Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Skin portretterer virkelighetens Bryon Widner, spilt av Jamie Bell, og hans vei ut av nazibevegelsen.

«Skin»:

Et støvelspark av en film

Filmen «Skin» gir oss et avslørende innblikk i et nynazistisk miljø. Kan filmen hjelpe oss å forstå høyreekstremisme? Svaret er både ja og nei.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 03.12.2019 kl 11:50

Filmen Skin har nettopp truffet norske kinoer. Skin er regissert av Guy Nattiv og har Jamie Bell (best kjent i rollen som ungt dansefantom i Billy Elliot) i hovedrollen. Det er en både spennende og tankevekkende film. Jeg satt i et panel sammen med to ekstremismeforskere da filmen hadde førpremiere i Oslo, og tenkte jeg skulle skrive ned noe av det jeg sa da.

Skin lar oss møte et røft miljø av nynazistiske skinheads: «Fuck» brukes som komma, alkoholen flyter og vold er en omgangsform. Bryon er en av miljøets lederskikkelser, og med sin barkede skalle og tatovering av en enorm Tyr-rune midt i ansiktet, ser han barsk ut selv etter miljøets standard.

På et av miljøets møter treffer han Julie. Hun har tre døtre som skal underholde med kassegitar og fiolin. Julies minstedatter finner tonen med Bryons elskede rottweiler Boss, og Julie finner tonen med Bryon. Romansen som oppstår får Bryon til å spørre seg hva han vil med livet sitt. Skal han slå følge med Julie, som er på vei ut av nazismen?

Mest virkelighet

Skin er mest virkelighet, med noen fiksjonsgrep. Sistnevnte er kanskje gjort for å få miljøet Bryon er i til å bli som et mikrokosmos av amerikansk nynazisme. Julie later til å ha fått likhetstrekk med April Gaede, som ble hele verdens nazistiske showbiz-mamma da hun fikk sine purunge døtre til å spille nazirock-låter under navnet Prussian Blue.

Lederen Fred virker inspirert av Tom Metzger, grunnleggeren av White Aryan Resistance. Metzger var den første amerikanske nazilederen som så skinheads som potensielle stormtropper. Jovisst fulgte det med mye fyll og rare klær og frisyrer, men snauskallene var også unge og sprøytet nytt blod inn en forgubbet bevegelse.

En annen viktig figur i filmen er Daryle Lamont Jenkins, en svart antifascist som har gjort det til sitt livsprosjekt å overvåke og motarbeide nynazister (dokumentarfilmen Alt-Right: Age of Rage gir et godt innblikk i virksomheten hans). Men igjen har han også fått noen fiksjonstillegg.

Mens Bryon, filmens hovedperson spilt av Jamie Bell, er basert på virkelighetens Bryon Widner, som tidligere har vært hovedperson i dokumentaren Erasing Hate.

Lite nytt

Det er lite som er nytt med Skin. Denne filmen er laget mange ganger før: Historien om den rotløse eller søkende unge gutten som blir rekruttert av skinheads og/eller nynazister, men opplever så mye vold og hat at han ikke orker mer og derfor prøver å bryte med miljøet. Fra den norske TV-filmen Blindgjenger til American History X tror jeg at jeg har sett dem alle sammen.

Nettopp derfor føler jeg meg noenlunde trygg når jeg sier at Skin er blant de beste eksemplene i genren.

Filmen har også en verdi utover å være en spennende og godt fortalt historie. For Skin skildrer ideologien, mentaliteten og arbeidsmetodene i et nazistisk skinheadmiljø på en troverdig måte.

Det kanskje beste med Skin er skildringen av den hjemløse rømlingen Gavin. Bryon og Fred plukker Gavin opp under en bru der han bor sammen med en gjeng forkomne tenåringer. Gavin er et ledd bytte for to drevne ververe, og plutselig har han ikke bare mat i magen og tak over hodet, men en familie og en Sak å kjempe for.

Mang en nazi-avhopper har fortalt om hvordan de bevisst så etter ungdommene som satt alene, de som ikke passet inn. Som så plutselig gikk fra å være en sosialt utstøtt einstøing til å få en rolle og en telefon som ringte hele tiden, og som ble invitert på fester og konserter.

Slik var det med Bryon Widner også, som ble nynazist da han var 14.

Null romantisering

Mens naziskinheadfilmklassikere som Romper Stomper og American History X har ting som kan virke tiltrekkende, som kul musikk, klær og kameratskap, er Skin rent avskrekkende. Her er det ikke fnugg av romantisering eller estetisering. Volden er frastøtende, mange av menneskene vi møter også.

