Arnfinn Pettersen, som er livssynsrådgiver i Human-Etisk Forbund og redaktør i forbundets tidsskrift Humanist, er lite begeistret for webtesten "Gud finns nog inte" som Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Sverige, Humanisterna, står bak. Fritanke.no skrev om kampanjen på mandag.

Pettersens kommer med kritikken i en post på bloggen sin Den tvilsommme humanist. Han reagerer først og fremst på framstillingen av de religiøses posisjoner i kontrast til Humanisternas ikke-religiøse alternativ.

I spørsmålet om religiøse skoler, heter det for eksempel i testens "religiøse" alternativ at "jeg synes religiøse mennesker skal kunne velge religiøse skoler til sine barn, slik at barna lærer seg å tro som sine foreldre".

I motsetning til dette får brukerne mulighet til å krysse av for Humanisternas alternativ, der det heter: "jeg synes alle barn skal har rett til å gå i en skole som er fri for religiøs påvirkning. Barn bør selv få velge livssyn når de blir eldre".

Arnfinn Pettersen synes alternativene vitner om selvtilfredshet og arroganse fra Humanisternas side.

- Jeg vet ikke helt hva jeg synes er verst: Den arrogante og nedlatende holdningen overfor religiøse mennesker, eller den selvtilfredse forståelsen av seg selv og svensk skole. Begge deler er dessverre litt for typisk for Humanisternas offentlige utspill, skriver Pettersen.

- Forsterker fordommer om humanister

Han reagerer også på Humanisternas forsøk på å klassifisere moderate religiøse som "egentlig ikke-troende".

- Testen setter likhetstegn mellom "religiøs tro" og relativt konservative former for monoteistisk tro. Mange liberale kristne vil sannsynligvis ende opp trygt innenfor Humanisternas rekker, skriver han.

Pettersen testet denne hypotesen, og svarte slik han tror liberalkristne ville ha svart på den, inkludert et ja på hvorvidt Gud finnes. Resultatet ble at "du er åpen til sinns, men du er ikke spesielt religiøs".

- Man kan spørre seg hvem som gir Humanisterna rett til å bestemme hvem som er mest religiøs av de liberale og de mer konservative, spør Pettersen.

Han er redd testen vil forsterke inntrykket av humanister som kunnskapsløse religionshatere.

- Humanisterna får ganske sikkert sympati hos meningsfeller. Og antipati fra meningsmotstandere. Det kan de sikkert leve med. Verre er det at de mister sympati hos de mange som vet at religiøse mennesker er langt mer mangefasetterte i virkeligheten enn de er i Humanisternas skrekkfantasier, skriver han.

Pettersen siterer også bloggeren Maren Storlien Syltevik som er paganist og som har postet en et langt innlegg der hun slår fast at hun ikke passer så godt inn i Humanisternas skjema på hvordan en religiøs person bør tenke. Hun konkluderer med at det ikke er religiøsitet som måles i testen.

Har ikke noe imot plakatene

Overfor Fritanke.no nyanserer Pettersen den ramsalte kritkken noe.

- Jeg synes ikke alle spørsmålene deres er helt håpløse. Mange er helt relevante, så jeg er kanskje litt for streng med dem. Det er egentlig dette med religiøse skoler som er verst. Jeg tror dette skremmer bort flere potensielle medlemmer enn det tiltrekker. Synet på religiøse skoler er jo også en av hovedkonfliktlinjene mellom Human-Etisk Forbund og Humanisterna, understreker han. (mer om dette her)

Pettersen poengterer at han ikke har noe imot annonsene på t-bane og utendørs reklameplakater.

- Hvis Human-Etisk Forbund startet en reklamekampanje i Norge med plakater der det står "Gud fins sannsynligvis ikke", i tråd med den britiske ateistbusskampanjen, ville jeg synes det var helt ok. Det er altså ikke plakatene jeg reagerer på. Det er denne testen.

- Er du ikke bekymret for å så konflikt mellom to søsterorganisasjoner?

- Nei, det tror jeg virkelig ikke er noe problem. Det er viktig å vise bredden i humanistbevegelsen. Selvsagt er vi ikke enig i alt. Det er et poeng i seg selv å få fram dette, sier han.

Pettersen understreker at han snakker på egne vegne på Den tvilsomme humanist, og at hans utsagn på ingen måte må utlegges som "HEFs mening".

Prøv testen selv: Hvor religiøs er du?

Humanisternas leder Christer Sturmark har ikke vært tilgjengelig for kommentar i dag.