Human-Etisk Forbund

Kort notert

Ti prester siktet i overgrepssak i Spania

Publisert: 29.01.2015 kl 09:18

Ti katolske prester er siktet for overgrep eller medvirkning til overgrep mot en altergutt i Spania. Saken kom for dagen da den fornærmede skrev til paven og fortalte om overgrepene.

De påståtte seksuelle overgrepene fant sted mellom 2004 og 2007, ifølge rettsdokumenter fra en domstol i Granada, der saken blir behandlet. Også to lekfolk er siktet i saken.

Den fornærmede i saken er en 25 år gammel tidligere altergutt, som var i tenårene da overgrepene skal ha skjedd.

Pave Frans ble varslet om saken da 25-åringen selv skrev til han og fortalte om hendelsene. (©NTB)

Forsker: Muslimsk påvirkning gjør at unge drikker mindre

Publisert: 28.01.2015 kl 14:31

Etnisk norsk ungdom drikker mindre alkohol enn før. Det skyldes påvirkning fra muslimer, mener rusforsker.

– I de store byene tror vi utviklingen kan være preget av muslimske ungdommer. De har en veldig restriktiv holdning til alkohol, noe som også vil kunne påvirke andre ungdommer i deres omgangskrets, sier rusforsker og sosiolog Willy Pedersen til Vårt Land.

Han har studert drikkemønsteret blant 16- og 17-åringer fra 1990-tallet fram til i dag. Studien viser at andelen som har drukket alkohol de siste fire ukene, var lavere i 2010 enn den var i 1992. Samme mønster gjenspeiler seg ved å se på andelen som har vært fulle mer enn 50 ganger det siste året.

Pedersen holder også døren åpen for en annen forklaring: Ungdom har tidligere drukket alkohol i skjul for foreldrene for å markere selvstendighet og opposisjon. Alkoholforbruket har økt kraftig i foreldregenerasjonen, og det kan derfor tenkes at ungdommen nå drikker mindre som en form for protest fordi de er lei av at foreldrene drikker mye, mener rusforskeren.

Han trekker også fram to andre forklaringer: Flere unge sitter hjemme og spiller dataspill i stedet for å henge ute i miljøer der alkohol er lettere tilgjengelig, mens spesielt mange jenter er opptatt av sunt kosthold, kropp og trening, og at alkohol derfor passer dårlig inn i et slikt regime. (©NTB)

Måling: Fire av ti enige med Pegida

Publisert: 27.01.2015 kl 09:23

Fire av ti er enige i at muslimsk innvandring og påvirkning fra islam utgjør en trussel for det norske samfunnet. Like mange mener det motsatte, viser en måling som Ipsos MMI har utført for Dagbladet.

40 prosent er helt enige eller delvis enige, mens 41 prosent er helt eller delvis uenige. Ser man på de spurtes partipreferanser, er det Fremskrittspartiets velgere som skiller seg ut, skriver Dagbladet.

Ni av ti Frp-velgere, 88 prosent, mener muslimsk innvandring og islamsk påvirkning er en trussel for det norske samfunnet. De er dermed enige med Pegida-bevegelsens hovedbudskap. 49 prosent av Høyres velgere er enige. Blant Kristelig Folkepartis velgere svarer 48 prosent det samme, noe også 45 prosent av Senterpartiets velgere er enige i.

33 prosent av Arbeiderpartiets velgere frykter muslimsk innvandring og påvirkning fra islam. Blant Venstres er 19 prosent enige i påstanden. Det samme er 15 prosent av Sosialistisk Venstrepartis velgere og 18 prosent av dem som stemmer på Miljøpartiet De Grønne.

Målingen viser også at de mest skeptiske er eldre mennesker og folk uten høy utdanning.

Pegida-bevegelsen arrangerer hver mandag demonstrasjoner. I Oslo var det mandag 60-70 demonstranter som inntok hovedstadens gater. (©NTB)

Frp-flertall vil bryte menneskerettighetene i Krekar-saken

Publisert: 27.01.2015 kl 09:22

Et klart flertall blant Fremskrittspartiets tillitsvalgte er villig til å bryte menneskerettighetene for å få mulla Krekar ut av landet, viser en rundspørring som Dagbladet har gjennomført.

Rundt 500 Frp-ere har besvart undersøkelsen. 65,3 prosent av dem er villige til å bryte menneskerettighetene for å sende mulla Krekar ut av landet. 23,1 prosent oppgir at menneskerettighetene og den norske Grunnloven må respekteres. Resten har ikke gjort seg opp noen mening.

