Kontakt
Siden november 2020 er det arrangert demonstrasjoner mot koronatiltakene på Eidsvoll plass foran Stortinget i Oslo. Foto: NTB
Hvorfor samles såpass ulike miljøer hver uke for å demonstrere mot koronatiltak? Og hva er det de er så redde for? Forfatter og journalist John Færseth har overvært demonstrasjonene.
John Færseth
(frilansjournalist og forfatter)
Publisert: 17.02.2021 kl 14:30
Sist oppdatert: 17.02.2021 kl 16:57
John Færseth er frilansjournalist og forfatter.
Arrangør er Facebook-gruppen «Røde luer – frihet uten frykt». Og røde luer er det mange av. Folk kommer i alle aldre, fra pensjonister til unge hippier med islender og dreadlocks. Noen har til og med tatt med seg barn, som sitter i barnevogn eller stabber storøyde rundt blant folkemengden. Ingen har på seg munnbind. Skjønt «ingen»: En kvinne har i det minste vært kreativ med saksen, og gjort munnbindet sitt om til en øyenmaske av den typen superhelter bruker. Appeller avløses av musikk fra den venstreradikale visesangeren Martin Aakervik. Han fremfører blant annet brokker av 4 Non Blondes’ hit «What’s Up» – en sang om angsten over å ikke ane hva som foregår.
Røde toppluer er blitt et symbol for mange av demonstrantene. Røde luer symboliserte frihet og motstand både under den franske revolusjon og gjennom bruk av nisseluer som protest mot okkupasjonsmakten i Norge under andre verdenskrig. Foto: John Færseth
Bortsett fra noen politifolk, som står og hutrer oppe på Løvebakken og rundt plassen, ser jeg ut til å være den eneste som er her for å observere. Løvene, som i sin tid ble hugget av to straffanger på Akershus Festning, navnet på plassen og Stortingsbygningen er alle sammen symboltunge omgivelser. Påståtte brudd på Grunnloven har vært et gjennomgangstema i demonstrasjonene. Og mens de norske demonstrantene er fredelige nok, endte en tilsvarende demonstrasjon i Tyskland i august med at demonstrantene forsøkte å ta seg inn Forbundsdagsbygningen i Berlin.
Selv Frimurerlosjen på den andre siden av gaten kan sies å ha sin symbolikk: Om ikke lenge skal den norske Qanon-tilhengeren og vaksinemotstanderen Are Hegrand holde appell, om hvordan myndighetenes overgrep henger sammen med dagens pengesystem. Alt sammen igjen tett forbundet med den katolske kirken, som ifølge Hegrand «holder til rett der borte». Formodentlig sikter han til losjen.
I Norge har det foreløpig ikke vært tilløp til hendelser som i Tyskland, selv om nesten hver demonstrasjon er krydret med oppfordringer til å reise seg opp og gjøre motstand. For det er jo ikke lite som står på spill. Politikere, legemiddelindustri og media bruker frykt for å lure oss til å gå med på både innskrenkinger av frihet og store endringer i samfunn og økonomi.
Det er for eksempel ikke mange uker siden den tidligere AKP-lederen Pål Steigan – nå redaktør for nettstedet Steigan.no – anklaget det «ulovlige» «Solberg-regimet» for brudd på både Grunnloven og menneskerettighetene, og sammenlignet norske myndigheter med både Hitler og Mussolini. Eller kanskje er de verre enn som så for Steigan akkurat nå. I hvert fall minnet han tilhørerne om at selv ikke Mussolini nektet folk å møtes hjemme.
Hvis myndighetene oppfører seg som en okkupasjonsmakt, blir nødvendigvis demonstrantene motstandsfolk – noe Pål Steigan heller ikke unnlot å påpeke i talen sin. Og som motstandsbevegelser flest samler de elementer som ellers aldri ville ønsket å bli sett sammen. I Tyskland har alternativbehandlere stått skulder ved skulder med den høyreekstreme Reichsbürger-bevegelsen. Og i Norge samler demonstrasjonene i tillegg til folk som er lei av lockdown også vaksinemotstandere, alternativmedisinere og medlemmer av de høyreekstreme organisasjonene Stopp Islamiseringen Av Norge (SIAN), Alliansen og Den Nordiske Motstandsbevegelsen.
