Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Regionreformen påvirker organisasjonsstrukturen i HEF. Hva skal skje med de gamle fylkeslagene?
 Foto: Wikimedia Commons

Regionreformen påvirker organisasjonsstrukturen i HEF. Hva skal skje med de gamle fylkeslagene? Foto: Wikimedia Commons

Human-Etisk Forbunds landsmøte 2019:

Disse forslagene står mot hverandre når ny organisasjonsstruktur skal avgjøres

Vil hovedstyret bestå, eller blir det et utvidet landsstyre og et mindre sentralstyre? Skal det fortsatt hete fylkeslag – eller vil det komme regionlag, uavhengig av gamle fylkesgrenser?

Publisert:

I hvor stor grad skal den nasjonale regionreformen påvirke Human-Etisk Forbunds organisasjonsstruktur? Det er blant sakene som helgens landsmøte i Human-Etisk Forbund skal behandle.

Stortinget vedtok i 2017 at følgende fylker skal slås sammen fra 1. januar 2020: Hordaland og Sogn og Fjordane, Aust-Agder og Vest-Agder, Vestfold og Telemark, Oppland og Hedmark, Buskerud, Akershus og Østfold, Troms og Finnmark. Fra før av har Sør- og Nord-Trøndelag slått seg sammen til det nye fylket Trøndelag.

Human-Etisk Forbund har per i dag fylkeslag i samtlige fylker. Sammenslåingene av de politiske enhetene har imidlertid blitt møtt ulikt, og forslagene til hvordan dette skal reflektere organisasjonsstrukturen avspeiler dette.

Fylke uansett

I Finnmark, hvor motstanden har vært sterk mot et nytt storfylke, foreslår Finnmark fylkeslag: «å bruke navnet fylkeslag som eventuelt navn fortsatt etter at to eller tre fylker er slått sammen til et større fylke.»

Bakgrunnen for forslaget er:

• Representasjon i storfylket: I dagens fylkesstyre har Finnmark fem styremedlemmer, i kommende fylkesstyrer er det fare for halvering av dette, likedan på sentrale møter og på landsmøtet.

• Fremmedgjøring innad i organisasjonen, større avstand mellom seremoniforeldre, medlemmer og de tillitsvalgte på lokalplan, mindre i strukturen som styrker kontakt mellom tillitsvalgte i fylke og region og medlemmer.

• Geografisk størrelse på det nye fylket, et fylke på omlag en femtedel av landets totalareal, fare for liten forståelse og nærhet innad, manglende nærhet mellom medlemmer og regionsenter, fylkeskontor som lever «på lånt tid».

Fylkeslaget i Finnmark frykter også at det skal bli vanskeligere å rekruttere tillitsvalgte for oppgaver i storfylket, med mulig konsekvens at seremonier i distriktet må nedprioriteres. De understreker at det er frivilligheten og lokallagene som holder liv i Human-Etisk Forbund.

Regioner uavhengig av fylkesinndeling

Dette står i motsetning til forslag fra fylkeslagene i henholdsvis Buskerud, Hedmark, Oppland, Telemark, Troms, Vestfold og Østfold, som alle går inn for at fylkeslagene opphører, og det i stedet blir etablert nye enheter under navnet regionlag. I deres felles forslag til vedtekstendring heter det blant annet:

Med «region» menes her kun en «sammenslutning av flere lokallag». Betegnelsen foreslås brukt fordi laget ikke nødvendigvis vil sammenfalle med et gitt fylkes grenser, og for å kunne sette sammen regioner i HEF uavhengig av Stortingets regioninndeling av «det nye Norge».

Human-Etisk Forbund trenger ikke å ha en geografisk organisering som sammenfaller med valgkretser eller annen politisk organisering, da HEF ikke trenger et grensesnitt mot disse myndighetsnivåene, slik for eksempel politiske partier gjør. Verken nye eller gamle fylkesgrenser trenger å brukes som en mal på geografisk inndeling i Human-Etisk Forbund. Et regionlag kan gå på tvers av, eller holde seg innenfor, nåværende fylkesgrenser eller andre grenser man finner formålstjenlig.

Moss lokallag i Østfold har et selvstendig innspill som dels samsvarer med fylkeslagets forslag. Her fremheves det imidlertid at for å gjøre endringer i organisasjonen er det viktig at landsmøtet bør få avklart spørsmålet om tilknytning til statens «fylkesnivå» før man starter diskusjonen om eksakt ordlyd i vedtektene.