Frps leder Siv Jensen sa i 2009 at hun var klar til å gå langt.

– I aller ytterste konsekvens er jeg villig til å bryte menneskerettighetene for å få mulla Krekar ut av landet, sa hun til NRK den gangen.

I forrige uke sa hun overfor TV 2 standpunktet «ja» på spørsmål om hun er villig til å sette menneskerettighetene til side for å få satt Krekar i forvaring.

I forrige uke ba Arbeiderparti-politiker Hadia Tajik om en forsikring om at menneskerettighetene ligger til grunn for regjeringens arbeid. Bakgrunnen var Jensens tidligere uttalelser. Tajik reagerer kraftig på resultatet av Dagbladets rundspørring.

– Dette er en overraskende unorsk reaksjon på et sentralt verdispørsmål. Vi står for grunnleggende menneskerettigheter i Norge. Det er en sentral norsk verdi både i solskinn og i snøstorm, sier Tajik. (©NTB)

Storbritannias første kvinnelig biskop ordinert

Publisert: 26.01.2015 kl 14:19

Libby Lane (48) ble mandag innsatt som den anglikanske kirke i Storbritannias første kvinnelige biskop.

Den anglikanske kirken i Storbritannia har vært dypt splittet i synet på kvinnelige ledere i kirken. Først i fjor sommer kom vedtaket som åpner for kvinnelige biskoper.

Den historiske bispevigslingen mandag fant sted i katedralen i York og ble ledet av Yorks erkebiskop John Sentamu.

Libby Lane blir biskop i Stockport i Nord-England. Hun har vært prest i Hale i området rundt Manchester, og var en av de første kvinner som ble prest i Storbritannia. (©NTB)

Religiøse ledere kan få opphold enklere

Publisert: 26.01.2015 kl 14:18

Justisminister Anders Anundsen (Frp) vil se nærmere på reglene som omhandler oppholdstillatelse for pastorer og imamer Norge.

Dagens regler krever utdannelse på mastergradsnivå for religiøse ledere som vil arbeide i Norge, den såkalte imamparagrafen fra 2000, skriver avisa Dagen.

Justis- og politidepartementet sendte i 2000 ut retningslinjer om at religiøse lærere og ledere må ha utdannelse på «høyere nivå» for å få arbeidstillatelse. Rundskrivet nevner særlig imamer. I et rundskriv fra Utlendingsdirektoratet i 2010 var kravet hevet fra «høyere utdannelse» til å bli spesifisert «som hovedregel mastergrad eller utdanning på masternivå».

Paragrafen ble opprettet for å øke kravene til imamer som vil jobbe i Norge. Nå kan reglene bli lempet på.

– Regelverket kan synes noe uklart på dette punktet. Jeg vil derfor foreta en vurdering om regelverket bør endres, skriver Anders Anundsen (Frp) i et brev til SVs Karin Andersen.

Saken er blitt aktualisert etter at pastor Hayley Ruth Holst i pinsemenigheten Filadelfia i Kongsvinger fikk avslag på oppholdstillatelse og måtte forlate Norge fordi hun ikke hadde mastergradsutdannelse eller lønn på forventet norsk nivå.

Holst, som er sørafrikansk statsborger, vil nå søke om familiegjenforening med sin norske ektemann, som hun har vært gift med i 19 år. Paret har bodd mange år i Sør-Afrika før de kom til Norge for halvannet år siden.

Holst tok ifølge avisa Glåmdalen med seg den yngste datteren på to år da hun måtte forlate Norge i forrige uke. (©NTB)

Egen utdanning for gravplass-ansatte

Publisert: 26.01.2015 kl 14:17

En ny utdanning rettet mot ansatte som arbeider med praktisk gravplassdrift er i disse dager blitt en realitet.

– Arbeidet på gravplassen blir stadig mer mangfoldig og kompetansekrevende. I tillegg til generelle drifts- og – vedlikeholdsoppgaver, stilles det blant annet større krav til økonomi og helse, miljø og sikkerhet enn tidligere, sier Heidi Moen i Deltas yrkesorganisasjon Kirkeansatte.

Moen har vært pådriver i arbeidet for å få på plass den nye utdanningen. Den er også åpen for andre kirkelig ansatte eller personer som kan tenke seg et framtidig arbeid i gravplassektoren.