Jeg får, om ikke olme, så i hvert fall mistenksomme blikk når jeg forsøker å ta bilder av noen av parolene, som inkluderer «Masks don’t work», «TV is not science – defund MSM media» og «Stopp pandemibløffen». Og det er kanskje forståelig fra de oppmøttes perspektiv. På grunn av det høyreekstreme nærværet, har politiet flere ganger måttet bortvise medlemmer av det venstreradikale – og voldelige – nettverket Antifascistisk Aksjon (AFA).
AFA er ikke de eneste som har et øye ute mot det som skjer foran Stortinget: Kort før jeg ankommer, har politiet innbrakt folk fra den ytterliggående marxistiske gruppen Tjen Folket, som har angrepet Alliansen-lederen Hans Jørgen Lysglimt Johansen. Den PR-bevisste Lysglimt (som har kommet fra hendelsen uten men) koser seg tydelig, der han blir intervjuet av en TV-reporter.
Slik henger «The Plannedemic» sammen, ifølge den høyrevridde, amerikanske tegneren Ben Garrison, som en eldre kvinne har omgjort til plakat i anledning demonstrasjonen. Foto: John Færseth
– Hvorfor går du med munnbind? Det går jo ikke an å se ansiktet ditt, sier en annen kvinne i et irettesettende tonefall som til et frekt barn, før hun gir meg en brosjyre om koronavaksiner, utgitt av Foreningen For Fritt Vaksinevalg. For som så mye annen informasjon, er også munnbind fryktpropaganda: Koronaviruset tar ikke flere liv enn en vanlig influensa, samtidig som helsemyndighetene har sørget for at selv dødsfall i trafikken blir registrert som koronarelaterte hvis den forulykkede var smittet da hun satte seg i bilen. Og det finnes uansett bedre alternativer enn vaksiner, fortsetter hun, nå i en mye blidere tone. Ikke minst vitaminer og ulike naturpreparater. Så hvorfor skal vi da la oss skremme av politikere og skolemedisin?
Er det noe som forener dem som tar til motmæle mot koronatiltak, er det akkurat disse to ordene: «Skremme oss». To ord som selv er et uttrykk for en voksende frykt: Frykt for at vi skal skremmes til å godta vidtgående samfunnsendringer, og til å ta potensielt farlige vaksiner.
Frykt har alltid vært en sentral drivkraft i konspirasjonstenkning. Frykt for at barna våre skal bli stjålet av jøder og brukt i blodsritualer. Frykt for kommunistisk infiltrasjon på universitetene, og i underholdningsbransjen. Frykt for konsekvensene av innvandring. Og – mest av alt – fryktfor at den virkelige makten ikke ligger hos de folkevalgte, men hos noen andre. Noen andre som ikke vil oss vel.
Det er to typer frykt som går igjen her.
Det ene er frykten for at tiltakene som skal begrense smitte, vil endre samfunnet vårt varig i autoritær retning, eventuelt at nettopp dette er planen.
Det andre er frykten for at vaksinene som skal bekjempe pandemien, kan vise seg langt farligere enn sykdommen. Kanskje til og med forandre selve arvestoffet vårt.
Sammen tegner de et bilde av en dystopisk fremtid, der ingen lenger kan reservere seg mot vaksiner, mens en totalitær, global elite tar kontroll over verdens ressurser.
Langt på vei går det an å forstå denne frykten.
Selv om vaksiner har eksistert i over to hundre år, er det noe unaturlig i det å få sprøytet fremmedlegemer inn i kroppen. Det mest private vi har – kroppen vår – blir invadert og «skjendet». Det utfordrer alle våre instinktive og tillærte forestillinger personlig autonomi og om rent og urent. Særlig når de samme fremmedlegemene som ellers forårsaker sykdom, blir sprøytet inn i en frisk kropp.
