Jessica Schedvin og Per Petterson ser ikke lenger noe håp i å forandre Humanisterna innenfra. Derfor har de startet en ny og mer dialogvennlig humanistorganisasjon, Förenade humanister.

Svensk humanisme sprekker opp

Svenske humanister krangler. Den påstått religionskritiske linjen til HEFs søsterorganisasjon i Sverige, Humanisterna, har nå ført til etableringen av en ny organisasjon; «Förenade humanister». (21.1.2013)

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 25.01.2013 kl 13:19

Sverige har fått en ny humanistorganisasjon; «Förenade humanister». De ønsker å stå for en mer dialogvennlig linje enn det de mener Human-Etisk Forbunds søsterorganisasjon i Sverige, Humanisterna, står for.

– Jeg og en del andre har i lang tid reagert på at Humanisterna har en tone som ikke tjener humanismen. Den religionskritiske tonen deres støter folk bort, og gjør humanismen mye smalere enn den faktisk er. Derfor ønsket vi å danne et nytt forbund, sier Per Petterson til Fritanke.no.

Han står bak initiativet sammen med Jessica Schedvin, som nylig brøt med Humanisternas ungdomsorganisasjon, Unga humanister, etter beskyldninger både om manglende dialogevne, trusler og seksuell trakassering. Blant annet.

– Hvorfor er det nødvendig å danne en ny organisasjon? Kunne dere ikke heller ha arbeidet for en mer dialogvennlig linje internt i Humanisterna?

– Vi har selvsagt vurdert det, men det er mange personer i toppen hos Humanisterna som står hardt på den religionskritiske linjen. Dessuten har mange av de mer dialogvennlige medlemmene i Humanisterna meldt seg ut i det siste. Vi mener det er bedre å danne et eget forbund, enn å prøve å endre Humanisterna, sier Petterson.

Ingen konkurrent til Humanisterna

Förenade humanister skal ikke være en konkurrent til Humanisterna, understreker Petterson. Meningen er å skape noe helt annet, nemlig en møteplass for alle humanister.

– Förenade humanister skal være en paraplyorganisasjon der alle organisasjoner som støtter vårt prinsipprogram kan melde seg inn. Humanisterna og Unga humanister må også gjerne melde seg inn hvis de ønsker det. Vi satser også på å etablere lokale, selvstyrte avdelinger av Förenade humanister som kan melde seg i den nasjonale paraplyorganisasjonen, sier Petterson.

Prinsipprogrammet slår fast at Förenade humanister kjemper for et skille mellom kirke og stat, samt legger rasjonalitet, vitenskapen og menneskerettigheter grunn. Humanisme-definisjonen er den samme som alle andre i humanistbevegelsen bruker.

– Vi baserer oss på Amsterdam-erklæringen fra 2002. Det er den samme forståelsen av humanisme som ligger til grunn for den humanistiske verdensbevegelsen, forklarer Petterson.

– I prinsipperklæringen skriver dere vitenskapen bare er "ett av de viktigste" verktøyene for å forstå verden. Er dette et signal om den litt bredere og mer inkluderende linjen dere ønsker?

– Ja, det kan du godt si. Vitenskapen kan ikke svare på alt. Etikk og moral må for eksempel basere seg på verdivurderinger. Her er det ingen sannheter som kan avdekkes gjennom empirisk forskning. Man må bare bestemme seg for noen grunnleggende verdier. De kan ikke bevises vitenskapelig, sier han.

– Kan religiøse organisasjoner også melde seg inn?

– Förenade humanister er åpen for alle som kan stille seg bak vårt prinsipprogram og Amsterdam-erklæringen fra 2002. Hvis religiøse organisasjoner føler seg komfortabel med det, er de velkomne. Förenade humanister er kort sagt åpen for alle som støtter humanismen, uansett hva de ellers måtte mene. Vi er åpne for politiske partier, miljøorganisasjoner og hva som helst, så lenge vi ser at ikke bryter med prinsippene. Men det sier seg selv at det kan bli vanskelig å slutte seg til oss hvis man har et fundamentalistisk syn på religion, sier Petterson.

