Generalsekretær i Humanisterna, Christer Sturmark, synes ikke det er noen grunn til å bekymre seg over at Per Petterson og Jessica Schedvin nå har dannet organisasjonen "Förenade humanister".

Avviser splittelse i Sverige

– Hva er det egentlig som skiller oss? spør Humanisterna-sjef Christer Sturmark. Han vil ikke diskutere med nystartede «Förenade Humanister» før de tydeliggjør hva de egentlig mener.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.01.2013 kl 16:27

Mandag denne uka skrev Fritanke.no om det nystartede svenske humanistforbundet «Förenade humanister». Den nye organisasjonen er delvis dannet i protest mot den påstått religionskritiske linja til Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon Humanisterna og deres ungdomsforbund Unga Humanister.

Det er Per Petterson og Jessica Schedvin som har dannet det nye forbundet. De mener Humanisterna har en tone som ikke tjener humanismen.

– Den religionskritiske tonen deres støter folk bort, og gjør humanismen mye smalere enn den faktisk er, sa Per Petterson til Fritanke.no på mandag.

– Forvirrende budskap

Generalsekretær i Humanisterna, Christer Sturmark, avviser i dag overfor Fritanke.no at dannelsen av Förenade humanister innebærer noen oppsplitting av den svenske humanistbevegelsen.

– Dette er vel først og fremst et utslag av interne stridigheter i Unga Humanister. De får ha lykke til, og jeg er ikke bekymret for noen splittelse. Jo flere humanistforeninger vi får, jo bedre er det, sier Sturmark.

Han synes imidlertid den nye foreningen burde bli litt tydeligere på hva de egentlig mener.

– Så langt er det ikke tydelig for meg hva som egentlig skiller dem fra oss. Jeg er enig i mye av det de sier, og kritikken mot oss synes jeg er vag og vanskelig å forholde seg til. Kritikken er av en slik karakter at de selv ville ha tatt avstand fra den, hvis den hadde blitt rettet mot de religiøse. Budskapet blir derfor en smule forvirrende, sier Sturmark.

– Petterson og Schedvin kritiserer dere for å være for religionskritiske og for lite dialogvennlige. Vil Humanisterna gjøre noe for å imøtekomme kritikken?

– Jeg kan som sagt ikke se at de kommer med noen konkret kritikk. De kommer bare med brede generaliseringer og vage uttalelser. Vi vil ikke debattere på den måten. Vi vil ha saklig og konkret tale. Det er ikke minst viktig når det dreier seg om religioner, som inneholder både gode og dårlige ting, sier Sturmark.

Generalsekretæren understreker at religionskritikk er nødvendig når religiøse tolkninger krenker menneskerettighetene eller begrenser menneskers livsutfoldelse.

– Det er dette vi kritiserer. Ikke noe annet, sier Sturmark.

– Er det behov for en organisasjon som Förenade humanister?

– Det vet jeg ikke. Det virker ikke helt som de selv vet hva de skal gjøre med den, så vi får se.

– Er det mange internt i Humanisterna som er enig i beskyldningene om at dere er for opptatt av religionskritikk?

– Det virker ikke slik. Snarere tvert om.

– Er det sant at mange har meldt seg ut av Humanisterna i protest mot den religionskritiske linjen, som Petterson hevder?

– Nei, det er ikke riktig.

Tar kritikk for "Gud finns nog inte"

På det svenske debattnettstedet Newsmill var det i desember en debatt mellom Per Petterson fra Förenade humanister og Staffan Gunnarson fra Humanisterna. Sistnevnte er også visepresident i det Europeiske Humanistforbundet (EHF).

I et svar til denne artikkelen fra Petterson tar Gunnarson kritikk på at Humanisterna kanskje gikk for langt i kampanjen «Gud finns nog inte».

– Inntrykket av humanismen kan bli problematisk når vi oppfattes som alt for ensporede og kanskje glemmer å snakke om det vi egentlig står for. Kampanjen «Gud finns nog inte» kan være et eksempel på dette. Forbildet for kampanjen, bussannonsene i USA og Storbritannia, hadde en positiv og humoristisk vri som dessverre forsvant i den svenske oversettelsen, skriver Gunnarson.

Han understreker at de siste humanistiske internasjonale kongressene har hatt tema som fred og sosialt fellesskap i Europa på dagsorden. Dette burde kanskje svenske humanister lære noe av.

– Det finnes en dybde i den internasjonale humanistbevegelsen som også vi i Sverige burde øse av og videreutvikle i fremtiden. Det ville ha vært ironisk om humanister i verdens kanskje mest sekulære land grodde fast i bare religionskritikk, skriver Gunnarson.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...