- Jeg er egentlig ganske lei av at man disser forbrukerens frihet, meldte sosiolog Gunnar Aakvig på debatt om frihetens skyggesider på Litteraturhuset i går. Foto: Arnfinn Pettersen

- Lykkepress er frihetens pris

- Lykkepresset er et symptom på frihet, mener sosiolog og frihetselsker Gunnar Aakvaag. I går var det duket for paneldebatt om frihetens skyggesider på Litteraturhuset: Vi har valgfrihet som aldri før, men hva skal vi bruke den til? Blir vi mer lykkelige eller bedre mennesker?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 28.09.2014 kl 09:11

I timen før kveldens panel skal diskutere frihet, lykkejag og depresjon, leser jeg A Supposedly Fun Thing I’ll never do again av den amerikanske forfatteren David Foster Wallace. Her beskriver Wallace, som selv var alvorlig deprimert, syv dager som passasjer på et luksuscruise i Karibien. Han lar seg smigre av 1500 profesjonelle smil, kjenner lukten av solkrem smurt ut over 10 500 kilo varmt kjøtt, danser selvbevisst til to fjerdedels discorytmer og utsettes for underholdning av ymse slag. Men det er også en daglig angst og dyp fortvilelse som griper Wallace, idet den strukturerte underholdningen holder opp. Friheten han får når cruiseskipets underholdningsteam ikke lenger avlaster ham for hverdagens valg, er uutholdelig.

Her finnes også kjernen i spørsmålsrekken som kveldens møteleder, Kaja Melsom, har valgt å stille panelet.

- Frihet og selvstendighet fremstilles ofte som det ypperste mål i tilværelsen, men kan det være slik at vi blir deprimerte av det? Finnes det en sammenheng mellom økt forekomst av depresjon og økt valgfrihet? spør Melsom.

Lykken følger friheten et stykke på vei

- Frihet har gått fra å være et eliteprivilegium til noe alle nyter godt av. Man skulle kanskje tenke at dette bare er bra, men det er ikke uproblematisk, sier Gunnar Aakvaag, postdoktor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og selverklært frihetselsker.

Aakvaag har likevel ingen problemer med å peke på frihetens abere:

- Lykkekurven flates ut mens frihetskurven fortsetter å stige. Hvorfor er det slik? Jo, fordi frihet oppfører seg akkurat slik som penger: Den første friheten man får er svært nyttig, men etter hvert som man får mye av den, avtar nytteverdien.

Et samfunn preget av mange valgmuligheter kan være problematisk, mener han, fordi man lett kan få følelsen av konstant å gå glipp av noe. Velger man feil, står man dessuten som personlig ansvarlig for sitt dårlige valg.

- Med frihet kommer også et ansvar for det livet man lever. Frihet i form av ansvar genererer skam hvis det går dårlig, og frihetens kostnadssider øker.

- For meg er det vanskelig å snakke om frihet uten den politiske konteksten, sier statsstipendiat Helgard Mahrdt, som selv har vokst opp i mangelsamfunnet DDR.

- Den mest essensielle formen for frihet er bevegelsesfrihet. I Norge er denne friheten garantert. Betyr dette at vi har frihet i bøtter og spann? Å handle er en tvetydig gave, og i blant kan det virke som om det enkelte individets frihet snevres inn til forbrukerens valgfrihet, sier Mahrdt, som innrømmer at hun savner det gamle begrepet om solidaritet.

- Er det politikken, som er redusert til forvaltning, eller individenes skyld at borgerne ikke deltar aktivt til å endre miljøproblematikken? undrer Mahrdt, før ordet går videre til Lars Fredrik Svendsen.

Frihet fra begrensinger er urealistisk

Filosofiprofessoren vil vie taletiden til personlig frihet.

- Betingelsene for personlig frihet har vært i ekstrem endring, og siden 1850 er arbeidstiden i OECD-land halvert. I vårt samfunn, der alle materielle behov er dekket, blir søken etter identitet en hovedbeskjeftigelse, sier Svendsen.

- Et trygt liv behøver ikke være et meningsfullt liv, og et meningsfullt liv trenger ikke være et fritt liv. Det finnes ikke et generelt svar på hva som er et meningsfullt liv.

Svendsen mener at vi pent må akseptere at det finnes en friksjon mellom tilhørighet og frihet, hvis tilhørighet alltid vil legge begrensninger på vår personlige frihet. Negativ frihet, mener han – altså frihet fra ulike former for undertrykkelse – er heller ikke er en utvetydig gave.

