Dette er de to alternativene man kan velge mellom når det gjelder religiøse skoler i Humanisternas webtest. Ta den selv på www.gudfinnsnoginte.se

Sturmark: - Mest opptatt av opinionsbygging

- Akkurat nå er vi mer opptatt av opinionspåvirkning. Senere vil vi kanskje legge mer vekt på å være et livssynssamfunn, sier leder i Humanisterna, Christer Sturmark.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 24.06.2009 kl 12:37

Human-Etisk Forbunds svenske søsterorganisasjon har høstet kritikk for deres "God finns nog inte"-kampanje med tilhørende webtest.

- Jeg vet ikke helt hva jeg synes er verst: Den arrogante og nedlatende holdningen overfor religiøse mennesker, eller den selvtilfredse forståelsen av seg selv og svensk skole. Begge deler er dessverre litt for typisk for Humanisternas offentlige utspill, skriver ideologirådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen, i bloggen sin Den tvilsomme Humanist.

Human-Etisk Forbunds pressesjef Jens Brun-Pedersen støtter Pettersens kritikk.

- Nordmenn skal bli spart for denne type "støy". Jeg støtter synspunktene til Arnfinn Pettersen. Humanisterna er en bitte liten organisasjon som jobber for å bli bedre kjent, og derfor tar de nok i bruk virkemidler som ikke er noe for oss, sier Brun-Pedersen til Vårt Land.

Ute etter fundamentalistene

Humanisernas leder, Christer Sturmark, har ikke noen særlig forståelse for kritikken.

- Jeg skjønner ikke helt problemet. Vi er først og fremst ute etter fundamentalistisk religion. Spørsmålene i testen er uformet for å fange dette. Hvis mer moderate religiøse føler at testen ikke treffer "deres form for religion", så er det helt greit. Vi lever fint med de mer liberale religionsforståelsene som dominerer i Sverige, og har ikke det samme behovet for å kritisere disse, sier Humanisternas leder Christer Sturmark til Fritanke.no.

Han legger til at dette først og fremst er det en webtest, ikke en doktoravhandling. Derfor er det også grenser for hvor nyansert man kan bli i spørsmålsstillingen.

Mest opptatt av opinionspåvirkning

Det er spesielt spørsmålet om religiøse skoler som får kritikk på Arnfinn Pettersens blogg. Sturmark understreker at det kanskje ikke er så unaturlig, ettersom de to søsterorganisasjonene har ulik holdning på dette punktet.

- Human-Etisk Forbund i Norge forsvarer trossamfunns rett til å etablere religiøse skoler. Det gjør ikke vi. Vi synes ikke barn skal indoktrineres i religiøse skoler, og vil ha et forbud mot dette. Så her må vi vel bare leve med at vi har ulike syn, sier Sturmark.

- Er webtesten designet for at de fleste fornuftige mennesker skal ende opp som enige med Humanisterna?

- Svært mange svensker er jo humanister og hører hjemme i vår organisasjon. Selvsagt prøver vi å nå denne målgruppa. Målet er å få flere folk til å tenke over hva de faktisk står for. Jeg er forresten ikke enig i at spørsmålene er så karikert. Det er mange, også i Sverige, som har ytterliggående, fundamentalistiske religiøse holdninger, og som i vår test for eksempel vil svare at "barn bør sendes til religiøse skoler slik at de lærer seg å tro som sine foreldre", sier Sturmark.

- Hvilke reaksjoner har dere fått på aksjonen?

- Mange har reagert negativt på selve plakaten med religiøse symboler i svenske farger. Mye av kritikken har også gått på at vi "ikke skjønner hva religion er". Andre igjen har spurt om vi trenger en slik kampanje i verdens kanskje mest sekulære land. Jevnt over er vi fornøyd med responsen. Vi har fått mange nye medlemmer, men akkurat hvor mange det har blitt har jeg ikke oversikt over ennå, sier han.

Sturmark viser ellers til en debatt han har hatt med Dagens Nyheter-spaltist Göran Rosenberg rundt kampanjen.

- Humanisterna er svært opptatt av religionskritikk, også i denne infofilmen dere har lagt ut. Burde dere ikke også snakke om humanisme som et positivt livssyn, og ikke bare kritisere religion hele tiden?

- I den fasen vi er i nå, synes vi det er riktigst å drive opinionsbygging for å sikre det sekulære samfunnet, samt bekjempe fundamentalistisk religion og pseudovitenskap. Dermed framstår Humaniserna kanskje mer som en politisk påvirkningsorganisasjon, enn om vi hadde vært mer opptatt av å framstå positivt som en livssynsorganisasjon. Men dette kan forandre seg senere. Vi er ganske enkelt på et annet utviklingstrinn enn Human-Etisk Forbund, sier Sturmark.

Han understreker til at Humanisterna også er en livssynsorganisasjon.

- Vi gjør alle de tingene også. Vi tilbyr humanistiske seremonier på samme måte som Human-Etisk Forbund, bare i mindre skala. Senere kommer vi sikkert til å gå over i andre faser, der vi vektlegger profilering av humanisme som et positivt livssyn. Men der er vi altså ikke i dag, sier Sturmark.

Tror på offentlig støtte
Humanisterna får ikke i dag offentlig støtte som livssynssamfunn, slik Human-Etisk Forbund får det i Norge. Christer Sturmark tror dette kan komme til å gå i orden.

- Kulturministeren har ingen grunn til å nekte oss støtte, så dette tror jeg går i orden, sier han.

- Human-Etisk Forbund får offentlig støtte i Norge fordi forbundet anerkjennes som et livssynssamfunn. Tror du den religionskritiske linja til Humanisterna, og nedtoningen av det livssynsmessige, kan gjøre det vanskeligere for dere å få offentlig støtte?

- Nei, det er ikke et argument. Vi er jo et livssynssamfunn som for eksempel tilbyr humanistiske seremonier til våre medlemmer. Vi er derfor optimister og tror dette vil gå i orden, sier Sturmark.

Les mer:

HTML .fb_share_link {
PADDING-BOTTOM: 0px; PADDING-LEFT: 20px; PADDING-RIGHT: 0px; BACKGROUND: url(http://static.ak.fbcdn.net/images/share/facebook_share_icon.gif?2:26981) no-repeat left top; HEIGHT: 16px; PADDING-TOP: 2px
}

Del på Facebook

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

Tilhørigordningen fases ut – Kirken får ingen nye barn fra Folkeregisteret

– Hurra! utbryter HEFs styreleder. Når kirken ikke lenger får informasjon om nyfødte fra Folkeregisteret, mister de også muligheten til å føre opp nyfødte som «tilhørige».

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...