Hovedstyrets foreløpige forslag til vedtak innebærer en mulighet for at de fylkeslag som ønsker det vil få anledning til å fungere som fylkeslag frem til 2022.

Fra hovedstyre til sentralstyre?

Uavhengig av hvilke endringer landsmøtet faller ned på angående regioninndelinger, har også hovedstyret fremmet forslag om strukturelle endringer i organisasjonens øverste organer - fra dagens ordning til et utvidet landsstyre og et mindre sentralstyre.

I deres begrunnelse fremgår det blant annet at med færre fylker vil det være hensiktsmessig å samtidig øke fylkenes representasjon inn i landsstyret og redusere antall medlemmer i hovedstyret.

– Hovedstyret mener det vil korte ned på avstanden fra lokallag til beslutningsmyndighet dersom landsstyret får en tydeligere plass i organisasjonsstrukturen og økt myndighetsområde. Tilsvarende foreslås oppgaver overført fra hovedstyret til landsstyret.

Den foreslåtte delingen gir hovedstyret ansvaret for drift av organisasjonen, mens landsstyret tillegges politikkutforming mellom – og innstillingsrett til – landsmøtene. For å tydeliggjøre at mer myndighet ligger i landsstyret, foreslås det å endre benevning på det landsmøtevalgte styret fra hovedstyre til sentralstyre.

Må antagelig endre styreinnstilling

Dette betyr at den foreslåtte innstillingen til nytt hovedstyre som er sendt ut i forkant av landsmøtet kan bli endret. Leder i valgkomiteen, Andreas Heldal-Lund, forteller at valgkomiteen forholder seg til de vedtektene landsmøtet kommer frem til.

– Blir det gjennomslag for forslaget om å redusere antall styremedlemmer, vil vi antakelig levere en ny innstilling, sier Heldal-Lund.

– Har dere da laget en skyggeinnstilling til valget på søndag?

– Nei. Vi har ikke møttes siden dette ble kjent, men vi har diskutert over epost. Vi skal også møtes fredag ettermiddag for å diskutere hva vi skal gjøre. Det vil blant annet være et spørsmål om opprykk av eksisterende eller om vi skal gjøre andre endringer.

– Vi har satt sammen et team, og ikke gitt karakterer eller poeng til enkeltkandidatene. Blir teamets antall endret, kan det hende at vi ønsker å innstille en annen sammensetning. Men der har vi altså ikke konkludert ennå.

Valgkomiteen har gitt informasjon over epost om de mulige endringene til de nye kandidatene til hovedstyrevalget. Etter det Fri tanke kjenner til ligger det ikke an til at flere kandidater vil trekke sitt kandidatur selv om styreformen endres.

– Hvor lang tid vil dere få på dere til å lage en eventuell ny innstilling?

– Jeg regner med at landsmøtet vil ta en beslutning på vedtektene på lørdag, så da har vi en dag på oss. Men vi har jo vært gjennom en halvannet års prosess med kandidatene, så vi kjenner dem godt. Vi er derfor ganske klare til å levere en kjapp innstilling.

Heldal-Lund understreker at prosessen med slike endringer underveis ikke har vært noe problem for valgkomiteen.

– Vi har et ansvar for å levere innstilling på gode kandidater. Det er alt vi skal gjøre.Vi har hundre gode kandidater å velge mellom, så det å velge ut åtte eller tre, det er alltid vanskelig. Resten er opp til landsmøtet å avgjøre.

Ny organisasjonsstruktur

Tas hovedsstyrets innstilling til følge vil organisasjonsstrukturen til HEF de nærmeste årene se slik ut: landsmøtet, landsstyret, sentralstyret, fylkeslagene og lokallagene. Videre følger det at det nye landsstyret skal bestå av to fra hvert fylke og sentralstyrets medlemmer. Fylkeslagene er representert ved fylkesleder.

Oppdatert foreslått vedtektstekst for øvrig: Fylkesårsmøtet velger det andre medlemmet og to vararepresentanter. Landsstyret ledes av forbundets leder. Humanistisk Ungdom har to representanter med fulle rettigheter i landsstyret. Human-Etisk Forbunds organisasjonsledd og generalsekretæren har forslagsrett til landsstyret. Generalsekretæren innstiller til endelig saksliste.