Kontakt
Kategori: Kort notert - Publisert: 05.03.2015 kl 15:43
Trofaste lyttere av NRKs morgenandakt vil ikke lengre oppleve at velsignelsen er fjernet fra radioprogrammet som samler 300.000-400.000 lyttere hver dag.
Denne forsikringen kom da Kringkastingsrådet torsdag behandlet klager på at verken Fadervår eller velsignelse ble lest opp siste uka i januar da direktøren for Olavsdagene i Trondheim, Petter Myhr, sto for morgenandakten i NRK P1.
Både NRK-ledelsen og kringkastingsrådet var lydhøre for kritikken fra en stor og trofast lytterskare som reagerte på at tradisjonen med velsignelse blir brutt. NRK-plakaten sier at NRK skal speile det religiøse mangfoldet i Norge, men også at statskanalen skal drive kristen forkynning gjennom morgenandakten i radio og søndagsgudstjenester.
Elin Ørjasæter var den som gikk skarpest i rette med NRKs livssynsdekning.
– Hele livssynsredaksjonen til NRK har vært på en glideflukt fra kulturarv til et mangfold som har blitt til en grøt. Dere er stadig på tur ut av den kristne kulturarven, sa Ørjasæter.
Fra en helt annen kant uttrykte Frank Rossavik forståelse for at lytterne savnet velsignelsen. Prinsipielt er han imot at NRK lar seg bruke til formidling av en bestemt religion.
– Men jeg forstår sårbarheten i at man blir fratatt velsignelsen. Hvis man først skal ha andakt, er det pussig hvis de blir så åpne at poenget med dem helt forsvinner, sa Rossavik.
I diskusjonen ble det gitt uttrykk for at NRK må tilpasse seg en ny tid, men advart mot å gå for langt, som å fjerne liturgiske elementer helt fra andakten. Det ble også uttrykt ønske om mer kritisk livssynsjournalistikk, men ikke fattet noe vedtak. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 05.03.2015 kl 14:03
Dansk politi har siktet den islamkritiske debattanten Lars Hedegaard fordi han har avslørt navnet på mannen som forsøkte å drepe ham for to år siden.
Den 72 år gamle forfatteren stiller seg undrende til politiets siktelse. Han vedgår at han ved to anledninger har brukt navnet på den drapssiktede mannen, men at han tenkte det var greit.
– Saken er at jeg har skrevet to artikler, som nevnte navnet, i et svensk tidsskrift. Der tror jeg ikke navneforbudet gjelder, sier Hedegaard til dansk TV 2.
Etter dansk lov kan retten nedlegge forbud mot å publisere navnet til en siktet i en straffesak. Slik sett har Lars Hedegaard siden 30. april i fjor vært forhindret i å offentlig bruke navnet på mannen som forsøkte å drepe ham for to år siden. Overtredelse av bestemmelsen kan straffes med bøter, men Hedegaard tar siktelsen med stor ro.
– Hvis de vil ha en rettssak, skal de få det. De vil møte motstand til mållinjen sier Hedegaard.
Hedegaard ble forsøkt drept den 5. februar for to år siden. En ung dansk-libanesisk mann ringte på døren hans og avfyrte et skudd mot Hedegaard, men som bommet. De to havnet i et basketak, og det ble ikke avfyrt flere skudd før skytteren stakk av. Han har siden oppholdt seg i Syria og Tyrkia. I april i fjor ble den siktede mannen pågrepet i Tyrkia. Mannen godtok utlevering til Danmark, men ble uventet løslatt i stedet. Etter at dansk politi etterlyste mannen på nytt, ble han pågrepet fredag i forrige uke. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 04.03.2015 kl 16:55
Et debattmøte om ytringsfrihet med kunstneren Lars Vilks i Göteborg er avlyst etter at det først ble flyttet fra torsdag kveld til fredag ettermiddag.
Problemet både torsdag og fredag var at debatten kolliderte med andre arrangement i Folkets hus.
Tidspunktet var først satt til torsdag kveld, men onsdag ble det meldt at møtet var flyttet til fredag ettermiddag slik at det ikke skulle påvirke et møte i en lokalavdeling i Lärarförbundet.
Deretter kom meldingen om at debatten heller ikke kunne holdes fredag fordi det også da kolliderte med en forestilling i regi av en artistskole.