Mange foreldre har nok også følt et stikk selv, når de har sett barna sine skrike av smerte, som de blir påført med vitende og vilje av sykepleiere. Og man trenger ikke å være konspirasjonsteoretiker for å føle ubehag over det overvåkingssamfunnet som langt på vei alt er en realitet, slik Edward Snowdens avsløringer viste for noen år siden. Selv om det er et godt stykke til å hevde at vaksinenektere skal sperres inne i konsentrasjonsleirer, slik nettstedet 21st Century Wire nylig gjorde.
Filmen Plandemic, som Garrisons tegning må antas å referere til, har blitt sett av flere millioner det siste året. Dette til tross for at den flere ganger har blitt fjernet fra Youtube og Facebook, og i tillegg bare består av et tjue minutter langt intervju med den tidligere forskeren, nå aktivist, Judy Milkovits. I filmen hevder Milkovits både at koronaviruset er skapt i et laboratorium og at det er mer eller mindre ufarlig. Og vaksinene som likevel rulles ut, og som er et resultat av samrøret mellom helsemyndigheter og den griske legemiddelindustrien, vil ta livet av mange millioner mennesker.
Som et ekko av hva jeg tenker, begynner en kvinnelig appellant å snakke om hvordan politikerne på Stortinget bruker frykt til å kontrollere oss. Til å få oss til å godta både vaksiner og en fullstendig omlegging av økonomien – «The Great Reset». En FN-plan som vil ødelegge norsk natur og landbruk, ta fra oss parkeringsplasser og suge opp selve «livets gass», Co2, fra atmosfæren og lagre den på havbunnen. Men vi må ikke la oss skremme med løgner om koronavirus og menneskeskapte klimaendringer. I stedet må vi fokusere på kjærlighet, insisterer hun. Og ber alle om å gi hverandre en klem.
Det er fristende å ty til en allegori inspirert av Judy Milkovits’ påstand om at koronaviruset er skapt i et laboratorium. For koronaviruset har skapt en petriskål for dyrking av konspirasjonsteorier.
De fleste av oss har i snart et år levd i en «unntakstilstand», preget av isolasjon og frykt. Frykt for at vi selv eller våre nærmeste skal bli syke, for å miste jobben og for økonomien og fremtiden vår. Stress over alt vi ikke får gjort. Til sammen har dette gjort mange av oss irritable, lett distraherte og tilbøyelige til tunge tanker, samtidig som vi har færre enn vanlig å snakke om alt dette med.
Og den ekstra alenetiden har gjort at vi kan lete etter forklaringer på det som har skjedd på det mest naturlige stedet, nemlig på nettet.
Selv om det er vanskelig å regne ut R-faktoren, har resultatet etter alt å dømme blitt en tilsvarende pandemi av konspirasjonstro. Kanskje også av vilje til å sette troen ut i handling: I vår ble det rapportert om over 70 angrep på 5G- og telefonmaster i Storbritannia, motivert av teorier om at sykdommen skyldes stråling. Minst én montør ble også angrepet av sinte og engstelige briter.
Tidligere talere på demonstrasjonene foran Stortinget har inkludert Kjetil Dreyer fra Helsefrihets-aksjonen. Aksjonen kjemper for enkeltmenneskets rett til å bestemme over sin egen kropp. Og spesielt hva man vil ha puttet inn i den. Stikkordet er valgfrihet, uten bedrevitende råd fra etablerte autoriteter.
«Naturen er full av kjærlighet og gir oss mange verktøy og planter som gir oss optimal helse. Det er et forhold som hver av oss må finne ut av. Ingen leger kan gjøre det for deg», står det på aksjonens Facebook-side. Og derfor står da også legenes autoritet snart for fall, sammen med «regjeringer, medier og organisasjoner som har matet oss med løgner.»
Dette er den siste i rekken av aksjoner mot alt fra svineinfluensavaksine til barnevern, som Dreyer har startet de siste ti årene. Med langt hår og skjegg, og den røde topplua som i likhet med motstandsfolk under krigen har blitt demonstrantenes symbol, ligner Dreyer mer på en hippie enn en forretningsmann. Men han daglig leder for Altshop, som er en av Norges ledende forhandlere av alternative legemidler.
