Sankt Olav domkirke i Ullevålsveien i Oslo, er hovedkirken til Oslo katolske bispedømme. Foto: Google street view

Oslo katolske bispedømme saksøker staten – nekter å betale tilbake 40 millioner

Katolikkene gir seg ikke. Mener «kanonisk rett» gir dem krav på statsstøtte.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 06.05.2016 kl 14:55

Oslo katolske bispedømme (OKB) går til sak mot Kulturdepartementet. Det offentliggjorde de på sitt eget nettsted i går kveld.

OKB registrerte i perioden 2011 – 2015 i overkant av 67.000 personer i sitt medlemsregister uten å spørre dem først. Deretter har katolikkene søkt og fått offentlig støtte for disse personene. Dette er i strid med departementets lovhjemlede krav om at alle medlemmer man får offentlig støtte for i Norge, må ha meldt seg aktivt inn og at denne aktive innmeldingen må kunne dokumenteres.

Ettersom OKB har meldt inn intetanende mennesker uten å informere dem, kan de naturlig nok ikke dokumentere noen innmelding.

Staten krever derfor at OKB betaler tilbake det de har fått utbetalt urettmessig på grunn av dette, beregnet til 40,5 millioner kroner. OKB har klaget på vedtaket om tilbakebetaling, men Kulturdepartementet har avslått denne.

Det er på dette grunnlaget OKB nå til sak mot staten.

Mener «kanonisk lov» skal styre

Sentralt i klagen fra katolikkene ligger en påstand om at hele verdens katolikker er medlem i samme verdensomspennende katolske kirke. Hvis en person som er døpt katolsk flytter for eksempel fra Spania til Norge, så skal det regnes som om den samme katolikken flytter fra Lillehammer til Hamar. Den katolske kirke kjenner med andre ord ingen grenser.

I stevningen til Oslo tingrett argumenterer Oslo katolske bispedømme med at dette følger «kanonisk rett» som er bestemt av paven og har universell gyldighet innen Den katolske kirke.

«De enkelte bispedømmene som for eksempel OKB kan ikke lage sine egne rettsregler som står i strid med disse universelle reglene», heter det i stevningen.

De argumenterer videre med at denne måten å definere medlemskap på beskyttes av Trossamfunnslovens §9 der det står at «trudomssamfunnet fastset sjølv kva måte innmelding i samfunnet skal gjerast på».

Et annet argument katolikkene bruker, er at den finske, islandske og svenske majoritetskirkene registrerer medlemmer etter samme prinsipp, og at det er diskriminerende hvis ikke katolikkene ikke skal få lov til å føre opp medlemmer på samme måte.

Men nasjonale grenser gjelder for norsk lov

Staten har ikke svart på søksmålet ennå, men har tidligere kommentert at medlemskapet slik det er definert etter «kanonisk rett» må skilles klart fra medlemsbegrepet slik det er definert i norsk lov som grunnlag for offentlig støtte.

Katolikkene må gjerne definere medlemskapet som de vil i teologisk forstand, mener staten, men hvis de ønsker offentlig støtte for medlemmene, er det norsk lov som gjelder.

– Å medlemsføre mennesker uten å kontakte dem og be om godkjennelse i et register som utløser direkte statlig støtte, det kan ikke være riktig. Både fordi det direkte påvirker støttebeløpet, og fordi man kan komme i skade for å føre opp medlemmer av andre trossamfunn, eller personer som ikke er religiøse. Det er kjernen i denne saken, sier statssekretær i Kulturdepartementet, Bård Folke Fredriksen (H) til Aftenposten i dag.

Kravene til aktiv, personlig innmelding og at dette må kunne dokumenteres, er ifølge staten hjemlet i Trossamfunnsloven §§ 3, 6 og 10, samt presisert i rundskrivet «Tilskudd til tros- og livssynssamfunn utenom Den norske kirke 2016» punkt 4. I tillegg gjelder Personopplysningslovens §§ 19 g 20.

Fylkesmannen vil finne ut om nordiske avtaler er gyldige

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har for øvrig satt i gang en granskning av særavtalene til de finske, islandske og svenske majoritetskirkene for å finne ut om disse er lovlige.

Avtalene er som nevnt et viktig argument for katolikkene, som mener de har krav på likebehandling (en viktig forskjell er imidlertid at katolikkene, i motsetning til de nordiske kirkesamfunnene, ikke får overført detaljerte medlemslister fra morkirken i utlandet).

Straffesak og krav om tilbakebetaling

Saken rundt medlemsrotet til Oslo katolske bispedømme er todelt. For det første er biskop Bernt Eidsvig og økonomisjef Pham Cong Thuan siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner. Dette er en straffesak som har vært under etterforskning siden februar 2015. I løpet av de kommende månedene vil det bli kjent om statsadvokaten kommer til å ta ut tiltale, skriver Aftenposten.

Det andre hovedsporet i saken, er at staten vil ha tilbake pengene sine. Det er dette kravet Oslo katolske bispedømme nå har sendt til retten.

Fritanke.no har skrevet en lang rekke artikler om katolikkenes tvilsomme medlemspraksis. Se lenkene under:

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...