– Det er meget uheldig, men vi opplevde at det ikke fungerte. Våre faste leietakere skal ikke få vesentlige problemer på grunn av denne bookingen, sier Lina Lindquist, som er daglig leder ved Folkets hus.
Arrangøren bak det planlagte debattmøtet er Ung Pirat, Piratpartiets ungdomsparti.
Debatten skulle i utgangspunktet ha vært holdt i forbindelse med en mediekonferanse torsdag og fredag, men den ble avlyst av sikkerhetsgrunner og flyttet til Folkets hus.
Etter terrorangrepene i København i februar, der Vilks trolig var ett av målene, har to andre arrangementer der Vilks skulle vært til stede, blitt avlyst. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 04.03.2015 kl 11:12
Statsminister Erna Solberg (H) sier det er et dilemma at kommunene ikke varsles når fremmedkrigere som kommer hjem, kan være en trussel.
I Stortingets spørretime understreket Solberg at kommunene er anmodet om å jobbe med forebyggingsarbeidet på en mer aktiv måte og bidra til å hindre til økt rekruttering.
Det var Senterpartiets Jenny Klinge som stilte spørsmål ved dagens praksis der kommunene kan varsles dersom en hjemvendt fremmedkriger ikke er å anse som en trussel, men ikke hvis etterretningstjenesten har grunn til å tro det motsatte. Solberg erkjente at det er et dilemma.
– Det er en utfordring, men det har med forhold knyttet til personvern å gjøre, sa Solberg.
Rekruttering til ekstreme miljøer er ikke noe nytt tema, påpekte Venstre-leder Trine Skei Grande. Hun lurte på hva slags lærdom vi kan trekke fra 1970- og 1980-tallet og oppblomstring av venstre- og høyreekstreme miljøer.
– Det er helt rett at vi har vært gjennom noe av det samme, men ikke i den størrelsesorden, svarte Solberg. Hun mener vi må være forberedt på en mer polarisert debatt framover, noe som kan gi økt rekruttering også til ekstremmiljøer på høyre- og venstresiden. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 03.03.2015 kl 08:19
Oslo (NTB): Svensker som er medlemmer av Svenska kyrkan blir automatisk medlemmer av den norske grenen av trossamfunnet når de flytter til Norge. Det gir millioner i støtte, men menigheten slipper anmeldelse.
Den svenske kyrkans avdeling i Norge, Margaretaförsamlingen, bruker medlemsregisteret sitt til å søke om offentlig støtte. Siden 2006 har Margaretaförsamlingen fått nesten 10.000 nye medlemmer. For hvert nye medlem fikk de 800 kroner i offentlig støtte i fjor – over 7,5 millioner kroner, skriver Vårt Land.
At den svenske kirkens medlemmer automatisk blir medlemmer i Margaretaförsamlingen ved flytting til Norge, er noe Fylkesmannen i Oslo og Akershus reagerer på.
– På generelt grunnlag er reglene slik at man skal melde seg inn selv og få en innmeldingsattest. Dette gjelder selv om man allerede er medlem av «moderkirken». Man kan ikke bare overføre medlemmene. Det gjelder både Svenska kyrkan og Den katolske kirke, sier Merethe Helstad, leder hos juridisk avdeling hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus til avisen.
Hun sier de nå vil ta kontakt med Margaretaförsamlingen for å få en forklaring.
– Vi vil ha et møte med dem, men vi jobber ikke med noen anmeldelse her. Margaretaförsamlingen informerer blant annet alle som blir medlemmer i menigheten, sier Helstad til NTB.
Sogneprest Per Anders Sandgren sier de regnet med at det var nok at medlemmene aktivt hadde meldt seg inn i Svenska kyrkan gjennom eksempelvis dåp i Sverige. Sandgren sier han ser fram til å få klarhet i om de har gjort noe galt.
Fylkesmannen har nylig anmeldt Oslo katolske bispedømme for å ha registrert personer som selv ikke har meldt seg inn som nye medlemmer. Oslo politidistrikt har siktet både Oslo katolske bispedømme, biskop Bernt Eidsvig og økonomisjefen for grovt bedrageri og medlemsjuks. Det skal dreie seg om 50 millioner kroner og en praksis som har pågått over flere år. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 02.03.2015 kl 13:15
Politiet i Bangladesh har pågrepet en mann de mistenker for å stå bak drapet på bloggeren Avijit Roy.