Kjetil Dreyer har tidligere uttrykt tvil om det nazistiske folkemordet faktisk fant sted. Og den dag i dag inneholder Facebook-veggen hans flere saftige konspirasjonsteorier: Sannheten om gratis, uuttømmelig energi blir holdt skjult. Det samme blir sannheten om evig ungdom, om at utenomjordiske raser har besøkt jorden i over tusen år, og om at Europa blir snikislamisert. Men mest av alt handler det om Donald Trump. Som, i hvert fall til han gikk av som president i januar, var den som skulle slippe fri all hemmeligholdt teknologi og strupe internettselskapene som truer ytringsfriheten.
«Spre kjærlighet, ikke frykt» står det på plakaten. I bakgrunnen står Kjetil Dreyer fra Altshop som tidligere har uttrykt tvil om holocaust. Foto: John Færseth
Fra 2017, da de første kryptiske meldingene fra «varsleren» Q dukket opp, ble Trump frelseren for mange konspirasjonsteoretikere. En forestilling som i likhet med koronaviruset har spredt seg utover verden, og langt ifra bare i høyreorienterte kretser. Selv et økende antall nyåndelige og vaksinekritiske nordmenn har omtalt Trump som en «lysarbeider». Og det er nok ikke tilfeldig at flere av dem som stormet Capitol for en drøy måned siden, ropte slagord mot vaksiner.
En skikkelig konspirasjonsteori trenger en «busemann» å fokusere redselen på. For eksempel forretningsmannen George Soros, eller bankierfamilien Rothschild. Eller i dette tilfellet, den 65 år gamle Microsoft-gründeren Bill Gates. Hvis Trump til nå har vært superhelt i «koronakonspi-universet», er Bill Gates superskurken.
Bill Gates har gitt store summer til vaksineutvikling – inkludert koronavaksiner – og til distribuering av vaksiner i fattige land. Alt i 2015 advarte Gates i et Ted-talk-foredrag om at en pandemi kunne drepe flere mennesker enn en storkrig. Foredraget er det siste året har blitt sett av millioner av mennesker. Forestillinger om at Bill Gates står bak koronaviruset, eller vil bruke det til å innføre obligatoriske vaksiner som inneholder mikrochipper, har fått såpass ulike «superspredere» som Donald Trumps tidligere valgkampmedarbeider Roger Stone, Pål Steigan og det russiske kommunistpartiet.
Så har også påstanden om mikrochipper en liten kjerne av sannhet. Et av prosjektene Bill Gates har støttet, har handlet om muligheten for å lagre pasienters vaksinehistorie i et implantat under huden. Slik skal det bli lettere tilgjengelig for leger. Og så har dette blitt utbrodert: Så mange som mulig skal utstyres med mikrochipper, som både kan brukes som betalingsmiddel og innføre det kontantløse samfunnet, og til å overvåke vanene våre. Dette kan igjen både erstatte omstendelige kredittsjekker, og vurdere om vi utgjør en trussel mot samfunnet. Og – selvsagt, må vi nesten si – er det dem som mener at Gates og andre vil bruke pandemien til å innføre en verdensregjering og deretter gjennomføre en befolkningsreduksjon.
En astrolog – den samme som for noen år siden stod frem i ukebladet Vi Menn som verdenslærer og den reinkarnerte Jesus – slynger hese forbannelser mot Erna Solberg og andre politikere. Snart vil folket reise seg, de vil ikke finne seg i å bli lurt på denne måten.
Som sagt er det flere ytterliggående elementer til stede. Flere av dem er gjengangere fra tidligere lørdager. Der og da gjenkjenner jeg minst en person fra nynazistmiljøet, i tillegg til Lysglimt Johansen og noen «frimenn».