Fagforbundet og arbeidsgiverorganisasjonen KA har samarbeidet om den nye utdannelsen, som er lagt opp i tre deler. Den første delen starter i mars og tar for seg skjøtsel av gravplasser. (©NTB)

Stadig flere antimuslimske angrep i Frankrike

Publisert: 23.01.2015 kl 20:53

Siden terrorangrepet i Paris er det registrert 128 angrep på muslimske mål i Frankrike. Det er nesten like mange som i hele 2014.

Det nasjonale senteret mot islamofobi opplyser at det har funnet sted 33 episoder mot moskeer, og at 95 trusler er anmeldt til politiet i de vel to ukene som er gått siden angrepet på satiremagasinet Charlie Hebdo og et jødisk supermarked.

I hele 2014 ble det registrert 133 antimuslimske episoder, ifølge senteret. (©NTB)

Andreas Edwien er død

Publisert: 22.01.2015 kl 11:55

Andreas Edwien, en av Norges fremste kristendomskritikere i forrige århundre, er død. Edwien var en norsk idéhistoriker, religionsforsker og forfatter som markerte seg som kritiker av de kristne kirkers teologi om Jesus, særlig med bøkene Idékampen i det bibelske gudsbilde. Jesu forkynnelse i åndshistorisk lys (1958) og Dogmet om Jesus (1965).

Edwien var blant annet kjent for sin intellektuelle strid med fremstående teologer, bl.a. teologiprofessor Jacob Jervell og biskop Per Lønning. Han startet sin offentlige religionskritiske skribentvirksomhet med å ta et oppgjør med Den norske kirkes helveteslære i en avisartikkel i 1948 med tittelen Skampletten på vår åndskultur (Dagbladet og Fædrelandsvennen).

I sitt forfatterskap fokuserte han særlig på de kristne kirkers Jesus-apoteose (guddommeliggjørelsen av Jesus) og problemene denne teologien har ført med seg i verdenshistorien.

Edwien var en inspirator for mange norske fritenkere på seksti-, søtti- og åttitallet, og var medlem av Human-Etisk Forbund og æresmedlem av Det norske Hedningsamfunn.

(Kilde: Wikipedia)

EU sliter med å berolige jøder i Europa

Publisert: 22.01.2015 kl 11:40

EU står overfor en enorm utfordring med å forsikre jøder om at de har en framtid i Europa etter terrorangrepene i Paris, sier visepresidenten i EU-kommisjonen onsdag.

– I dag ser vi i noen av våre medlemsstater at majoriteten av deres jødiske befolkning ikke er sikker på om de har en framtid i Europa. Jeg tror dette er en enorm utfordring rettet mot selve grunnpilaren i europeisk integrasjon, sa Frans Timmermans etter et møte i Kommisjonen om terrortrusselen.

Fire mennesker ble drept i et terrorangrep mot et jødisk supermarked i Frankrikes hovedstad 9. januar.

Regjeringen gir 175 millioner til romfolkprogram

Publisert: 21.01.2015 kl 13:10

Norge skal bruke ytterligere 175 millioner kroner av EØS-midlene på å bekjempe fattigdom blant romfolk i Romania.

– Romania har store utfordringer knyttet til fattigdom og sosial ekskludering. Ikke minst gjelder dette romfolk. Derfor setter vi av EØS-midler til å bedre deres levekår, sier statsråd for EØS-saker og EU-forhold, Vidar Helgesen.

Romania er blant de fattigste landene i EU. Særlig romfolk er ekskludert fra utdanning, sosial- og helsetjenester. EØS-midlene skal løfte mennesker ut av fattigdom på lang sikt via utdanning, arbeidstrening, helse- og sosialtjenester.

Programmet som de norske midlene går til, retter seg mot barn, ungdom, foreldre, arbeidsløse, offentlige myndigheter og frivillige organisasjoner. I tillegg skal støtten brukes på holdningskampanjer for å bekjempe diskriminering og fremme toleranse.

Fra før har Norge satt av 150 millioner kroner til fattigdomstiltak i Romania. Med den nye bevilgningen som ble kjent onsdag, blir totalbeløpet dermed 325 millioner kroner. Dette er penger som har stått ubrukt etter andre planlagte programmer. Romania mottar til sammen 2,7 milliarder kroner (305 millioner euro) i EØS-midler fra Norge for inneværende periode som utløper i 2017. (©NTB)

Fire menn siktet for å ha hjulpet Paris-terrorist

Publisert: 21.01.2015 kl 10:02

Fire menn ble onsdag formelt siktet for å ha hjulpet Amedy Coulibaly, som drepte fem mennesker i Paris 8. og 9. januar.