Den pågrepne er tidligere fengslet for sin tilknytning til den ytterliggående islamistiske gruppen Hizb ut-Tahrir og skal også ha kommet med trusler mot andre bloggere på sosiale medier.
– Den pågrepne er vår hovedmistenkt i drapssaken, sier en talsperson i landets sikkerhetstjeneste.
Avijit Roy ble drept på åpen gate med machete i Dhaka i Bangladesh torsdag. Bloggeren var født i Bangladesh, bodde i USA og var på besøk i Dhaka som deltaker på en bokmesse da han ble drept. Over 1.000 mennesker møtte opp da han ble gravlagt søndag.
42-åringen var kjent som en forkjemper for liberale og sekulære verdier. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 02.03.2015 kl 13:11
Politiet er forberedt på en lang og krevende etterforskningen for å komme til bunns i medlemslistesaken i Oslo katolske bispedømme.
Politiet gjorde torsdag i forrige uke et omfattende beslag på tre steder i Oslo, i bispedømmets kontorlokaler i Akersveien i Oslo sentrum, hjemme hos biskop Bernt Eidsvig og hos bispedømmets økonomisjef.
Det var en anmeldelse fra en ansatt som førte til at politiet aksjonerte. Før helgen anmeldte også Fylkesmannen i Oslo og Akershus forholdet.
Biskopen og økonomisjefen er siktet for grovt bedrageri og medlemsjuks. Det skal dreie seg om et beløp i størrelsesorden 50 millioner kroner og en praksis som har pågått over flere år.
– Vi har så vidt begynt å se på beslaget. Den mest krevende delen av beslaget er datamaskiner som skal gjennomgås av datakrimgruppen. De analysene tar tid, sier politiadvokat Kristin Rusdal i Oslo politidistrikt.
En del av beslaget skal sendes til Oslo tingrett som skal vurdere om det er beslag politiet kan ta eller om det er underlagt taushetsplikt siden det kommer fra en kirke.
Rusdal sier at det ikke påvirker etterforskningen så mye at også Fylkesmannen har anmeldt saken.
– Bortsett fra at vi kan få dokumenter til etterforskningen dersom vi trenger det.
Samme dag som beslagene ble gjort, ble biskopen, økonomisjefen og noen andre ansatte i bispedømmet brakt inn til lange avhør på Politihuset i Oslo.
– Vi har ikke gjort noen nye avhør etter det. Det er absolutt aktuelt med flere avhør, men innledende avhør er avsluttet, sier politiadvokaten.
Politiet regner med at det vil ta mange måneder før de har gjennomgått hele beslaget.
Hele etterforskningen er innenfor Oslo politidistrikt. Økokrim er ikke involvert. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 27.02.2015 kl 14:07
Justisminister Anders Anundsen (Frp) avviser ikke en kartlegging av tankegodset i norske moskeer, slik Frp-nestleder Per Sandberg ber om.
Sandberg mener regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme er utilstrekkelig. Torsdag tok han til orde for at planen utvides med åtte nye tiltak. Den ble lagt fram av statsministeren og ni statsråder så sent som i juni i fjor.
– Terrorister har et sympatiserende omland i moskeer og islamske bevegelser som vi ikke aner omfanget av i Norge, framholdt Sandberg i en kronikk på NRKs nettsider.
Foruten en ideologisk kartlegging av moskeene, vil Sandberg blant annet forby bønnerom ved skoler.
– Vi har en handlingsplan som er dynamisk og som kan oppdateres ved behov. Vi vil gjøre løpende vurderinger, blant annet basert på innspill vi får, sier Anundsen til NTB. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 27.02.2015 kl 08:41
Oslo (NTB): Buddhister anklager i et brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus den katolske kirke for snikinnmelding.
I brevet skriver buddhistene at deres medlemmer har blitt ufrivillig innmeldt i Oslos katolske kirke. Brevet ble sendt 1. februar i år, skriver VG.
Forstander Sissel Johansen i Diamantveibuddhisme Karma Kagyu-linjen (DKKL) i Oslo opplyser at flere av buddhistene har tatt kontakt med henne fordi de har blitt forvirret over å ha blitt innmeldt ufrivillig i et annet trossamfunn. Dette har skjedd i flere år, og medlemmene som har klaget er reelle medlemmer hos buddhistene, opplyser Johansen.