Et stykke bak i forsamlingen står SIAN-leder Lars Thorsen, sammen med nestleder Fanny Bråten. For anledningen er hun iført en gul T-skjorte med teksten «Forsvar ytringsfriheten». Thorsen bedyrer at han er der som privatperson: Som han sier, «må det være lov å være opptatt av mer enn en ting».
– Jeg er her først og fremst fordi jeg synes myndighetenes tiltak er fullstendig feil. Jeg har det greit selv, men mange andre har fått ødelagt økonomien sin, forklarer Thorsen. Han mener at myndighetene heller burde rettet tiltakene mot de gruppene der det er mest smittespredning – somaliere, pakistanere og polakker.
Folk finner sammen: SIANs Lars Thorsen og Fanny Bråten, sammen med en representant for den såkalte frimannsbevegelsen. Foto: John Færseth
Korona er et tema som er vanskelig å koble til islam, selv om det tidligere har blitt holdt appeller som sammenligner munnbind med heldekkende, islamske hodeplagg: Begge er påbudt tildekking av ansiktet, som også gjør det lett å skjule seg for terrorister og kriminelle. Det er heller ingen kjernesak for SIAN, selv om hangen til å stemple norske og utenlandske medier som løgnpropaganda kanskje ikke gjør veien altfor lang til å mene at de også lyver om koronaviruset.
Den Nordiske Motstandsbevegelsen har på sin side postet videoer om koronavirus nærmest på ukentlig basis de siste månedene. Om hvem som står bak det, og hva de ønsker å bruke det til. For akkurat som for de opprinnelige nasjonalsosialistene, er frykt – eller et forsøk på å spille på frykt – for at det samfunnet vi har vokst opp i skal rakne og forsvinne, en sentral del av verdensbildet til de skjorte- og slipskledde nazistene i DNM.
Konspirasjonsteoriene ligger da også tett på nettsidene Frihetskamp og Nordfront: Det pågår det en lumsk plan om å bytte ut befolkningen i Europa, spre multikulturalistisk ideologi og bryte ned nasjonalstatene. Og bak dette står en maktelite, mektigere enn noen valgte ledere. Denne er selvsagt er jødisk. Ved hjelp av massemedia og underholdningsindustri fremmer den et positivt syn på innvandring, og et like negativt syn på tradisjonelle verdier knyttet til det kjønnsroller og seksualitet.
Flere artikler har også stilt spørsmålstegn ved den offisielle historien om fergeforlis, terrorhandlingene 11. september og andre populære temaer for konspirasjonsteorikere. Særlig det svenske nettstedet Nordfront har i mange år støttet uortodokse hypoteser knyttet til helse: El-følsomhet, 5G-stråling som mulig årsak til psykiske lidelser, myndighetenes kostholdsråd som basert på forskning finansiert av den jødiskeide legemiddelindustrien, og – ikke minst – vaksiner.
«Den samme eliten som kontrollerer medieverdenen og finansverdenen, kontrollerer også de store legemiddelforetakene. Disse foretakene lever av at vi er syke og svake. Hvordan kan man da ukritisk tillate at en mikstur som er produsert av dem, blir injisert i for eksempel et nyfødt barn?», skrev pressetalsmann Per Öberg for noen år siden.
Mot det unaturlige representert av homofili, multikultur og legemiddelindustri, står det rene og naturlige. Og ifølge Terje Emberland, seniorforsker ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter i Oslo, er dette renhetsidealet selve grunnlaget for nazismen som ideologi:
– Nasjonalsosialismen har alltid vært en ideologi som vil vende tilbake til en tilstand som er i pakt med naturens orden, slik den oppfatter den. Dette er selve bærebjelken i de «positive» aspektene ved nazismen, altså det man er for. Det man reagerer negativt på, er alt det man oppfatter som skitt og kaos, det som forstyrrer den naturgitte ordenen. Interessen for naturvern hos de tyske nazistene sprang også ut av en idealisering av naturen, og en tilsvarende nedrakking på bykulturen og massesamfunnet. Alt sammen var en del av en renhetsideologi, med ren jord, ren luft, rent vann og en ren rase.
