Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Advokat Anders Christian Stray Ryssdal og advokat Christoffer Fleischer (t.v.) under den sivile ankesaken i Borgarting lagmannsrett i januar i år, vedrørende gyldigheten av Kulturdepartementets vedtak om statstilskudd etter trossamfunnsloven. Foto: NTB-Scanpix

Oslo katolske bispedømme tapte ankesak

Oslo katolske bispedømme fikk ikke medhold i ankesaken om statsstøtte. Bispedømmet vurderer å anke til Høyesterett.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.03.2019 kl 12:21

Ifølge dommen forkastes anken. Lagmannsretten har kommet til at forvaltningsvedtakene er gyldige.

– Vi er skuffet over dommen. Vi skal nå bruke den nærmeste tiden til å lese domspremissene grundig og vurdere en eventuell anke til Høyesterett, sier bispedømmets advokat Anders Ryssdal til Katolsk.no.

Fylkesmannen har krevd 40,6 millioner kroner tilbakebetalt, og bispedømmet gikk til søksmål mot staten ved Kulturdepartementet for å få dette erklært ugyldig. Det ble tap i Oslo tingrett, og nå har Borgarting lagmannsrett behandlet saken. Dommen falt 13. mars.

Bispedømmet dømmes også til å betale sakskostnadene på drøyt 300.000 kroner som staten har hatt under behandlingen i lagmannsretten.

«Telefonkatalog-metoden»

Bakgrunnen for saken er at Fylkesmannen i Oslo og Akershus i 2015 anmeldte bispedømmet for medlemsjuks. Den katolske kirken hadde funnet polsk- og spanskklingende navn i telefonkatalogen, søkt opp personnummeret deres i Folkeregisteret og registrert dem som medlemmer.

Etter at det kom for en dag at bispedømmet hadde brukt en slik metode, ble det satt i gang en omfattende opprydning. Av de rundt 65.000 som metoden hadde gitt støtte for, var det 17.000 som bispedømmet ikke fikk tak i. Av de resterende bekreftet over 80 prosent at de er katolikker, noe advokat Ryssdal trakk fram i sin innledning i retten.

Som følge av metoden som ble brukt, ble bispedømmet fratatt støtten til alle som var registrert på denne måten, også dem som i ettertid bekreftet sin tilhørighet. Med dette som bakgrunn krevde bispedømmet at tildelingen av støtte beregnes på nytt.

Trossamfunnsloven

Blant annet har saken handlet om tolkningen av trossamfunnsloven paragraf 19.

«Etter lagmannsrettens syn bygger loven på en klar forutsetning om at en person ikke blir medlem av et trossamfunn uten selv å gi sin tilslutning til et slikt medlemskap. Realiteten i dette er at vedkommende – gjennom ord eller handling – må gi en aktiv tilslutning, som lagt til grunn i Kulturdepartementets vedtak. Tilslutningen må gjelde det norske trossamfunnet. Før vedkommende person selv har gitt sin tilslutning, kan det ikke sies at vedkommende «høyrer til» trossamfunnet. Forvaltningspraksis underbygger denne forståelsen», heter det i den 43 sider lange dommen.

KS, som organiserer landets kommuner, mener det er grunn til å anta at kommunene har et samlet krav mot Den katolske kirke på 40–50 millioner kroner, noe som kommer i tillegg til Fylkesmannens krav.

– Reelt sett er beløpet nærmere 100 millioner kroner. Dommen vil bli avgjørende for kommunenes tilskudd, sa advokat Anders Ryssdal til NTB i forbindelse med behandlingen i lagmannsretten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...