De fire mennene i alderen 22 til 28 år ble pågrepet fredag og varetektsfengslet tirsdag kveld. Påtalemyndigheten mener tre av dem kjøpte «utstyr» til Coulibaly.

Coulibaly skjøt og drepte en politikvinne før han drepte fire mennesker under et gisseldrama i en jødisk butikk i Paris for snart to uker siden. Han ble selv drept da politiet gikk til aksjon 9. januar. (©NTB)

Paris' ordfører vil saksøke Fox News

Publisert: 21.01.2015 kl 09:36

Ordføreren i Paris vil saksøke den amerikanske TV-kanalen Fox News, som har hevdet at det finnes deler av byen hvor det i praksis ikke er adgang for folk som ikke er muslimer.

TV-kanalen har allerede beklaget påstandene om at det finnes slike områder i Paris og den engelske byen Birmingham. Etter terrorangrepet i Paris hevdet kanalen også at de aktuelle bydelene er styrt i henhold til islamsk sharialov.

Unnskyldningen har imidlertid ikke blidgjort ordfører Anne Hidalgo. Hun varsler nå søksmål mot Fox News.

– Inntrykket av Paris og byens ære er påført skade, sa hun i et intervju med CNN tirsdag.

Eksperter på amerikansk mediejuss tviler imidlertid sterkt på om de kommunale myndighetene i Paris vil vinne fram med et søksmål mot TV-kanalen i USA. (©NTB)

– Krekars mentorrolle i Oslo en av årsakene til flyttingen

Publisert: 21.01.2015 kl 09:04

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal ha vært bekymret for mulla Krekars rolle som mentor for unge islamister i Oslo. Det var en av årsakene til at Krekar skal plasseres i Sør-Trøndelag, ifølge VG.

Oslo politidistrikt skriver i sin beslutning om tvangsflytting blant annet at flere kriterier fra PST ble vurdert da Kyrksæterøra ble bestemt som oppholdssted for mullaen.

VG skriver onsdag at ett av aspektene PST er bekymret over, er at Krekar har en rolle som rådgiver og mentor for unge islamister i en radikaliseringsprosess.

Da Krekar bodde på Tøyen i Oslo, besto hans unge tilhengere primært av kurdere, men det forandret seg da det multietniske, islamistiske miljøet på Østlandet vokste fram rundt 2010. Flere av dem PST observerte som besøkende hos Krekar i denne perioden, skal senere ha blitt med i den ekstreme gruppen Profetens Ummah.

Verken PST eller Oslo politidistrikt ønsker å gi en kommentar til vurderingene som ligger bak vedtaket om å flytte Krekar til Sør-Trøndelag. (©NTB)

USAs høyesterett: – Fengslet muslim kan gro skjegg

Publisert: 21.01.2015 kl 09:04

USAs høyesterett har gitt medhold til en muslimsk innsatt som ble nektet å gro skjegg i et fengsel i delstaten Arkansas.

Muslimske Gregory Holt har bedt om å få gro et 1,3 centimeter langt skjegg i tråd med sin religiøse overbevisning.

I over 40 amerikanske delstater har fanger lov til å gro korte skjegg. Regelverket til fengselet Varner Supermax i Arkansas har imidlertid forbudt alt utover kortklipte barter for sine innsatte.

Tirsdag fikk Holt medhold i høyesterett, der de ni dommerne enstemmig slo fast at fengselsregelverket krenker Holts rettigheter.

Fengselets advokat mente regelverket var nødvendig av sikkerhetshensyn. Høyesterettsdommer Samuel Alito sier på sin side at retten ikke var overbevist om at fengselsvesenet ikke kan gjennomsøke skjegg, slik de også gjennomsøker de innsattes hår og klær.

– Fengselets frykt for smugling kan ikke forsvare å nekte innsatte å gro et 1,3 centimeter langt skjegg, sier Alito.

Holt sitter fengslet på livstid for innbrudd og vold i hjemmet. (©NTB)

Paven: – Katolikker bør ikke formere seg som kaniner

Publisert: 20.01.2015 kl 13:14

Pave Frans ber foreldre opptre ansvarlig. Gode katolikker bør ikke formere seg «som kaniner», slår den katolske kirkens overhode fast.