DKKLs styreleder Svein Dam ønsker ikke å kommentere saken og viser til at den nå ligger hos Fylkesmannen i Oslo og Akershus.
Beklager
Oslo katolske kirke beklager at buddhistene ble ufrivillig kristnet.
– Det er ikke i vår hensikt å registrere folk som ikke er katolikker. Det er det bare å beklage, og det er også noe biskopen er lei seg for, sier Pål Bratbak, sogneprest i St. Olav domkirkemenighet i Oslo.
Han legger til at det har vært svakheter ved medlemsinnmelding og at Den katolske kirke derfor har sendt ut brev og bedt folk bekrefte eller avkrefte om de fortsatt vil være medlemmer.
Skeptisk til anmeldelse
Biskop Bernt Eidsvig ble torsdag avhørt i flere timer om mistanker om medlemsjuks og grovt bedrageri i Oslo katolske bispedømme. Han nekter straffskyld i saken og sier han sammen med den øvrige ledelsen i bispedømmet er svært ulykkelig for situasjonen som har oppstått.
Ved kontoret til pavens ambassadør til de nordiske landene, nuntius Henryk Józef Nowacki, er det ingen som vil kommentere politiets siktelse av Eidsvig.
– Nuntius er på reise og er ikke tilgjengelig, opplyser ambassadørens kontor til Vårt Land.
Jurist og katolikk Georg Fredrik Rieber-Mohn mener Fylkesmannen i Oslo og Akershus burde ha ventet med å anmelde Den katolske kirke til opprydningsarbeidet var fullført.
Han ønsker ikke å uttale seg om Eidsvig bør tre til side så lenge etterforskningen pågår og fram til saken eventuelt kommer til domstolen.
– Det må han avgjøre selv, sier Rieber-Mohn til Vårt Land. (©NTB)
Oslo (NTB-Mats Rønning): Hatkriminalitet mot muslimer og muslimske trossamfunn ventes å øke i årene som kommer, ifølge en ny rapport fra Hate Speech International.
– Vandalisme mot moskeer er svært vanlig og synes å være en økende, transnasjonal trend, framgår det i rapporten fra nettverket som ble grunnlagt av frilansjournalistene Øyvind Strømmen og Kjetil Stormark i 2013.
Rapporten «Hating muslims» forteller om 45 forsøk på brannstiftelser mot moskeer i Europa og Nord-Amerika i perioden 2010-2014. Den dokumenterer også at moskeer i minst 20 land – deriblant Norge – er blitt tilgriset med svinekjøtt.
Grisehoder
– I Norge har vi også sett grisehoder kastet utenfor eller i moskeer. Det verste eksempelet var nok likevel når noen la griseører på muslimske barnegraver. Det er vanskelig å se på det som uskyldig. Da har man virkelig gått inn for å være en drittsekk, sier Strømmen til NTB.
Han forteller at moskeer i en rekke europeiske land er blitt utsatt for hærverk, ruteknusing, graffiti og lignende.
– Anti-muslimsk hatkriminalitet blusser gjerne opp i etterkant av islamistiske terrorangrep. Det har vi sett både i Storbritannia og Frankrike, sier Strømmen.
Kan øke
Ifølge rapporten er det grunn til å vente at antimuslimsk hatkriminalitet vil øke i omfang i tiden som kommer.
– Anti-muslimsk hatkriminalitet, også den som ses på som litt uskyldig, kan bekrefte et opplevd utenforskap, og også utnyttes som propagandaverktøy av ekstreme islamister. Slik kan antimuslimsk og islamistisk ekstremisme styrke hverandre gjensidig, sier Strømmen.
Hans kollega Kjetil Stormark erkjenner at det er svakheter ved definisjonen av hatforbrytelser og sier det varierer hva som kartlegges i ulike land.
– Dette gjør det usedvanlig krevende å si noe fornuftig om den faktiske situasjonen og hvordan denne utvikler seg over tid, sier han.
Netthat
Rapporten tar også for seg forekomsten av hatefulle ytringer på internett, for eksempel gjennom antimuslimske blogger og Facebook-grupper.
– De hviler på et ideologisk rammeverk som fremmer konspirasjoner om at Europa er okkupert av muslimske innvandrere, at politiske ledere er «svikere» og at en motstandsbevegelse er nødvendig, heter det i rapporten.
