Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Humanist-redaktør Didrik Søderlind mener at det Ingen liker å bli lurt-kampanjen advarte mot er i ferd med å skje. Han ber derfor om at man tenker nytt om forskningsformidling.
 Foto: Arnfinn Pettersen

Humanist-redaktør Didrik Søderlind mener at det Ingen liker å bli lurt-kampanjen advarte mot er i ferd med å skje. Han ber derfor om at man tenker nytt om forskningsformidling. Foto: Arnfinn Pettersen

– Snakk til følelsene

Humanistredaktør mener det må tenkes nytt om forskningformidling

Redaktør Didrik Søderlind i Humanist tror anti-vaksinebevegelsen har vokst fordi man har overvurdert hvor rasjonelt mennesket er. Hør ham i debatt under Forskningsdagene onsdag.

Publisert:

Sist oppdatert: 16.09.2014 kl 13:46

Onsdag 17. september åpner de nasjonale Forskningsdagene med debatt på Munchmuseet i Oslo. Temaet for debatten er: Hvorfor når ikke det vitenskapelige miljøet ut med kunnskap, kritisk tenkning og helseråd som er dokumentert?

Debatten kan følges her.

Bakgrunnen for emnevalget er at hele 40 prosent av befolkningen nå ikke vil følge myndighetenes råd om influensavaksine og alternativbevegelsen har aldri stått sterkere.

Ingen liker å bli lurt

I panelet sitter blant annet rådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør for tidsskriftet Humanist, Didrik Søderlind. Han er invitert etter å ha skrevet om og argumentert mot anti-vaksinebevegelsen.

– Ingen liker å bli lurt-kampanjen gjorde at Human-Etisk Forbund markerte seg mot den type konspirasjonstenkning som er veldig sterk i vaksinemotstandermiljøet. I årene som har gått siden vi startet kampanjen ser vi jo at en del av det vi advarte mot den gang har gått hen og blitt mye større og har spredt seg veldig.

Søderlind viser til at man allerede ser konsekvensene av anti-vaksinebevegelsens innflytelse når sykdommer man trodde var utryddet nå er på vei tilbake. Blant annet er det flere store utbrudd av meslinger i USA, og i Europa har det vært utbrudd av polio.

– Hva er årsaken til denne fremveksten?

– Vi kan si det sånn at vaksinene har blitt sin egen verste fiende. De virker for godt. Vi vet ikke lenger hvor fæle mange av disse sykdommene er. I tillegg lever vi i et samfunn der det er mindre farlig å bli syk, mens i fattige land tar disse sykdommene liv.

Vaksinemotstanderne bruker argumenter som høres tilforlatelige ut. I tillegg er det mange som er redde for vaksiner av stort sett irrasjonelle grunner. I vår del av verden handler det mye om helsehysteri der vaksiner anses som unaturlige, mens i andre deler av verden kan de anses som et iscenesatt forgiftningsprosjekt. Litt av den samme retorikken har du her også.

Overvurderer det rasjonelle mennesket

Vaksinemotstanden fikk sitt store gjennombrudd med den nå meget diskrediterte forskeren Wakefields autismestudier. Disse studiene er for lengst tilbakevist. Men til tross for at forskningen var skandaløst dårlig og uetisk, lever den videre på folkemunne.

– Hvordan møter man disse tilforlatelige argumentene?

– Det jeg tror man har gjort feil er at man har overvurdert hvor rasjonelle mennesket er. Man har overvurdert menneskets evne og kanskje vilje til å tro på fakta. Mennesket er både følelse og rasjonalitet.

– Jeg tror at de man må forsøke å nå er de som ikke vet hvem de skal høre på. De som er på «konspirasjonskjøret» kan du ikke overbevise. Men vi må argumentere mer følelsesmessig. Si at det gjelder ditt barn. Det nytter ikke bare å komme med tall, alltid.

Årets Forskningsdager har kommunikasjon som overordnet tema. Er det du beskriver her relatert til dette?

– En del folk som jobber i realfag er vant til å tilegne seg og behandle informasjon på en bestemt måte, og så gjør de en feil når de tror at andre også forholder seg til verden på den måten. Det gjør vi ikke.

Glemmer solidaritet

Søderlind mener for øvrig at den solidariske siden av vaksinasjon er underkommunisert ut i offentligheten. I tillegg tror han at anti-vaksinemiljøet og konspirasjonsteorier har fått vokse, og da særlig på internett, fordi media ikke har tatt dem alvorlig nok.

– Det er full krise. Mediene har ikke vært kritiske, selv om Dagbladet gjorde en fin innsats da vaksineaksjonen startet. De avslørte at en av initiativtakerne selv promoterte sølvvann som skulle hjelpe mot alt. Så det har vært noen øyeblikk. Men denne typen alternativt vissvass har i altfor stor grad fått skli gjennom i offentligheten.

Nyreligiøst kosthold

I Vesten har vaksinemotstanden, i tillegg til å ha sterke bånd til konspirasjons- og alternativmiljøer, også vært knyttet til nærmest religiøse koblinger mellom mat og helse. Søderlind viser blant annet til en Ytring fra Pernille Adine Nordby med tittelen Fra kirkebenk til kjøkkenbenk, som viser at kostholdsfokus kan være i ferd med å ta nyreligiøse former. Ytringen er for øvrig en kommentar til første episode av NRK-serien Folkeopplysningen.

– Alle nordmenn er på en eller annen tullete diett nå. Det er ganske lite vett i mye av det. Dette er som religion på sitt verste.

– Hva håper du at kommer ut av onsdagens debatt?

– Jeg håper man kommer opp med noen mer konstruktive måter å bekjempe uvesenet på. Dette er farlig. Det står bokstavelig talt om liv. De folkene må marginaliseres og spilles ut over sidelinja.

Vær velkommen til å delta i debatt på Fritanke.no. Vi ønsker en saklig og begrunnet debatt. Skarp kritikk må gjerne fremmes, men vi forventer at debattanter overholder alminnelig folkeskikk og norsk lov. Kommentarer som bryter med dette, kan bli slettet uten varsel eller begrunnelse. Fri tanke forbeholder seg retten til å svarteliste brukere ved spamming, personangrep, usaklige kommentarer og lignende.

Vi forbeholder oss retten til å sitere kommentarer fra Fritanke.no i Fri tankes papirutgave.

blog comments powered by Disqus