange rimelige standpunkter kan det perverteres.

Linkola

Det er fristende, om enn teit, å kalle de nye dypøkologiske nazistene for «næssister», men få av dem vil ha hørt om Arne Næss. For personen som virkelig har trukket nynazister til dypøkologien kommer fra Finland.

Pentti Linkolas far var rektor for universitetet i Helsinki, men Linkola foretrekker et enkelt liv i de finske skogene. Han er en anerkjent ornitolog og jobber hardt for å bevare hjemlandets skoger.

Linkola mener at demokratiet er en uting og at størsteparten av menneskeheten bør drepes. Og han har slett ikke noe imot å bli omtalt som økofascist.

Han dedikerte en gang en bok til de venstreradikale terroristene Andreas Baader og Ulrike Meinhof. Og han hevder at om han kunne trykke på en knapp slik at millioner av mennesker, ham selv inkludert, døde – så ville han gjort det uten å nøle.

Linkolas syn er blitt omfavnet av den nye generasjonen med økoorienterte fascister, og hans seneste bok, Can Life Prevail? , ble gitt ut på det svenske alt-right-forlaget Arktos.

De som elsker livet

Et berømt sitat fra Linkola går som følger:

«Hva skal man gjøre når et skip med hundre passasjerer kantrer og det bare finnes én livbåt? Når livbåten er full, vil de som hater livet prøve å dra flere mennesker opp i livbåten og den vil synke. De som elsker og respekterer livet vil ta skipsøksa og hugge løs på de overflødige hendene som klamrer seg til ripa.»

7. november 2007, drepte 18 år gamle Pekka-Eric Auvinen åtte mennesker på en skole i Jokela før han tok livet av seg selv. Auvinen hadde sans for Hitler og Stalin, og hadde uttalt at han gjerne ville bo i Nord-Korea. Men Auvinens største forbilde var landsmannen Pentti Linkola.

Forbildet var dog ikke imponert over terroraksjonen:

«I det lange løp hjelper det ikke å skyte noen skolekamerater,» fastslo han. «Det kreves en større massebevegelse for å få ned befolkingen.»

Virginia Abernethy

På den andre siden av Atlanterhavet er det Virginia Abernethy, professor i psykiatri og antropologi ved Vanderbilt University School of Medicine, som har gitt økofascismen et akademisk ansikt. Hun har i flere år kjempet for å redusere antallet immigranter til USA – og antallet mennesker i verden.

Man kan lett la seg lure av hennes fine titler og bestemoraktige utseende, men Abernethy er en av de mest skamløse og rabiate hvite nasjonalistene i USA.

Etter at hun gikk av med pensjon på 90-tallet, har hun vært aktiv i stadig mer ekstreme grupperinger. I dag er hun medlem av Council of Conservative Citizens, organisasjonen til rasisthøvdingen Jared Taylor, som var en viktig inspirasjonskilde for Dylann Roof, terroristen som i 2015 drepte ni svarte medlemmer av en kirke i Charleston under en gudstjeneste

Dark Mountain

Det går altså en grønn tråd gjennom den høyreekstreme historien. Dette betyr selvfølgelig ikke at alle som er opptatt av miljøet er høyreekstreme. Ei heller at alle høyreekstremister er naturvernere.

Slik det jevne medlem av De Grønne ikke har det dugg med høyreekstremisme å gjøre, finnes det rikelig med høyreekstremister som mener at menneskeskapt global oppvarming er kulturmarxistisk oppspinn.

Men i en tid hvor folk roper etter radikale løsninger på miljøproblemene, er det verdt å huske på at de radikale løsningene ligger der allerede. Linkola, Evola, Kaczynski og Manson er meme-vennlige og klare til bruk.

Men man trenger heller ikke å dra til det høyreekstreme landskapet for å finne misantropiske spekulasjoner om nødvendigheten av menneskets undergang. Vår egen sangfugl Susanne Sundfør er tilsluttet Dark Mountain, en kunstbevegelse bestående av folk som har mistet troen på miljøvern og har omfavnet undergangen.

Dark Mountain er på ingen måte høyreekstremt, og absolutt et interessant prosjekt. Men i sitt dommedagsaktige syn på den kommende kollapsen, minner de mer om tradisjonalister ute på ytterste høyrefløy som vil «ri på tigeren» og «surfe på Kali Yuga» enn de kanskje er komfortable med.

Zappffe til folket

En annen nordmann med et heller mørkt syn på mennesket, som har fått uventet innflytelse utenlands, er Arne Næss’ venn, filosofen Peter Wessel Zapffe.

De færreste amerikanere kjenner navnet Zapffe, men han er en viktig inspirasjonskilde for skrekkforfatteren Thomas Ligotti. I sakprosaboken The Conspiracy Against the Human Race argumenterer Ligotti for at menneskeheten er en stor feil fra naturens side og at det hadde vært best aldri å bli født.

Også Ligotti er en kultforfatter de færreste har hørt om, men han igjen var en viktig inspirasjonskilde for TV-serien True Detective.

I første sesong av serien leverer politimannen Rust Cohle haranger fra Zapffe, via Ligotti, om det meningsløse ved menneskets eksistens. Og slik fikk millioner av TV-seere over hele verden et innblikk i Zapffes filosofi, levert av Matthew McConaughey – en skuespiller som har høstet både Oscar og utnevnelser som verdens mest sexy mann.

Ugress

Det kan hende at disse bølgene av misantropi og økofascisme bare er en trend, et kort blaff i en bevegelse hvor unge menn prøver ut ideer og konsepter for å se hva som funker. Men med miljøvern, klimabekymring og overbefolkningspessimisme har de truffet tidsånden.

Fremtidsoptimismen fra før årtusenskiftet er blitt filleristet og kastet i grøften. Mange føler at teknologien har blitt et fengsel, og at moderniteten dreper menneskesjelen.

Med en klimakrise hengende over oss, begynner noen å mimre om forrige århundres mer ubehagelige tankeretninger – og spørre seg om det ikke var noen gode ideer der. Vi kan lage et nytt samfunn i pakt med naturen, konkluderer de. Vi må bare tøye noen grenser og luke bort litt ugress.

Og når vi begynner å tenke på andre mennesker som ugress går det fort fryktelig, fryktelig galt.