Kontakt
Martin Luther gikk til angrep på den katolske kirkens makt på 1500-tallet. - For en gangs skyld skal jeg rette en stor takk til protestantene og Martin Luther, skriver Even Gran.
Den katolske kirke baserer seg på «kanonisk rett» og belærer staten om hvordan et medlem defineres. Og så skal de ha penger.
Even Gran
Publisert: 26.08.2015 kl 17:03
Sist oppdatert: 02.09.2015 kl 08:19
Oslo katolske bispedømme har avlevert et langt klagebrev til staten der hensikten er å argumentere for hvorfor de skal slippe å betale tilbake penger for de fleste av «medlemmene» de har innmeldt i sine registre uten å spørre dem først.
Katolikkene gir først myndighetene en belæring om hvordan de definerer medlemskap, og kommenterer ganske skarpt at Fylkesmannen og staten misforstår hva et medlem er. De er altså ikke bare uenig med staten. Staten misforstår. Og så forventer de at staten forholder seg til medlemskapet slik katolikkene definerer det.
Og katolikkenes medlemsdefinisjon er kort oppsummert: Dåp. Du er medlem for livet når du døpes. Da er du katolikk og medlem i det verdensomspennende katolske trossamfunn. Og uansett hvilket land du bor, så er du medlem i den katolske kirke lokalt der du bor.
Det ligger som en klar forutsetning i hele klageskrivet at en slik katolikk skal Den katolske kirke i Norge ha statsstøtte for. For det står i trossamfunnsloven (§9) at det er trossamfunnene selv som definerer sitt eget medlemskap. Dermed basta.
Til tross for dette har katolikkene prøvd å etterleve kravet fra Fylkesmannen om at de ufrivillig innmeldte «medlemmene» må melde seg aktivt inn. De skriver at det er et legitimt krav. De har derfor prøvd å kontakte alle de har meldt inn de siste årene uten å spørre først (selv om det skinner ganske tydelig gjennom at de egentlig ikke mener dette er nødvendig).
De har imidlertid ikke skaffet seg ordinær, skriftlig og aktiv innmelding. «Medlemmene» som er kontaktet har bare bekreftet muntlig at de gjerne vil være medlem. Det er jo ikke nødvendig med en ny innmelding, for de var jo allerede medlemmer! Dette er jo folk som er medlemmer etter kanonisk lov, og som Den katolske kirke derfor skal ha statsstøtte for. De har reelt sett vært medlemmer hele tiden. Kirken finner seg derfor ikke i å betale tilbake 40 millioner til staten, og trolig ytterligere ca. 40 millioner til kommunene. Den offentlige støtten har vært legitim.
Katolikkene har forresten ikke greid å få tak i alle som har blitt oppført uten viten og vilje. Men de fleste av disse ukjente vil katolikkene også ha støtte for. Hvorfor? Jo, fordi det er overveiende sannsynlig at de også er katolikker (dvs. døpt katolsk), skriver de.
Den vurderingen er gjort på bakgrunn av den andelen de fikk tak i, og som svarte at de gjerne vil stå som medlemmer. Det var godt over 90 prosent, skriver katolikkene, men de er villige til å redusere tallet litt, ned mot 80 prosent, for å være på den sikre siden. Alle disse ukjente personene, som ikke vet at de er innmeldt og ikke har blitt kontaktet, mener altså katolikkene det er helt legitimt at de beholder den økonomiske støtten for. Alt annet er en misforståelse.
Fylkesmannen (dvs. staten) mener det er en forskjell på medlemskap i teologisk forstand, som de ikke legger seg opp i, og den typen medlemskap som danner grunnlag for økonomisk støtte i Norge. Sistnevnte bestemmes av norsk lov, fastholder Fylkesmannen. Dette avvises bestemt av Oslo katolske bispedømme, på følgende måte:
«Denne lovforståelsen og den lovanvendelsen som denne ligger til grunn for, er grunnleggende feil. (…) OKB vil i relasjon til spørsmålet om betydningen av Den katolske kirkes interne regler (kanonisk rett) vise til trossamfunnsloven §§ 7 (2) og 9 (1): Ingen kan høyra til eit trudomssamfunn uten at han dessutan fyller dei vilkåra som trudomssamfunnet set. (…)Trudomssamfunnet fastset sjølv kva måte innmelding i samfunnet skal gjerast på.»
Og slik fortsetter det. Uansett hvor mye Fylkesmannen for eksempel viser til Personopplysningslovens paragraf 20 om at alle som registrerer personopplysninger har plikt til å informere, ja uansett hvor sterkt norsk lov krever skriftlig og aktiv innmelding før offentlig støtte kan utbetales, så har katolikkene trumfkortet:
- Det er trossamfunnet selv som definerer. Det står i loven. Det er vi som bestemmer!
Det er nesten som å vandre inn i en verden en ikke visste fantes å lese katolikkenes forsvarsskriv. Det oser av arroganse og en gjennomført holdning om at «kanonisk lov» skal overstyre norsk lov på en måte som tvinger norske myndigheter til å utbetale statsstøtte til de medlemmene katolikkene måtte finne det for godt å definere seg fram til.
Det skal bli spennende å følge denne saken videre, for dette kan jo norske myndigheter og domstoler umulig akseptere. Da blir det jo fritt fram for ethvert tros- og livssynssamfunn å definere medlemskap på sin egen måte, og melde inn folk over en lav sko. Verdensreligionen, anyone? Hele verdens befolkning som medlemmer? Alle blir medlemmer ved fødselen! Kjør på. Gi oss statsstøtte!
Enkelte passasjer i forsvarsskrivet er nærmest surrealistiske. Det er ingen tvil om, skriver katolikkene (side 41), at en katolikk som rent faktisk er bosatt i Norge, etter kirkens regler anses for å høre til Den katolske kirke.
Neste avsnitt fortjener å bli sitert i sin helhet:
«Slik lokal tilhørighet til Den katolske kirke er etter kanonisk rett ikke noe som den enkelte ber om eller tar initiativ til, men både en plikt og rettighet som tildeles personen i kraft av kirkens regler (som personen er "underlagt" i kraft av dåpen) og et foreliggende faktisk forhold.»
Er man døpt er man altså forpliktet til å være katolikk, og norske myndigheter må bare høre etter og punge ut.
For en gangs skyld skal jeg rette en stor takk til protestantene og Martin Luther: Hipp hurra for reformasjonen!
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
