Soldatene vil ikke lenger ha fellesbønn når de står oppstilt. De synes reservasjonsretten er god nok når de blir tilbudt å tre av i alles påsyn. Foto: Forsvaret

Soldater vil ikke ha religion i Forsvaret:

– Et positivt tegn på økt bevissthet

I dag vedtok soldatene at de ikke ønsker faste religiøse ritualer i Forsvaret. – Svært gledelig. Dette vil vi se mer av framover, sier Jens Brun-Pedersen i Human-Etisk Forbund.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 05.06.2014 kl 07:48

I dag vedtok landskonferansen til Tillitsmannsordningen i Forsvaret at de ønsker en slutt på «bønn på linjen», feltgudstjenester og andre faste religiøse innslag i Forsvaret.

Vedtaket avgjør ingenting i saken. Det kan bli overprøvd av overordnede i Forsvaret eller på politisk nivå. Vedtaket er et uttrykk for ønskene til det øverste tillitsmannsorganet for soldatene i Norge.

– Vi krever at feltgudstjenester blir erstattet av en livssynsnøytral seremoni. Det betyr ikke at det skal bli slutt på feltgudstjenester, men at feltgudstjenester ikke skal være hovedsamlingen, seier landstillitsvalgt soldat Grunde Almeland til Vårt Land.

Han understreker at spesielt ritualet «bønn på linjen» fungerer splittende. Dette er et ritual som gjennomføres under oppstilling, og kan blant annet inneholde lesning fra Bibelen, salme, andakt, Fadervår og velsignelsen. Soldatene kan reservere seg fra dette, men må noen ganger bekjentgjøre dette på en måte som blir veldig synlig for alle de andre.

– Enkelte steder, før såkalt bønn på linje under oppstilling, praktiseres det også at soldaten må tre av før bønnen starter. Flere soldater signaliserer at dette oppleves som ukomfortabelt og problematisk. Frivilligheten oppleves ikke som reell, sier Almeland til Vårt Land.

Et annet ritual soldatene vil bli kvitt, er det såkalte Kongeønsket, der en offiser roper ut «Gud bevare kongen og fedrelandet!» og soldatene må svare «Ja!».

– Mindretallet fratar flertallet noe de ønsker

Grunde Almeland og tillitsmannsordningen for soldater i Forsvaret får hard motbør i to omganger i Vårt Land, både i går i dag. Først av feltprost Alf D. Hagesæther. Han mener vedtaket står i skarp motsetning til det alle ønsker å få til, nemlig et religionsåpent og inkluderende forsvar.

– Forslaget overrasker meg ganske mye. Dessuten synes jeg det er nokså diffust og tåkete. Det er uklart hva de vil ha bort og hva som skal komme i stedet. Men hovedsignalet slik jeg har lest forslaget, er at man ønsker en tros- og livssynsnøytral plattform i Forsvaret, sier han til Vårt Land.

Hagesæther understreker at Feltpreskorpset i lang tid har arbeidet for en bredere og mer åpen tjeneste som også inkluderer andre tros- og livssynssamfunn.

– Ønsket har vært at enhver soldat skal ha anledning til å gi uttrykk for sin tro, både individuelt og kollektivt, fremholder feltprosten.

Feltprest Knut Holm er heller ikke fornøyd med vedtaket. Han mener dette innebærer at et lite mindretall fratar flertallet noe de ønsker og setter pris på.

– Flertallet ønsker disse ritualene. Og selv om flertallet ikke skal diktere mindretallet, blir flertallet med en slik politikk frarøvet sine samlinger, sier Holm til Vårt Land i dag.

Human-Etisk Forbund fornøyd

Pressesjef i Human-Etisk Forbund, Jens Brun-Pedersen, synes soldatenes vedtak er gode nyheter.

– Dette er et godt tegn på at stadig flere blir bevisst på hva som kreves av oss når livssynsmangfoldet i befolkningen øker. Da kan vi ikke lenger la majoritetsreligionen få særrettigheter. Jeg tror vi kommer til å se mer av dette både i skoler og offentlige fellesinstitusjoner etterhvert, sier han.

Brun-Pedersen ser ingen grunn til at man ikke skal kunne kutte alle religiøse innslag i Forsvaret i Norge. For soldater som tjenestegjør i utlandet, er Brun-Pedersen enig i at det kan være andre behov.

– Her kan jeg forstå at det kan være større grunn til å ha en feltprest, en feltimam eller kanskje en psykolog for eksempel. Men her hjemme i Norge kan jeg ikke se noe særskilt behov for dette, sier han.

Brun-Pedersen understreker at han ikke har noe imot at soldater får livssynsbetjening, men framholder at førstelinjetjeneste må være livssynsnøytral.

– Førstelinjetjenesten kan for eksempel ha tilknyttede samtalepartnere fra ulike tros- og livssynssamfunn som de kan formidle kontakt med ved behov, sier han.

Dette er en modell som prøves ut ved Ullevål universitetssykehus.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...