Arnfinn Pettersen er redaktør i tidsskriftet Humanist og livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund.

Sentral HEF-ansatt ut mot Humanisterna

Redaktør i tidsskriftet Humanist og livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund, Arnfinn Pettersen, liker ikke Humanisternas "Gud finns nog inte"-kampanje.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 10.06.2009 kl 19:14

Arnfinn Pettersen, som er livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør i forbundets tidsskrift Humanist, er lite begeistret for webtesten "Gud finns nog inte" som Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Sverige, Humanisterna, står bak. Fritanke.no skrev om kampanjen på mandag.

Pettersens kommer med kritikken i en post på bloggen sin Den tvilsommme humanist. Han reagerer først og fremst på framstillingen av de religiøses posisjoner i kontrast til Humanisternas ikke-religiøse alternativ.

I spørsmålet om religiøse skoler, heter det for eksempel i testens "religiøse" alternativ at "jeg synes religiøse mennesker skal kunne velge religiøse skoler til sine barn, slik at barna lærer seg å tro som sine foreldre".

I motsetning til dette får brukerne mulighet til å krysse av for Humanisternas alternativ, der det heter: "jeg synes alle barn skal har rett til å gå i en skole som er fri for religiøs påvirkning. Barn bør selv få velge livssyn når de blir eldre".

Arnfinn Pettersen synes alternativene vitner om selvtilfredshet og arroganse fra Humanisternas side.

- Jeg vet ikke helt hva jeg synes er verst: Den arrogante og nedlatende holdningen overfor religiøse mennesker, eller den selvtilfredse forståelsen av seg selv og svensk skole. Begge deler er dessverre litt for typisk for Humanisternas offentlige utspill, skriver Pettersen.

- Forsterker fordommer om humanister

Han reagerer også på Humanisternas forsøk på å klassifisere moderate religiøse som "egentlig ikke-troende".

- Testen setter likhetstegn mellom "religiøs tro" og relativt konservative former for monoteistisk tro. Mange liberale kristne vil sannsynligvis ende opp trygt innenfor Humanisternas rekker, skriver han.

Pettersen testet denne hypotesen, og svarte slik han tror liberalkristne ville ha svart på den, inkludert et ja på hvorvidt Gud finnes. Resultatet ble at "du er åpen til sinns, men du er ikke spesielt religiøs".

- Man kan spørre seg hvem som gir Humanisterna rett til å bestemme hvem som er mest religiøs av de liberale og de mer konservative, spør Pettersen.

Han er redd testen vil forsterke inntrykket av humanister som kunnskapsløse religionshatere.

- Humanisterna får ganske sikkert sympati hos meningsfeller. Og antipati fra meningsmotstandere. Det kan de sikkert leve med. Verre er det at de mister sympati hos de mange som vet at religiøse mennesker er langt mer mangefasetterte i virkeligheten enn de er i Humanisternas skrekkfantasier, skriver han.

Pettersen siterer også bloggeren Maren Storlien Syltevik som er paganist og som har postet en et langt innlegg der hun slår fast at hun ikke passer så godt inn i Humanisternas skjema på hvordan en religiøs person bør tenke. Hun konkluderer med at det ikke er religiøsitet som måles i testen.

Har ikke noe imot plakatene

Overfor Fritanke.no nyanserer Pettersen den ramsalte kritkken noe.

- Jeg synes ikke alle spørsmålene deres er helt håpløse. Mange er helt relevante, så jeg er kanskje litt for streng med dem. Det er egentlig dette med religiøse skoler som er verst. Jeg tror dette skremmer bort flere potensielle medlemmer enn det tiltrekker. Synet på religiøse skoler er jo også en av hovedkonfliktlinjene mellom Human-Etisk Forbund og Humanisterna, understreker han. (mer om dette her)

Pettersen poengterer at han ikke har noe imot annonsene på t-bane og utendørs reklameplakater.

- Hvis Human-Etisk Forbund startet en reklamekampanje i Norge med plakater der det står "Gud fins sannsynligvis ikke", i tråd med den britiske ateistbusskampanjen, ville jeg synes det var helt ok. Det er altså ikke plakatene jeg reagerer på. Det er denne testen.

- Er du ikke bekymret for å så konflikt mellom to søsterorganisasjoner?

- Nei, det tror jeg virkelig ikke er noe problem. Det er viktig å vise bredden i humanistbevegelsen. Selvsagt er vi ikke enig i alt. Det er et poeng i seg selv å få fram dette, sier han.

Pettersen understreker at han snakker på egne vegne på Den tvilsomme humanist, og at hans utsagn på ingen måte må utlegges som "HEFs mening".

Prøv testen selv: Hvor religiøs er du?

Humanisternas leder Christer Sturmark har ikke vært tilgjengelig for kommentar i dag.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

GMO, del 3:

Hva er egentlig forskerne enig om når det gjelder GMO?

Statens senter for biosikkerhet ligger i Tromsø og heter Genøk. Vi tok en prat for å finne ut hva vi egentlig vet når det gjelder GMO.

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Snart blir det nye statlige retningslinjer for skolegudstjenester

Utdanningsdirektoratet vil ha innspill på Facebook.

Kristin Mile har fått jobb i STL

Kristin Mile har fått jobb i STL

I dag begynte Human-Etisk Forbunds tidligere generalsekretær Kristin Mile i sin nye jobb i STL – Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn.

Lover enda større Humanistisk uke neste år

Lover enda større Humanistisk uke neste år

I morgen starter Human-Etisk Forbunds årlige storsatsing på foredrag og arrangementer.

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

Storbritannia: Nå er de ikke-religiøse i flertall

52 prosent sier de ikke har noen religion. Tro og religiøs praksis svekkes kraftig. – Dette må få konsekvenser for kirken, sier Humanists UK.

– Klønete og umusikalsk av NTNU

– Klønete og umusikalsk av NTNU

NTNU vil at vi skal «utfordre demokratiet» og «utfordre sannheten», i en tid hvor nettopp demokrati og sannhet er under sterkt press.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...