Biskop Bernt Eidsvig kjente til praksisen med registrering uten samtykke, viser interne kirkedokument. Foto: faksimile/katolsk.no

– Biskop kjente til medlemsregistrering

Interne dokumenter fra Den katolske kirke i Norge bekrefter at biskop Bernt Eidsvig har visst om medlemsregistersaken lenger enn han til nå har innrømmet.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 30.03.2015 kl 10:22

Oslo (NTB): Interne dokumenter fra Den katolske kirke i Norge bekrefter at biskop Bernt Eidsvig har visst om medlemsregistersaken lenger enn han til nå har innrømmet, skriver Vårt Land.

Biskop Bernt Eidsvig og Oslo katolske bispedømme (OKB) har flere ganger, og i sin egen rapport om saken, sagt at de først i slutten av 2012 ble gjort klar over at uvitende personer ble lagt til medlemsregisteret i Den katolske kirke.

Vårt Land har fått tilgang på et referat fra Pastoralrådets arbeidsutvalgs marsmøte i 2012 – ni måneder før OKB og Eidsvig har oppgitt at innmeldingspraksisen ble kjent for ledelsen.

«Dette er noe alle gjør»

I referatet heter det: «Helge tok opp at medlemsregistreringspraksisen skjer uten at folk blir spurt om de er katolikker/om de vil stå i registeret. Han uttalte bekymring over at denne praksisen kunne bli kjent og slått stort opp. Biskopen sa da at dette er noe alle – Den norske kirke i særdeleshet – gjør uten å spørre.»

Videre står det at «Biskopen opplyste da at det kommer mindre enn ti protester i året, så det er intet stort problem – hvis det gjøres feil, får de et høflig brev, og tilskuddet OKB har fått, betales dobbelt tilbake.»

Grovt bedrageri

Bekymringsmeldingen kom fra Helge Gudheim, daværende menighetsrådsleder i Valdres og medlem i Pastoralrådets arbeidsutvalg (AU).

Gudheim, bekrefter overfor Vårt Land at innholdet i referatet er korrekt.

– Jeg fikk ikke inntrykk av at dette var overrumplende ny informasjon for Eidsvig. Jeg følte også at advarselen ikke gikk veldig innpå ham, sier Gudheim.

OBK avviser

Fungerende administrasjonssjef Lisa Wade bekrefter overfor NTB at OKB visste om innmeldingspraksisen tidligere. Hun avviser imidlertid at biskopen har sagt at han først ble kjent med innmeldingspraksisen i slutten av 2012, slik Vårt Land skriver.

– Han har aldri sagt at han først ble kjent med saken i slutten av 2012. Han har sagt at han ble gjort oppmerksom på det i 2012, men at det var på slutten av det året at han skjønte alvoret i saken, sier hun.

Ifølge Wade var det på dette tidspunktet at praksisen ble tatt tak i.

– Det var i slutten av 2012 at det ble gjort noe med. Det er forskjell på å vite at noe skjer, og at det blir tatt tak i, sier hun.

Beskjed til politiet

Hun sier OKB har gjort politiet oppmerksomme på referatet fra Pastoralrådets arbeidsutvalgs marsmøte i 2012

– Biskopen og Oslo katolske bispedømme har i dag forsikret seg om at politiet gjøres kjent med denne presiseringen, og har kopi av referatet. Vi kan imidlertid ikke se at denne presiseringen av faktum påvirker de prinsipielle spørsmål som saken dreier seg om, skriver Wade til Vårt Land.

Grovt bedrageri

Den katolske kirke i Norge har siden 2006 økt fra 46.640 medlemmer til 140.109 i fjor. OKB har innrømmet at de har lagt til over 55.000 medlemmer med det de selv kaller «diskutable metoder». Blant annet skal de ha lagt til folk med polsk- eller spanskklingende navn de fant i telefonkatalogen. Fylkesmannen har kalt praksisen ulovlig.

Bispedømmet, Eidsvig og økonomisjefen i OKB ble i slutten av februar siktet for grovt bedrageri av 50 millioner kroner. Bispedømmet selv står fast ved at de ikke har gjort noe ulovlig. (©NTB)

(Saken ble oppdatert med 28.3)

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Utnevnelsen av Kavanaugh kan føre til tap i humanistenes første sak i Høyesterett

Greier Trump å viske ut skillet mellom stat og kirke i USA? En viktig symbolsak er på vei.

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Valg i USA:

To humanister men ingen ateister i Representantenes hus

Hvor mange ikke-religiøse tror du ble valgt i går, i et land der nesten 25 prosent betegner seg om ikke-religiøse?

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

En speider trenger ikke lenger være «åpen for Gud»

– Vi vil inkludere flest mulig, sier speidersjefen. – En svært god nyhet, sier HEF-sjef og tidligere speider.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...