- En av grunnene til at det har gått skeis i den senmoderne samfunnet, kan være at negativ frihet har forflyttet seg fra det politiske til den personlige planet, hvor det ikke har en like innlysende plass. Det er mye mer problematisk å gjøre negativ frihet til et livsideal, snarere enn et politisk ideal. I dag forstår vi gjerne personlig frihet som frihet fra byrder, begrensninger og forpliktelser. Vi ønsker både ubegrenset, positiv frihet og ubegrenset negativ frihet, men disse to formene for frihet går ikke så godt sammen, sier Svendsen.

Aakvaag er uenig, og vil selv fremheve negativ frihet som den ypperste av alle friheter.

- Helgard nevnte bevegelsesfriheten, men for meg er exit-friheten viktigst. Bare tenk på Statens Lånekasse for utdanning, at vanlige mennesker kan rive seg løs fra sin bakgrunn, at man kan flytte fra et lite sted og få et godt liv i byen. I dag kan Nora smelle igjen døra og forvente å få arbeid og ny partner uten å bli stigmatisert i samfunnet.

Til Mahrdt langer han ut mot det han mener er en ensidig forbruker-kritikk:

- Jeg er egentlig ganske lei av at man disser forbrukerens frihet. Den type frihet vi fikk da forbrukersamfunnet oppsto i Norge på 1950-tallet har ikke bare vært avgjørende for kvinners mulighet til å komme ut av tradisjonelle kjønnsroller, men også helt sentral for frihetens demokratiseringsprosess i samfunnet, mener Aakvaag.

Frihetens pris

Svendsen tar oss tilbake til innledningsspørsmålet, og forskningsstudiene som viste at en av seks ungdommer har selvmordstanker. Er det frihetens – og ansvarets – skyld?

- Skurken er ikke frihetsbegrepet, men lykkebegrepet, sier han.

- Vi kommer til kort overfor en helt urealistisk norm, og det gjør oss miserable.

Selv om prevalensen for depresjon har økt, mener Svendsen at sammenhengen mellom valgfrihet, lykkejag og depresjon bør tas med en klype salt. Forestillingen av en optimaltilstand kan generere ensomhet og depresjon, men sammenhengen er slett ikke opplagt.

- Her i Norden har vi klodens høyeste forekomst av aleneboende, men relativt lave ensomhetstall. (Italia ligger på toppen.) Studiene viser at prevalensen for ensomhet ligger flatt selv om antall aleneboende øker. Kvinner rapporterer høyere grad av ensomhet enn menn, selv om kvinner i større grad deltar i sosiale aktiviteter og har nære fortrolige.

Med dette vil Svendsen illustrere at ensomhet og «alenehet» er både logisk og empirisk uavhengige av hverandre.

Kan ensomhet rett og slett ha noe med forventninger å gjøre? Selv mener han at økningen i ensomhet og depresjon kan skyldes utvidede kriterier, eller rett og slett at forestillingene om en optimaltilstand står i så sviende kontrast til hverdagslivet, at livet oppleves tyngre.

Aakvaag tror dagens anti-konformitetspress er verre enn konformitetspresset på 1950- og 60-tallet, men ser ingen kur for lykkelengselen:

- Lykkepresset er et symptom på frihet. Med frihet stiger forventningene, og lykkepresset er prisen å betale for den friheten vi har.

Siste nytt i Reportasje Vis flere

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

Erik Tunstad:

– Religion er en feilslutning basert på det vi ikke kan vite noe om

«Fører kritisk tenkning til ateisme?» spurte Erik Tunstad på årsmøtet til foreningen Ateistene. Det var ikke mye tvil om svaret.

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Landskonferansen 2018:

Hedalen lovet å styrke HEFs internasjonale arbeid

Humanistbevegelsen er en dverg internasjonalt, sammenlignet med pengesterke religiøse grupper.

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

Mener postmoderne ideologi har åpnet dører for autoritære løgnere og konspirasjonsteorier

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

HEF ga blomster og penger til barnehage som sier nei til ikke-vaksinerte

Barnehagestyrer Helle Soos fikk ros og støtte fra Human-Etisk Forbund i dag.

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor strekker ut hånda til Human-Etisk Forbund i ny bok

Teologiprofessor Oskar Skarsaune har skrevet en gavepakke til de som er kritiske til folkekirken, mener den liberale presten Sunniva Gylver.

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Vekkelsesmøte med romøgler og identitetspolitikk

Konspirasjonsteoretiker David Icke har vært på norgesbesøk.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...