Med utgangspunkt i dette, ønsker Förenade humanister å legge til rette for dialog også med religiøse grupper som kanskje ikke kan skrive under på Amsterdam-erklæringen, men som likevel vil være enig med humanistene i mye.

Förenade humanister ønsker imidlertid ikke å være noen livssynsorganisasjon slik som Human-Etisk Forbund eller Humanisterna.

– Vi kommer ikke til å arrangere seremonier og slikt. Vi vil være en politisk organisasjon som skal arbeide for mer dialog og forståelse mellom alle de som støtter det humanistiske verdigrunnlaget, sier Petterson.

Vil bli medlemmer i IHEU

Den andre medstifteren, Jessica Schedvin, sier til Fritanke.no at Förenade humanister ønsker å slutte seg til den internasjonale humanistorganisasjonen IHEU. Dermed blir det to IHEU-tilknyttede organisasjoner i Sverige; Humanisterna og Förenade humanister.

– Ja, vi ønsker å bli IHEU-medlemmer. Vi baserer oss på den samme forståelsen av humanismen som IHEU, og kommer til å slutte oss til, sier Schedvin.

– Kommer dere også til å bruke humanist-symbolet, Happy Human, i logoen deres?

– Nei, det tror jeg ikke. Da kan vi for lett bli blandet sammen med Humanisterna. Vi er noe annet enn dem. Vi er et supplement, ikke en konkurrent, sier Schedvin.

Schedvin sier at hun har prøvd å arbeide på innsiden av Humanisterna og Unga humanister i mange år for å få til en mer dialogvennlig linje, men har måttet gi opp.

– Det ble rett og slett for mange konflikter som til slutt munnet ut i trusler og seksuell trakassering. Men jeg brenner fortsatt for humanismen og ønsker å jobbe med humanisme i en organisasjon, sier hun.

– Du har anmeldt flere personer i Humanisterna/Unga humanister-miljøet for trusler og seksuell trakassering. Hvor står disse sakene i dag?

– Det kan jeg ikke kommentere. Saken er under etterforskning.

– Intern maktstrid i Unga humanister

Fritanke.no har ikke fått tak i generalsekretær i Humanisterna, Christer Sturmark, i dag. Til den svenske, kristne avisa Dagen, kommenterer han at Schedvins og Pettersons initiativ er positivt, selv om den typen livssynsdialog de etterlyser allerede finnes.

Sturmark er ikke enig i at Humanisterna er for opptatt av religionskritikk, og slår fast at Humanisterna fortsatt vil kritisere religion når dette fører til at menneskerettighetene krenkes.

Humanisterna-sjefen tolker etableringen av det nye forbundet som et uttrykk for intern maktstrid i Unga humanister.

Vi kommer tilbake med oppdaterte kommentarer fra Sturmark senere.

Les mer om Per Pettersons kritikk av Humanisterna her

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Enger mener NRK-tall varsler nedgang for skolegudstjenester

Kunnskapsministeren forventer flere på skolegudstjenester. Trond Enger tror det motsatte vil skje.

150 påmeldt, ingen kom

150 påmeldt, ingen kom

Skuffelsen var stor. De var automatisk påmeldt, men ingen stortingsrepresentanter dukket opp på HUs alternative opplegg.

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trondheimsskole trosset bystyrevedtak om aktiv påmelding

Trodde ny nasjonal veileder la nye føringer. Beklager feilen.

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Canada fjerner forbudet mot blasfemi

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Det ble ingen kommuneprest på Kongsberg

Kommunestyret opprettet en ren omsorgsstilling isteden.

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Juridisk utredning:

Ulovlig for Kongsberg å ansette kommuneprest

Human-Etisk Forbund har bedt en advokat vurdere om Kongsberg kommune har lov til å ansette en kommuneprest.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...