Oslo katolske bispedømme får ikke lov til å melde inn folk uten å ha snakket med dem først. Saken går nå til Kulturdepartementet for avgjørelse. Foto: Wikimedia, @Ebgundy

Tommel ned for katolikkene

Nå går klagesaken til departementet, mens politiet forbereder straffesak.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 14.10.2015 kl 15:21

Fylkesmannen i Oslo og Akershus har ingen forståelse for argumentasjonen til Oslo katolske bispedømme i klageskrivet vi omtalte i august. Sist fredag sendte de katolikkenes klage over til Kulturdepartementet for avgjørelse. Katolikkene klager på at Fylkesmannen har pålagt dem å betale tilbake over 40 millioner av den offentlige støtten de har fått.

Fylkesmannen står på sitt i oversendelsesbrevet.

– Fylkesmannen har gjennomgått saken på nytt, men kan ikke se at det er tilført opplysninger som kan føre til en omgjøring av vårt tidligere vedtak. (…) Vi mener vår lovforståelse er korrekt og overlater til departementet å foreta den endelige vurderingen, heter det i brevet.

Hovedpoenget til Oslo katolske bispedømme er at Fylkesmannen misforstår hvordan katolikker fører medlemsregister. De legger til grunn at det er såkalt «kanonisk rett» som skal gjelde. Dette avviser Fylkesmannen. De mener at «kanonisk rett» og norsk lovverk må sees på som to ulike ting. Og når det gjelder offentlig støtte i Norge, må det være norsk lov som gjelder.

– Fylkesmannen i Oslo og Akershus har, som presisert gjentatte ganger, myndighet etter lov om trudomssamfunn og ymist anna (trossamfunnsloven), og mener at det må skilles mellom kanonisk rett og norsk lov, skriver Fylkesmannen.

Oslo katolske bispedømme på sin side mener Trossamfunnslovens §9 gir dem rett til å la «kanonisk rett» gjelde. Paragrafen sier at det er trossamfunnet selv som «fastset kva måte innmelding i samfunnet skal gjerast på».

Ikke lov til å «flytte medlemmer»

I klageskrivet mener Oslo katolske bispedømme at de blir forskjellsbehandlet i forhold til Den norske kirke. Medlemmer i statskirken som flytter blir bare blir flyttet fra en landsdel til en annen, mens katolikkene blir pålagt et krav om at medlemmer som flytter fra en landsdel til en annen, må melde seg ut av det katolske trossamfunnet for eksempel i Oslo, og deretter inn i Tromsø, hvis det er dit de flytter.

Den katolske kirke i Norge er delt i tre bispedømmer som er registrert som tre separate trossamfunn, ett i Oslo, ett i Trondheim og ett i Tromsø.

Det er bakgrunnen for Fylkesmannens svar.

– I henhold til trossamfunnsloven §8 kan ingen «samstundes høyra til registerført trudomssamfunn og Den norske kyrkja, eller meir enn eitt registerført trudomssamfunn». Det betyr at et medlem av Oslo katolske bispedømme som flytter til Tromsø, må melde seg ut i Oslo og deretter inn i Tromsø, dersom man ønsker å være medlem i Tromsø, heter det i svaret.

Fylkesmannen peker på at det er katolikkene selv som har valgt å organisere seg i tre separate trossamfunn, men understreker at det hele vil løse seg hvis de heller etablerer ett riksdekkende katolsk trossamfunn.

Fylkesmannen antyder videre at Oslo katolske bispedømme ikke har vært redelige i måten de har rapportert på. I alle år har nemlig katolikkene rapportert om sine rutiner for inn- og utmelding. Fylkesmannen har godkjent rapportene i god tro.

– Men dette fraviker fra hvordan dette faktisk har skjedd, skriver Fylkesmannen nå.

Oslo katolske bispedømme har med andre ord ikke vært åpne om sine reelle innmeldingsrutiner overfor det offentlige, ifølge Fylkesmannen.