Skin viser tydelig at kameratskapet ikke nødvendigvis er slik det fremstilles i slagordene og sangene. Pratet om arisk enhet er et ferniss over intern maktkamp, kjekling og slåssing.

Særlig guffen er undertonen av seksuelt misbruk når nazigruppens matriark Shareen (bedre kjent som «Ma») barberer den nyrekrutterte Gavin på hodet mens hun kjærtegner ham, ikke minst fordi den også er så ekte. Bak slagordene om sunn seksualmoral og tradisjonelle familier er det mang en nynazistleder som har sett på sine disipler som et harem.

Samtidig er filmen ikke helt svart-hvitt heller. Bryons forsøk på å rettferdiggjøre seg selv overfor Julie er hjerteskjærende. «Jeg vet det ikke er normalt», sier han unnskyldende om sin nazisitiske «familie», «men det er dette jeg har».

Dette med å prøve å se menneskeligheten til miljøet gjør at Skin føles mindre sjablongpreget, mindre som en moralfabel, enn en del andre bidrag til genren. Det er en bra ting.

En advarsel

Slik en vellykket krigsfilm gjerne også er en antikrigsfilm, er en god film om nynazisme gjerne også en antifascistisk film.

Mange er (med rette) opptatt av volden høyreekstreme utøver mot meningsmotstandere, minoriteter eller bare tilfeldige forbipasserende. Mindre oppmerksomhet får volden innad i miljøene. Noe av faren ved å bli med i et voldsdyrkende høyreekstremt miljø er ikke bare volden du kan ende opp med å utøve selv, men volden du kan bli utsatt for – gjerne fra en av dine «kamerater».

Slik sett er Skin en film som nådeløst avkler nynazismens selvbilde. Det hele minner mer om en kriminell gategjeng enn en politisk gruppering. Det gjør at det er lett å tro at den vil ha effekt på ungdom som er tiltrukket av disse miljøene.

Overføringsverdien til lukkede religiøse miljøer, populært kalt «sekter» er også til stede. Ikke bare kan politiske miljøer så absolutt utvikle sektlignende trekk, nazismen er også en så komplett verdensanskuelse at kan fungere som et livssyn i seg selv.

En ny nazisme

Selv om Skin er en veldig god og troverdig skildring av det nynazistmiljøet Bryon Widner var del av, så brøt han med nazismen i 2006. Det betyr at det er en forgangen tid vi ser. Det er også en av farene ved filmen.

Miljøet vi møter i filmen er slik nordmenn gjerne ser for seg nynazister: Barberte skaller, store støvler, tatoveringer og bomberjakker. Et miljø av alkoholiserte utskudd med dårlig impulskontroll.

Dette er selvfølgelig høyreekstremister klar over. Derfor har nazister verden over mer og mer distansert seg fra dette imaget. Dagens nynazister har gjerne byttet ut tunge støvler med joggesko fra New Balance (N-logoen får symbolisere «nasjonalist») og bomberjakker med Stone Island-parkaser. Eller de forlater gatestilen helt og drar på seg tweedjakke og slips.

Og det fungerer. Hvilken avis hadde ikke oppslag om alt-right-lederen Richard Spencer der journalisten nærmest dånet over Spencers klassiske herregarderobe?

En annen ting er hvem som rekrutteres. Joda, det skorter ikke på forkomne eksistenser som finner et hjem i nazistiske miljøer, men de er ikke lenger den typen skoletapere fra ødelagte hjem vi har vært vant til å tenke på. Dagens høyreekstremister kan like godt ha universitetsutdannelse.

Skinheadkultur

En tredje innvending er at filmen bygger opp under stereotypien om at skinheads nødvendigvis er nazister. Dette er svært langt fra sannheten: Skinhead er en klesstil og en subkultur, ikke en politikk. Skinhead oppsto da engelske arbeiderklasseungdommer tok til seg stilen og musikken (reggae!) til karibiske innvandrere. På åttitallet utviklet det seg så et høyreekstremt skinheadmiljø, som dagens politiske organisasjoner på ytre høyre gjerne distanserer seg fra og som derfor nærmest er utrydningstruet mange steder.

Så når du ser skinheads i dag, i for eksempel Stockholm (byen er full av skins) er det langt mer sannsynlig at de er inspirert av den klassiske skinheadkulturen og verken er nazister eller rasister.

At man bør ha dette i mente når man ser Skin er dog ikke noen anklage mot filmen. Skin er både en spennende film og et bra bidrag til en bedre forståelse av ekstreme miljøer.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...