«Når OKB krever å beholde store deler av tilskuddet for perioden 2011-2014, er det fordi dette i det alt vesentlige er gitt for personer hvis medlemskap har sitt grunnlag i anerkjente innmeldingshandlinger i form av dåp eller konvertering», heter det i katolikkenes klageskriv.

Katolikkene vil ikke betale tilbake

– Oppsiktsvekkende hvis dette aksepteres, sier Kristin Mile

Katolikkene vil ikke betale tilbake 40 millioner til staten. – Hvis staten aksepterer dette, åpner det noen muligheter for oss andre også, som jeg ikke tror staten ønsker seg, sier Kristin Mile.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.10.2015 kl 11:16

I juni krevde Fylkesmannen i Oslo og Akershus at Den katolske kirke betaler tilbake 40 millioner kroner som de utrettmessig skal ha fått som følge av at de har ført opp en rekke personer som medlemmer uten å spørre dem først.

Den ugyldige innmeldingen skjedde ved at ansatte i bispedømmet fant polsk- eller spanskklingende navn i telefonkatalogen, søkte opp personnummeret deres i Folkeregisteret og registrerte dem som medlemmer – uten at personene selv fikk vite om det.

«Er man døpt, er man medlem»

Katolikkene skal nå ha kontaktet alle de som ble oppført uten å ha blitt spurt. Bare fem prosent av dem skal ha sagt at de ikke ønsker å være medlem, ifølge en pressemelding Den katolske kirke publiserte i dag.

Kirken aksepterer å betale tilbake offentlig tilskudd for de fem prosentene, men ikke for de 95 prosentene som angivelig skal ha bekreftet i etterkant at de ønsker å være medlem.

Katolikkene holder fast på det som har vært argumentasjonen hele tiden: Når noen er døpt eller innmeldt i utlandet, er de automatisk medlemmer i Den katolske kirke også i Norge.

De støtter seg seg blant annet på en bestemmelse i Lov om trudomssamfunn og ymist anna som sier at «Trudomssamfunnet fastset sjølv kva måte innmelding i samfunnet skal gjerast på».

Denne bestemmelsen mener Den katolske kirke gir dem rett til å definere dåp i Den katolske kirke hvor som helst i verden som grunnlag for støtteberettiget medlemskap.

Oppsiktsvekkende hvis dette aksepteres

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Kristin Mile, mener katolikkene misforstår. Hun blir svært overrasket hvis katolikkene skulle vinne gjennom med argumentasjonen sin.

– En ting er å være kirkemedlem i teologisk forstand. Her kan det for eksempel holde å være døpt. Trossamfunnene skal ha stor frihet i å definere medlemskap på denne måten. Men det er jo ikke teologiske medlemsbegrep som legges til grunn når man søker økonomisk støtte til registrerte trossamfunn i Norge. Da er det staten som bestemmer hvordan et medlemskap skal defineres, og her er aktiv, skriftlig innmelding et sentralt krav, sier Mile.

Hun mener at hvis Oslo katolske bispedømmes lovtolkning blir akseptert, så åpner det for store endringer, potensielt også for Human-Etisk Forbund.

– Dette vil jo åpne noen dører for oss andre også, som jeg ikke tror staten ønsker seg, sier hun.

– Hvordan da?

– Vi skal selvsagt ikke benytte oss av det, men hvis vi for eksempel hører noen uttale seg positivt om humanismen i offentligheten og opplagt deler vårt livssyn, så kan vi bare melde dem inn hos oss, fordi det er «slik vi definerer medlemskap hos oss». Så kan det kanskje tenkes at de klager og vil bli utmeldt igjen, og da kan vi jo bare beklage og si unnskyld. Hvis vi holder på slik en stund, så blir sikkert mange stående som medlemmer også, og vi vil få mer penger fra staten, sier hun.

Mile mener dette er en uholdbar måte å forstå loven på, og synes det er selvimotsigende at katolikkene på den ene siden innrømmer at det var feil å melde inn folk uten å spørre dem først, og deretter mener at de bør få statsstøtte for de feilaktig innmeldte medlemmene.

– De kan ikke la medlemskapet få tilbakevirkende kraft på denne måten. Medlemskapet må gjelde fra den datoen den enkelte meldte seg inn skriftlig, sier hun.

Les også kommentar av Even Gran: Tusen takk for reformasjonen!

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...