Klagesak og straffesak er to prosesser

Juridisk direktør Merethe Helstad forklarer til Fritanke.no at saken nå sendes til Kulturdepartementet for endelig vedtak. Hvis departementet støtter Fylkesmannen og ber katolikkene betale tilbake over 40 millioner kroner, kan katolikkene eventuelt saksøke staten for å få vedtaket omgjort.

Parallelt med dette er Oslo katolske bispedømme under etterforskning for medlemsjuks. Det er en straffesak styrt av politiet og påtalemakten som i utgangspunktet ikke har noe med Fylkesmannens saksbehandling å gjøre.

Urettferdig når de nordiske får lov

Oslo katolske bispedømme viser i sitt klageskriv til en påstått forskjellsbehandling mellom dem og de norske avleggerne av de nasjonale kirkene i Finland, Sverige og på Island. De islandske, svenske og finske menighetene i Norge får nemlig overført sine medlemmer direkte fra det sentrale medlemsregisteret i hjemlandet, uten at personen som flytter nødvendigvis får beskjed. Altså et system som ligner på praksisen til katolikkene, selv om de nordiske kirkene ikke har funnet medlemmene sine i telefonkatalogen, men fått melding med navn fra moderkirken.

Det skal eksistere en avtale mellom staten og de nordiske kirkesamfunnene som tillater dette. Vårt Land hadde i går en sak der advokaten til det islandske trossamfunnet i Norge, Knut Rognlien, mente Fylkesmannens krav om aktiv innmelding er i strid med likebehandlingsprinsippet.

– Siden det aksepteres at barnedøpte i Den norske kirke ikke aktivt må bekrefte sitt medlemskap, er det en forskjellsbehandling om andre trossamfunn må gjøre det, sier han.

Rognlien bruker den samme paragrafen som katolikkene – Trossamfunnslovens bestemmelse i §9 om at trossamfunnet «fastset sjølv kva måte innmelding i samfunnet skal gjerast på».

At paragraf ti i samme lov legger begrensninger på hvordan innmeldingen kan skje – at det ikke må brukes «usømelege overtydingsgrunnar» eller at man ikke kan, på «onnur misleg vis», få noen til å gå inn eller ut av et trossamfunn, blir ikke nevnt.

Avtale i tråd med loven?

Merethe Helstad forteller at Fylkesmannen har satt i gang en prosess overfor de nordiske trossamfunnene for å undersøke om de opererer innenfor loven. Møtene blir holdt nå i oktober.

Fylkesmannen har tidligere uttalt at reglene for aktiv innmelding gjelder også for de nordiske kirkesamfunnenes søstersamfunn i Norge. Hvis det er sant, kan de ikke melde inn folk som flytter til landet uten å informere dem først, slik for eksempel Margaretakyrkan, Svenska kyrkans avlegger i Oslo, eller den islandske kirken i Norge, gjør.

Det skal imidlertid finnes en avtale mellom departementet og de nordiske trossamfunnene som åpner for en slik praksis. Merethe Helstad forteller at de nå jobber med å klarlegge forholdet mellom denne avtalen, og lovverket.

– Det må klarlegges hvilken status denne avtalen har, og hvordan alt dette forholder seg til loven. Hvis departementet har akseptert en slik ordning, må de ta stilling til hvilken status avtalen skal ha i forhold til lovverket ellers. Det er ikke vår sak. Departementet står over oss, sier hun.

– Rent generelt står vel loven over en slik avtale hvis det blir motstrid?

– Ja, det er riktig. Men vi har ikke vurdert ennå om det er noen motstrid, eller om det er mulig å fravike lovens krav på noen måte. Hvis departementet har akseptert en slik ordning med de nordiske trossamfunnene, regner jeg med de vet hvilket grunnlag de har gjort det på, sier Helstad.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Valg i Sverige: – Nå kan vi snakke om innvandring på en ny måte

Patrik Lindenfors i HEFs svenske søsterorganisasjon Humanisterna tror vårt naboland er på bedringens vei.

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

To av tre mener religion ikke er viktig når man skal gifte seg

... og én av fire mener det er hyklersk å gifte seg i kirken hvis man ikke tror.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...