Ifølge Hate Speech International får retorikken følge av en relativt utbredt støtte til voldelige aksjoner, som kulminerer i ideen om en kommende borgerkrig.
– Det er en klar fare for at dette kan brukes som et grunnlag for å forsvare eller fremme hatkriminalitet og terror, framholdes det.
(©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 26.02.2015 kl 15:05
Politiet har sett gjennom intervjuet med mulla Krekar som NRK sendte onsdag kveld der han støtter terrorhandlinger, men sier han ikke oppfordrer til det.
– Vi har selvfølgelig registrert det som skjedde, og vi arbeider nå med å vurdere om det som ble sagt er straffbart eller ikke, sier politiinspektør Vegard Rødås, som er påtaleleder ved politiets utlendingsseksjon i Oslo, til NTB.
Han legger til at politiet ikke er avhengig av noen anmeldelse i en sak som dette, men kan reagere på eget initiativ.
NRK valgte å sende det 13 minutter lange intervjuet som første innslag i Dagsrevyen og hadde mot slutten av sendingen statsminister Erna Solberg (H) og lederen av Stortingets justiskomité, Hadia Tajik (Ap), i studio der de fordømte holdningene Krekar gir uttrykk for. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 26.02.2015 kl 09:31
Krigere fra Den islamske staten (IS) har bortført minst 220 assyriske kristne i det nordøstlige Syria i løpet av de siste tre dagene, ifølge Syrian Observatory for Human Rights.
Eksilgruppen hevder at bortføringene fant sted da IS-krigere tok kontroll over minst ti kristne landsbyer i nærheten av byen Hasaka under den tre dager lange offensiven.
Kurdiske militsstyrker har de siste dagene innledet en større offensiv mot IS i Hasaka-området. Militsen får støtte av amerikanskledede luftangrep. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 26.02.2015 kl 09:30
Et flertall i det danske Folketinget går inn for å forby den omstridte islamistgruppen Hizb ut-Tahrir, og den danske Riksadvokaten skal nå undersøke om det er grunnlag for å gjøre dette.
– Min egen holdning er at denne organisasjonen skal oppløses. Og i samme sekund Riksadvokaten mener at det er grunnlag for å få dem oppløst, så skal det skje, sier justisminister Mette Frederiksen til Politiken.
Liberal Alliance, Venstre, Socialistisk Folkeparti, Dansk Folkeparti og Enhedslisten slutter ifølge avisen alle opp om regjeringens utspill.
Hizb ut-Tahrir har et uttalt mål om å avskaffe demokratiet og innføre et islamsk kalifat, og gruppen er forbudt i en rekke land.
Kategori: Kort notert - Publisert: 24.02.2015 kl 18:54
København (NTB-Ritzau): Danske muslimer har latt seg inspirere fra Norge og vil ta et oppgjør med hat og fordommer ved å danne en fredsring på Rådhusplassen i København fredag.
Danske jøder hilser initiativet velkommen. Lederen for Det jødiske samfunn i Danmark, Dan Rosenberg Asmussen, understreker viktigheten av å skape en motvekt mot hatefulle handlinger etter forrige ukes angrep mot kulturhuset Krudttønden og synagogen i København der to mennesker ble drept.
– Alle bør ta et ansvar med utgangspunkt i de uhyggelige drapene for nettopp å ta et oppgjør med hat og fordommer, sier Rosenberg Asmussen.
Ifølge nyhetsbyrået AFP planlegger den muslimske organisasjonen The Network i Danmark å danne en fredsring av muslimer i hjertet av København fredag.
– Vi aksepterer ikke angrep på folk, uansett om de heter Finn, Dan eller Aisha. Vi ønsker å sende et signal om at vi alle har et ansvar for trivsel og sikkerhet i København, sier en talsmann for The Network, Tanwir Ahmad.
The Network er et nettverk av muslimske akademikere, og Ahmad legger ikke skjul på at de har latt seg inspirere av markeringen utenfor synagogen i Oslo sist helg.
Dansk politi har av sikkerhetsmessige grunner avslått en forespørsel om å holde en tilsvarende merkering utenfor synagogen i Krystalgade i København, noe Niddal El-Jabri hadde tatt initiativ til.
– Jeg forstår ikke hvorfor noen skal true dem, sa Niddal El-Jabri til DR Nyheder med henvisning til den jødiske menigheten.