Paven forsvarer imidlertid kirkens lære som motsetter seg bruk av prevensjonsmidler. Men han hevder det ikke betyr at «kristne bør få det ene barnet etter det andre».

På flyet hjem fra Filippinene fortalte paven journalistene i følget om en sjubarnsmor han en gang hadde møtt. Alle barna var født med keisersnitt, og paven spurte kvinnen – som var gravid med sitt åttende barn – om hun ønsket å «etterlate seg sju foreldreløse unger».

– Hun sa: «Jeg stoler på Gud». Men Gud ga oss evnen til å opptre ansvarlig. Noen tror – unnskyld uttrykket – at for å være gode katolikker, må de oppføre seg som kaniner, sa den religiøse lederen for verdens 1,2 milliarder katolikker mandag.

Under sitt besøk i Manila kom paven med et sterkt forsvar av forgjengeren pave Paul VIs innsigelse i 1968 mot kunstig prevensjon for katolikker.

– Sentralt i kirkens lære står ansvarlig foreldreomsorg. Og hvordan oppnår vi det? Gjennom dialog. Kirken har ekteskapsgrupper, eksperter og pastorer, sa pave Frans da han argumenterte mot bruk av midler som kondomer og p-piller. (©NTB)

Pågrepet etter å ha filmet halshogging i Saudi-Arabia

Publisert: 19.01.2015 kl 15:27

Saudi-Arabia har pågrepet en mann som ved hjelp av et mobilkamera filmet halshoggingen av en dødsdømt kvinne.

Videoen av henrettelsen er distribuert av menneskerettsgrupper og viser hvordan kvinnen først blir tvunget i kne på gaten av tre uniformerte politimenn. Deretter går en hvitkledd bøddel til verks og hogger hodet av henne ved hjelp av tre hogg med en sabel.

Den henrettede kvinnen var ifølge saudiarabiske medier fra Myanmar og dømt til døden for å ha drept den sju år gamle datteren til mannen sin.

På videoen av henrettelsen hører man hvordan hun fortvilet roper «jeg drepte ikke, jeg drepte ikke».

Ifølge den saudiarabiske avisen Okaz ble henrettelsen i Mekka 12. januar filmet av et medlem av landets sikkerhetsstyrker, som ble pågrepet i helgen. Dette blir bekreftet av en talsmann for politiet.

Mannen vil nå bli stilt både for en militær og sivil domstol, anklaget for brudd på loven om datakriminalitet, skriver The New York Times.

Saudi-Arabia henrettet i fjor minst 87 mennesker som var funnet skyldige i forbrytelser som narkotikahandel, væpnet ran, voldtekt og drap.

Hittil i år har landet henrettet elleve dødsdømte, og de aller fleste henrettes ved halshogging på offentlig sted. (©NTB)

Pegida-marsjer kan spre seg til flere norske byer

Publisert: 19.01.2015 kl 12:44

Truslene mot Pegida i Tyskland stanser ikke Pegida-marsjen i Oslo – som mandag går som planlagt. Samtidig er flere Pegida-marsjer under planlegging i flere andre norske byer.

Mandagens Pegida-marsj vil gå som planlagt til tross for trusler mot den islamkritiske gruppen i Tyskland. Det sier Pegida-talsmann Max Hermansen (54) til NTB.

I den østtyske byen Dresden forbyr politiet mandag alle offentlige ansamlinger utendørs etter terrortrusler mot den islamkritiske gruppen.

– Avlysningen i Tyskland påvirker oss alle. Det er tragisk at vi mister noe av ytringsfriheten fordi noen ikke like det vi sier, sier Hermansen.

Ifølge politiet deltok 190 mennesker i marsjen i Oslo forrige mandag. Hermansen håper flere vil gå sammen med dem mandag.

– Jeg blir glad hvis det kommer 250, men jeg håper på 400. Vi er forberedt på å gå hver mandag i lang tid framover. Vi håper at flere og flere vil gå sammen med oss, og ser at dette er en bra måte å vise vår mening på, sier talsmannen.

Hermansen forteller at flere har henvendt seg om at de ønsker å starte opp egne marsjer i flere norske byer.

– Det diskuteres å starte opp egne marsjer i Bergen, Trondheim, Stavanger, Kristiansand, Tønsberg og Lillehammer. Dette er meget entusiastiske mennesker som ønsker å gjøre det samme i sin by, sier Hermansen.

