Klargjør siden...
Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Biskop Bernt Eidsvig har bestemt seg for å anke dommen fra lagmannsretten til Høyesterett.
 Foto: Wikipedia commons@Jan-Erik Løken

Biskop Bernt Eidsvig har bestemt seg for å anke dommen fra lagmannsretten til Høyesterett. Foto: Wikipedia commons@Jan-Erik Løken

Oslo katolske bispedømme anker dommen til Høyesterett

Oslo katolske bispedømme anker dommen i saken mot staten. I lagmannsretten tapte de saken om å få kravet om tilbakebetaling av millionstøtte kjent ugyldig.

Publisert:

Ifølge Katolsk.no har biskop Bernt Eidsvig besluttet å be bispedømmets advokat, Anders Ryssdal, å fremme en anke til Høyesterett. Dersom Høyesteretts ankeutvalg godtar anken, vil den etter alt å dømme være ferdig behandlet av Høyesterett innen årets utgang, skriver nettstedet.

Fylkesmannen har krevd 40,6 millioner kroner tilbakebetalt, og bispedømmet gikk til søksmål mot staten ved Kulturdepartementet for å få dette erklært ugyldig. Det ble tap i Oslo tingrett, og 13. mars ble det klart at Borgarting lagmannsrett avviser anken. Bispedømmet er også dømt også til å betale sakskostnadene på drøyt 300.000 kroner som staten har hatt under behandlingen i lagmannsretten.

«Telefonkatalogmetoden»

Bakgrunnen for saken er at Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2015 anmeldte bispedømmet for medlemsjuks. Den katolske kirken hadde funnet polsk- og spanskklingende navn i telefonkatalogen, søkt opp personnummeret deres i Folkeregisteret og registrert dem som medlemmer.

Etter at det kom for en dag at bispedømmet hadde brukt en slik metode, ble det satt i gang en omfattende opprydning. Av de rundt 65.000 som metoden hadde gitt støtte for, var det 17.000 som bispedømmet ikke fikk tak i. Av de resterende bekreftet over 80 prosent at de er katolikker, noe advokat Ryssdal trakk fram i sin innledning i lagmannsretten.

Krevde ny beregning

Som følge av metoden som ble brukt, ble bispedømmet fratatt støtten til alle som var registrert på denne måten, også dem som i ettertid bekreftet sin tilhørighet. Med dette som bakgrunn krevde bispedømmet at tildelingen av støtte beregnes på nytt.

KS, som organiserer landets kommuner, mener det er grunn til å anta at kommunene har et samlet krav mot Den katolske kirke på 40–50 millioner kroner, noe som kommer i tillegg til Fylkesmannens krav.

– Reelt sett er beløpet nærmere 100 millioner kroner. Dommen vil bli avgjørende for kommunenes tilskudd, sa advokat Anders Ryssdal til NTB i forbindelse med behandlingen i lagmannsretten.