Alternativet til en merkering utenfor synagogen i København, blir etter alt å dømme derfor en fredsring på Rådhusplassen i den danske hovedstaden.
Også i Sverige planlegger muslimske organisasjoner en fredsring utenfor en synagoge i Stockholm. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 23.02.2015 kl 14:45
Et 18 måneder gammelt barn i Berlin er død av meslinger, opplyser tyske helsemyndigheter.
Gutten døde 18. februar, men dødsfallet har ikke blitt kjent i offentligheten før mandag.
Dødsfallet er det første siden meslingutbruddet startet i Berlin i oktober, sier en talsperson i Tysklands helsedepartement.
Landet er rammet de verste utbruddene av barnesykdommen meslinger på mange år, hvor viruset har smittet over 500 mennesker i den tyske hovedstaden. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 23.02.2015 kl 14:37
Arne Tumyr tapte søksmålet han hadde anlagt mot imam Akmal Ali i Kristiansand Tingrett, skriver nettstedet Vepsen. Tumyr saksøkte Ali etter at han i et intervju hadde uttalt at Tumyr bygget sin virksomhet på «rasisme, hat, propaganda og mye løgn». Tumyr førte sin egen sak i retten, mens Ali hadde advokat og førte forsker og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Lars Gule, og forsker Sindre Bangstad som sakkyndig vitner.
Ali ble frifunnet på alle punkter og Tumyr ble dømt til å betale Alis saksomkostninger.
Kategori: Kort notert - Publisert: 20.02.2015 kl 14:22
Demonstrasjonen ved synagogen mot jødehat skaper håp blant jøder i Oslo, sier Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund. Også muslimer fra Sverige og England har varslet at de vil delta.
– Det fine er at det er muslimsk ungdom som vil stå opp mot antisemittisme, og det gir meg håp, sier Kohn til NTB.
Han er begeistret for markeringen, som finner sted etter terrorangrepene blant annet mot jødiske mål i København og Paris, og har vakt internasjonal oppsikt.
– Det er unikt, konstaterer han.
Kohn forteller at det er varslet en busslast med unge muslimer fra Stockholm. I tillegg har han hørt at det kommer folk fra England og Danmark.
Mens han tidligere i uka fryktet et lavt oppmøte, er han nå trygg på at demonstrantene vil klare å fylle Bergstien, gata utenfor synagogen. Selv om bare 20 prosent av dem som har varslet at de vil delta, faktisk kommer, vil markeringen være en suksess, mener han. På Facebook-siden Fredens ring har minst 1.800 mennesker sagt at de vil delta.
– Jeg håper dette kan være starten på en helt annen type muslimsk-jødisk dialog både i Norge og internasjonalt, sier Kohn.
Kategori: Kort notert - Publisert: 20.02.2015 kl 09:19
Biskop Bernt Eidsvig i Den katolske kirke sier saken der kirken har registrerte intetanende personer som medlemmer, kan få personlige konsekvenser.
– Det er klart man vurderer sin stilling i en slik krise, helt opplagt, men det er vel ikke en beslutning man vanligvis bør fatte mens krisen pågår, sier Eidsvig til Vårt Land.
Den katolske kirken i Norge har registrert innvandrere fra katolske land som medlemmer uten å spørre. Biskopen ble gjort oppmerksom på dette i 2012. Året etter vedtok Bisperådet å avvikle praksisen, men den fortsatte likevel, skrev Dagbladet tidligere denne uken. Eidsvig beklaget at vedtaket ikke ble gjennomført umiddelbart.
I en epost til Fylkesmannen, og som Dagbladet erfarer er fra en ansatt Oslo katolske bispedømme, heter det at « i overkant av 67.000 personer er blitt lagt inn i registeret vårt av fem personer som vi vet alle i større eller mindre grad har benyttet telefonkatalogen som en av kildene».
Stemmer tallet 67.000, ville det kunne gi kirken minst 50 millioner kroner for mye i offentlige tilskudd bare i år, ifølge Dagbladet.
Kirken jobber nå med å rette opp i medlemslistene etter pålegg fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, som administrerer tilskuddene. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 19.02.2015 kl 10:48
Amnesty International møter torsdag morgen ved Irans ambassade i Oslo for å overlevere en protest mot den varslede henrettelsen av en ung iraner som bare var 17 år da forbrytelsene skal ha blitt begått.