– Vi må begynne å gå for å vise alle dem som sitter på gjerdet om at det nå er alvor. Vi kan ikke lenger bare sitte å se på den store elefanten i rommet, sier han. (©NTB)

Islam-kritikere marsjerer i København

Publisert: 19.01.2015 kl 12:43

Mens den ukentlige marsjen i regi av islamkritiske Pegida er avlyst i tyske Dresden grunnet terrortrusler, vil en dansk avlegger marsjere i København og Aarhus for første gang.

Planleggingen av marsjene har ikke vært problemfri.

– Vi har hatt noen problemer med falske meldinger og Facebook-grupper, og vi vet fra politiet at det blir arrangert motdemonstrasjoner, sier arrangør og talsmann for Pegida, Nicolai Sennels, til nyhetsbyrået Ritzau.

Dansk politi bekrefter at det er varslet motdemonstrasjoner i både København og Aarhus. I begge byene vil politiet stille opp med «et passende antall folk» for å passe på begge grupperingene.

Pegida har i flere måneder avholdt marsjer hver mandag i den østtyske byen Dresden i protest mot islam og muslimsk innvandring. Etter hvert har de spredt seg til andre deler av Tyskland, men i vesttyske byer har motdemonstrasjonene samlet langt flere mennesker enn protestene mot islam.

En terrortrussel har ført til at mandagens marsj i Dresden er avlyst. Marsjen har samlet tusenvis av personer som er kritiske mot islam og innvandring fra muslimske land. (©NTB)

Charlie Hebdo-opptøyer i Pakistan

Publisert: 16.01.2015 kl 11:22

Flere personer er blitt såret i sammenstøt mellom pakistansk politi og demonstranter i byen Karachi. Demonstrantene protesterer mot det franske magasinet Charlie Hebdo.

Politifolkene løsnet skudd og brukte vannkanoner mot flere hundre demonstranter utenfor det franske konsulatet i byen fredag.

Deltakerne i protesten forsøkte å storme konsulatet, ifølge politiet. Minst tre personer ble såret da de ble beskutt av politifolkene.

Demonstrantene tilhører studentorganisasjonen til det religiøse politiske partiet Jamaat-e-Islami, som arrangerer protester mot Charlie Hebdos Muhammed-karikaturer mange steder i Pakistan.

Charlie Hebdo valgte å trykke en ny karikatur av islams viktigste profet i sin første utgave etter terroraksjonen mot det satiriske magasinet i forrige uke. Tolv personer ble drept da to ytterliggående islamister stormet redaksjonslokalene i Paris og åpnet ild.

Det antas at motivet bak terrorangrepet var hevn, siden bladet har trykket en rekke karikaturer av profeten Muhammed de siste årene. (©NTB)

Leger får ikke si nei til omskjæring av gutter

Publisert: 16.01.2015 kl 11:21

Flere sykehusleger nekter å utføre rituell omskjæring av gutter. Nå viser det seg ifølge VG at loven pålegger dem det. Reservasjonsrett er ikke aktuelt, skriver avisa.

Til tross for sterk motstand fra fagmiljøene i helsesektoren, kan offentlige sykehus fra nyttår gjennomføre rituell omskjæring av guttebarn med statlig refusjon. Egenandelen for foreldrene er på 4.000 kroner. Få dager inn 2015, ble det klart at mange leger vil nekte å utføre inngrepet. Nå viser det seg at de ikke har anledning til å si nei til å omskjære guttebarn, skriver VG.

Ikke tradisjon for reservasjon

– Det er ingen reservasjonsrett eller reservasjonsmulighet. Det er ikke tradisjon for å ta ut reservasjoner i helsetjenesten, som skal være politisk og religiøst nøytral, sier statssekretær Cecilie Brein-Karlsen (Frp) i Helse- og omsorgsdepartementet.

– Jeg har stor forståelse for at dette er en krevende problemstilling. Sykehus kan forsøke å legge til rette for at enkelte kan slippe, men helseregionene har ansvar for å sørge for at det er et tilbud, sier statssekretæren.

Torsdag 8. januar sa imidlertid Brein-Karlsen til NRK at «det ikke vil bli aktuelt å beordre leger til å utføre disse inngrepene med det første.»