Mange forstår ikke hvor fundamental denne renhetsideologien er i nazismen og kan derfor le av miljøengasjement til de tyske nazistene, eller misforstå hvor viktig dette til og med var for drapsmannen Philip Manshaus, forklarer Emberland:
– Manshaus hang seg tidlig opp i renhet og survivalist-tenking. Blant annet ville han bare spise naturlig mat. Det var her radikaliseringen hans begynte, noe selv ikke PST forstod under rettssaken.
UFO-teorier, Trump-dyrkende healere, og en «selvinnviet» sjaman og Qanon-tilhenger som anfører for dem som stormet Capitol. Konspirasjonsteoriene har også for alvor inntatt det nyåndelige og alternative landskapet.
Før jul publiserte det antroposofiske tidsskriftet Libra en serie artikler om hvordan et «ufarlig» virus har blitt hauset opp til en pandemi av Verdens Helseorganisasjon (WHO). Bevegelsesfriheten vår skulle innskrenkes ved hjelp av «vaksinepass», og snart skal det gjennomføres store, strukturelle endringer i økonomien: «The Great Reset». Vann og andre naturressurser skal privatiseres, og det norske landbruket raseres. Målet er et FN-styrt verdensdiktatur. Og igjen nær sagt selvsagt, er vaksiner hovedårsaken til både Covid-19 og andre sykdommer.
Allerede for ti år siden snakket samfunnsforskerne Charlotte Ward og David Voas om det de kalte konspiritualitet. Stedet der åndelighet og konspirasjonskultur, som begge er opptatt av skjulte mønstre og av å se gjennom illusjonene og våkne opp, møtes. Som eksempel brukte de David Icke, som parallelt med vibrasjoner og høyere eksistensplan snakket om hvordan verden ble styrt av en rase av øgler i menneskeham. I dag er Icke noe av en ideolog for britene som har satt fyr på 5G-master.
Andre forskere har påpekt hvordan nyåndelighet, alternativmedisin og konspirasjonsteorier alle er deler av et «kultisk miljø» av ideer og miljøer som er i opposisjon til det etablerte.
I dette tilfellet har frykten for hva koronakrisen kan gjøre med oss og verden, ført sammen vaksinemotstandere, selvbestaltede grunnlovs- og menneskerettsforkjempere, frimenn og Den Nordiske Motstandsbevegelsen. Ikke bare frykten er felles, retorikken og poengene deres har også begynt å ligne på hverandre. Som om samfunnskritikk, lys og kjærlighet, frustrasjon og sinne blander seg med alle tenkelige konspirasjonsteorier til et underlig, nytt brygg. Der det kan virke som om det regjeringsfiendtlige tankegodset til frimennene smitter både astrologer, vaksinemotstandere, Pål Steigan og alle de andre som har møtt opp de siste lørdagene.
Med mulig unntak av det gjennomkontrollerte Kina, ser det ut til at det kollektive stresset og angsten som koronapandemien har utløst, over hele verden har revet portene til en underverden av irrasjonalitet og frykt på vidt gap. Og med dem portene til det kultiske miljøet. Kanskje ikke like mye i Norge som i land uten oljefond til å begrense skadevirkningene.
Når autoriteter blir borte, blir enhver fri til å famle etter sine egne sannheter på internett. Og det er denne situasjonen som Donald Trump, Viktor Orban, Vladimir Putin og andre aktivt har fremmet for å undergrave tilliten til andre politikere, media og selve det demokratiske systemet. Ikke minst gjennom aktivt å promotere konspirasjonsteoretikere som alternative autoriteter, i en verden der «ingen ting er sant og alt er mulig», for å sitere tittelen på en bok av den russisk-britiske journalisten Peter Pomerantsev.
På sikt er dette en situasjon som er vel så farlig som koronaviruset. For så lenge vi ikke finner en måte å bevare eller helst reparere den skadede tilliten, vil mennesker fortsette å finne hverandre i felles frykt, sinne og mistro mot det etablerte.
John Færseth har jevnlig fulgt demonstrasjonene på Eidsvolls plass siden de begynte i november 2020.
Tid for motvekst?