Henrettelsen av Saman Naseem (22) var varslet torsdag morgen iransk tid, men mye tyder på at den nå er utsatt. Klokka 9 vil Amnesty overlevere underskrifter mot henrettelsen til iranske diplomater i Oslo.
Ifølge Nettavisen har også norske myndigheter tatt saken opp direkte med iranske myndigheter i forbindelse med at utenriksråd Wegger Strømmen denne uken er på besøk i Teheran for bilaterale konsultasjoner.
– Strømmen uttrykte sterk bekymring for Irans omfattende praktisering av dødsstraff. Han tok også opp saken om Saman Naseem, sier kommunikasjonsrådgiver Astrid Sehl i UD.
Den unge iranske kurderen er dømt til døden for forbrytelser han skal ha begått som 17-åring. Han er også blitt torturert for å tvinge fram en tilståelse, ifølge menneskerettsgruppen Iran Human Rights – en tilståelse han senere har trukket tilbake.
Naseem har vært medlem i den væpnede kurdiske gruppen PJAK og er dømt for å ha skutt mot den iranske revolusjonsgarden. Dødsdommen falt i april 2013 og ble i desember samme år opprettholdt av høyesterett.
Amnesty International er blant flere menneskerettsorganisasjoner som krever at henrettelsen stanses. Også menneskerettseksperter i FN har protestert mot henrettelsen. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 19.02.2015 kl 08:49
Fem tenåringer er blitt siktet for å ha skjendet flere hundre jødiske graver i Frankrike.
Guttene i alderen 15 til 17 år skal ha dyttet over ende et stort antall gravsteiner i byen Sarre-Union i regionen Alsace i helgen.
En lokal statsadvokat, Philippe Vannier, mener guttene var motivert av antisemittisme. De skal ha innrømmet å ha spyttet på gravsteinene og ha gjort nazihilsen.
Fire av guttene, som selv nekter for å være jødehatere, er nå plassert på ungdomshjem. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 18.02.2015 kl 15:54
Nyheten om at unge, norske muslimer vil slå ring om synagogen i Oslo, skaper overskrifter i israelske medier.
«Norske muslimer slår fredsring rundt synagogen i solidaritet med jøder» skriver avisa Jerusalem Post.
Også Times of Israel og TV-stasjonen i24 News bringer nyheten på sine nettsider.
Tirsdag tok en gruppe unge muslimer initiativ til å slå en menneskering rundt synagogen i Oslo etter terrorangrepene i Paris og København.
Markeringen går av stabelen førstkommende lørdag, og hensikten er å vise at muslimer tar avstand fra hets mot jøder, ifølge Hajrah Arshad, en av initiativtakerne til markeringen.
Markeringen ble onsdag godkjent av politiet, ifølge Vårt Land.
Ervin Kohn, forstander i Det Mosaiske Trossamfund, mener det er et flott initiativ som gir norske jøder følelsen av ikke å stå alene.
Synagogen i Oslo ligger i Bergstien på St. Hanshaugen. Av sikkerhetsgrunner skal gata nå stenges for gjennomgående trafikk. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 18.02.2015 kl 09:21
Mange kristne graver er skjendet på en kirkegård i byen Tracy-sur-Mer nordvest i Frankrike, opplyser den franske regjeringen.
Statsminister Manuel Valls skriver på Twitter at gravskjendingen er frastøtende.
Hærverket skjedde tirsdag kveld, få dager etter at en jødisk gravplass ble skjendet øst i landet. Flere hundre graver ble ødelagt på en gravplass nær den tyske grensen, der ofre for holocaust var gravlagt. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 17.02.2015 kl 08:50
Verken påtalemyndigheten eller København kommune ble varslet om at Omar El-Hussein var blitt radikalisert da han slapp ut av fengsel.
Det var heller ikke iverksatt noen spesielle tiltak da 22-åringen, som antas å ha stått bak terrorangrepene i København, ble løslatt, skriver avisa Berlingske.
Kriminalomsorgen var imidlertid ikke i tvil om at El-Hussein var blitt radikalisert mens han satt varetektsfengslet. Årsaken var blant annet at han pratet om å reise til Syria for å slutte seg til ekstremistgruppen IS.
Politiets Efterretningstjeneste (PET) ble derfor varslet om saken av Kriminalomsorgen. I løpet av de siste to og et halvt årene har Kriminalomsorgen varslet PET om til sammen 39 radikaliserte personer i danske fengsler, ifølge Berlingske.
