Feltprost Alf Petter Bu Hagesæther (innfelt) kan ikke love noen humanistiske samtalepartnere i Forsvaret med det første. Foto: Forsvaret.no

Ingen humanistiske kapellaner i det norske forsvaret:

Kristendommen har enerett ifølge loven

Feltpresttjenesten ser behovet for å åpne opp for flere livssyn, men hindres av lovverket. Så langt er ingen ikke-kristne ansatt, til tross for at dette ble varslet i 2008.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 19.08.2011 kl 14:54

I går skrev vi om at 38 av 150 kapellaner i det nederlandske forsvaret er humanistiske. Er det en åpning for noe tilsvarende i Norge? Svaret er inntil videre nei.

I 2008 antydet daværende sjef for feltprestkorpsets fagavdeling, Raag Rolfsen, overfor Fritanke.no at han "med et veldig sterkt forbehold kan si at Forsvarets første "felt-humanetiker" eller "felt-imam" kan blir ansatt om et par-tre år".

Det var godt Rolfsen tok så sterkt forbehold, for det er fortsatt ikke tilsatt verken "felt-humanetikere" eller "feltimamer" i det norske forsvaret. Praktisk talt alle feltprester tilhører Den norske kirke og står under tilsyn fra biskopen i Oslo. Den eneste oppmykningen som har skjedd, er at de har tilsatt noen få prester/pastorer som tilhører andre kristne trossamfunn.

Loven krever statskirkeprester

Feltprost Alf Petter Bu Hagesæther, som er sjef for Feltprestkorpset i Forsvaret, sier til Fritanke.no at han for tiden avventer resultatet fra endringene i statskirkeordningen.

– Pr. i dag så har vi formelt sett ikke lov til å ansette folk som ikke er prester i Den norske kirke. Dette følger av Grunnlovens §16 som gir Kongen anordningsmyndighet i religiøse saker, samt en kongelig resolusjon fra 1954 som slår fast at Feltpresttjenesten skal være ”etter Den norske kirkes orden” og "under geistlig overtilsyn av Oslo biskop”, forteller Hagesæther.

Han legger til at denne bestemmelsen er myket noe opp av Vernepliktsloven som sier at prester og pastorer fra offentlig godkjente trossamfunn kan avtjene verneplikten som prest/pastor i forsvaret.

– Men dette innebærer ikke at de kan ansettes. Formuleringen med "prester/pastorer" knytter også det hele til kristne trossamfunn, sier Hagesæther som presiserer at det er viktig å huske at disse lovtekstene ble til i en helt annen tid enn vår.

Han forteller at den oppmykningen de tross alt har gjort, nemlig å tilsette enkelte frikirkelige prester og pastorer, er problematisk nok i forhold til lovverket.

– De kan ikke stå under oppsyn av biskopen i Oslo, og må ha tilsyn fra sitt eget trossamfunn. Dette er strengt tatt er i strid med resolusjonen fra 1954, og det har vært en del tumulter rundt det, men vi har valgt å være pragmatiske. forteller han.

Ideen om å tilsette humanistiske kapellaner eller feltimamer ligger derfor lenger framme i tid. Det er også et spørsmål om det finnes kandidater til slike stillinger som oppfyller kravene Forsvaret stiller til kompetanse, poengterer Hagesæther.

Positivt innstilt til oppmyking

Den nye grunnloven som skal vedtas innen utløpet av denne stortingsperioden vil myke opp lovgrunnlaget noe, men Hagesæther vil likevel ikke spå hva som vil skje videre. Selv er han imidlertid positiv til oppmykning.

– Min innstilling er at vi bør åpne opp for flere religioner og livssyn. Det er en viss etterspørsel etter dette blant soldatene. De oppgir at de ønsker en "åndelig veileder" som samsvarer med eget livssyn, noe som peker i denne retningen. Likevel er de fleste opptatt av å snakke med et medmenneske, og da trenger ikke trostilhørighet være så viktig, sier Hagesæther.

Han kjenner godt til det livssynsnøytrale systemet i Nederland, som Fritanke.no skrev om i går, men ser ikke for seg at noe lignende kan bli aktuelt for Norge.

– Det ligger veldig langt fram i tid. Det er stor motstand mot å slippe til flere religioner og livssyn i Feltprestkorpset, så her må vi som ønsker endring gå forsiktig fram, sier han.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Indonesia lanserer app så folk kan angi religiøse minoriteter

Det muslimsk-dominerte landet gjør det lettere for folk å rapportere «religiøse avvik».

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Europeiske jøder mener antisemittismen øker

Ni av ti europeiske jøder mener at det har blitt mer antisemittisme de siste fem årene, viser en EU-undersøkelse.

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle stortingsrepresentanter automatisk påmeldt – må spørre om lov for å slippe

Alle på Stortinget kan melde seg av HUs juleavslutning. De må bare få underskrift fra stortingspresidenten.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...