Hva PET gjorde med opplysningene de mottok, er foreløpig ikke kjent. El-Hussein var dømt til to års fengsel for grov vold, men han ble løslatt i påvente av ankesaken som var berammet til august.
Et par uker etter at han ble løslatt, ble to menn drept i terrorangrepene mot en synagoge og et seminar om ytringsfrihet i København. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 17.02.2015 kl 08:49
Den jødiske menigheten i Trondheim har brukt penger de fikk som erstatning for overgrep begått under andre verdenskrig til å sikre synagogen etter terrorangrepene i Frankrike og Danmark.
– Det er skjebnens ironi at mye av restitusjonsmidlene etter andre verdenskrig er brukt til sikkerhet, sier leder av Det mosaiske trossamfunnet i Trondheim, Rita Abrahamsen, til Klassekampen.
Sikkerheten rundt synagogen i byen ble skjerpet etter angrepene mot satirebladet Charlie Hebdo og en jødiske butikk i Paris i januar. Etter terrorangrepet i København i helgen har menigheten skrudd opp sikkerheten nok et hakk.
Mandag ble det kjent at gata utenfor synagogen i Oslo blir stengt for all gjennomgående trafikk i minst to år, ifølge NRK.
Samme dag var Abrahamsen i møte med politiet og PST om sikkerheten rundt synagogen i Trondheim.
– Jøder blir henrettet bare for å være jøder. Generasjonene før meg har opplevd dette. Vi må bare fokusere på dette, så det ikke får lov til å eskalere, sier hun til Klassekampen. (©NTB)
Kategori: Kort notert - Publisert: 17.02.2015 kl 08:15
Oslo (NTB-Lars Heltne): Nordmenn vet for lite om jøder, mener forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund. Han var glad for å få besøk av statsministeren etter terrorangrepet i København.
– Jeg mener utdanningen er for dårlig. Undersøkelser viser at 12,5 prosent av den norske befolkningen har utpreget antisemittiske holdninger. Holocaust er nevnt i skolepensum, men jødisk historie er lite til stede. Dette er noe hver generasjon bør få innsikt i, sier Kohn til NTB.
Han er glad for at statsminister Erna Solberg tok turen til synagogen for å vise at hun «passer på jødene sine». Utenfor synagogen hadde også andre Oslo-borgere tatt turen for å legge ned blomster etter angrepene i København i helgen.
Vil fiendebilder til livs
Kohn mener jødenes stilling i Norge i dag utgjør et tankekors.
– Vi er knapt 1.300 jøder, noe som så vidt er nok til å bli kalt en minoritet. At det i det hele tatt finnes antisemittisme i dette landet, viser at antisemittisme ikke har noe med jøder å gjøre, sier han.
Under besøket påpekte statsministeren at det er viktig å komme fiendebildene i samfunnet til livs.
– Mennesker har lenge hatt for vane å danne seg fiendebilder av andre når noe skjer. Fremover skal regjeringen fortsette sitt arbeid mot hatytringer, blant annet gjennom nye holdningsundersøkelser. De øvrige sikkerhetsmessige vurderingene vil politiet og PST gjøre, sier Solberg.
Sperrer veien
Synagogen i Oslo er tidligere blitt angrepet, da det ble løsnet skudd mot bygningen i september 2006. Hendelser i Europa etter nyttår har ført til at nye tiltak diskuteres fortløpende. Mandag ble det klart at byrådet vil stenge gata utenfor synagogen på St. Hanshaugen i Oslo for all gjennomgående trafikk i minst to år, skriver NRK.
– Det Mosaiske Trossamfund har vært urolige for sikkerhetssituasjonen sin, og den har ikke blitt noe mindre i løpet av de siste dagene. Byrådet vil i morgen behandle en sak hvor vi går inn for å stenge gaten, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H) til rikskringkasteren.
I første omgang blir det satt opp en bom i Bergstien på St. Hanshaugen. Gata skal stenges midlertidig i to år og kan deretter bli stengt permanent.
Forstanderen har likevel ikke blitt redd etter den siste tids hendelser.
– Vi føler oss trygge fordi politiet har styrket beredskapen. For oss er det «business as usual», fastslår Kohn overfor NTB. (©NTB)