Da Stortinget vedtok omskjæringsloven i juni i fjor unnlot 65 representanter å møte opp under avstemningen, ifølge en opptelling Dagsavisen har foretatt.

Ordrenekt

Hege Gjessing, president i Legeforeningen, sier de forholder seg departementets føringer.

– Vi forholder oss til det helseministeren har vært tydelig på, nemlig at ingen skal tvinges til å delta i omskjæring selv om det ikke foreligger noen reservasjonsadgang, skriver hun i en epost til VG.

Tidligere i år sa forstander Ervin Kohn i Det Mosaiske Trossamfund at han ikke hadde noen forståelse for skepsisen blant norske leger.

– Ordrenekt er faktisk en avskjedigelsesgrunn i henhold til arbeidsmiljøloven, sa Kohn til NRK.

Oslos byrådsleder vil fjerne rasismeparagrafen

Publisert: 15.01.2015 kl 14:38

Ytringsfriheten i Norge er ikke så stor som folk tror, sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo. Han tar til orde for å fjerne rasismeparagrafen og andre straffebud som begrenser ytringer.

– Slike ytringer, rasistiske eller kontroversielle, bør møtes med argumenter, ikke med lov. Der er jeg fundamentalist, jeg har ment dette helt siden studietiden, sier Røsland, som selv er jurist, til Dagens Næringsliv.

Han beskriver straffelovens paragraf 135 som den aller merkeligste. Den åpner for bøter eller fengsel i inntil ett år for den som offentlig «forhaaner eller opphisser til had» mot staten eller annen offentlig myndighet.

– Denne paragrafen er vel allikevel sovende, sier Røsland, som regner både rasismeparagrafen og forbudet mot ærekrenkelser som paradoksale og problematiske for full ytringsfrihet. (©NTB)

Rystende skildringer av Boko Haram-angrep

Publisert: 15.01.2015 kl 10:17

Øyenvitneskildringer og satellittbilder tyder på at svært mange mennesker ble drept i Boko Harams angrep ved byen Baga i Nigeria etter nyttår.

Menneskerettsgruppen Amnesty International la torsdag fram ny dokumentasjon om angrepet 3. januar. Én mann hevder at han tråkket over døde mennesker i fem kilometer da han forlot Baga etter å ha gjemt seg i tre dager etter angrepet.

– Jeg så om lag hundre drepte i Baga. Jeg løp ut i bushen. De skjøt og drepte mens vi løp, forteller en annen mann i 50-årene.

Et tredje vitne forteller at en kvinne i byen ble skutt og drept mens hun fødte et barn. Samtidig skal flere små barn ha blitt drept.

Amnesty har også publisert satellittbilder fra byene Baga og Doron Baga, og organisasjonen mener de dokumenterer omfanget av angrepet. Over 3.700 bygninger skal ha blitt jevnet med jorden i de to byene.

Forrige uke hevdet lokale kilder at 2.000 mennesker ble drept i angrepet. Dette ble senere avvist av nigerianske myndigheter, som mente det riktige tallet var 150.

Så langt har det vært vanskelig å få sikker informasjon fra Baga, siden området fortsatt kontrolleres av opprørerne og sikkerhetssituasjonen gjør det umulig å reise dit.

Stadig flere fengsles for sine meninger i Kina

Publisert: 14.01.2015 kl 09:29

I Kina ble 1.384 personer tiltalt for å ha satt statens sikkerhet i fare i 2013. Det er 32 prosent mer enn året før, ifølge menneskerettighetsgruppen Dui Hua.

Tiltalene fordelte seg på 307 straffesaker – 57 prosent flere enn året før, da Xi Jinping overtok som kommunistpartiets generalsekretær, melder Aftenposten. Året etter ble Xi president.

– Vi uavhengige forsvarere er overbevist om at stadig flere nå blir strafforfulgt for sine meninger, sier en advokat til Aftenposten.

Deler av økningen skyldes terrortrusselen myndighetene står overfor i regionen Xinjiang, men menneskerettighetsaktivister, diplomater og andre observatører sier numrene også skjuler mange andre, som blant annet tiltales for å kritisere regimet.

Bare under Tibet-opptøyene i 2008 ble flere tiltalt for å utgjøre en fare for statens sikkerhet. (©NTB)

Fransk komiker fengslet etter Charlie-kommentar

Publisert: 14.01.2015 kl 09:29

Den franske komikeren Dieudonné M'bala M'bala er ifølge AFP varetektsfengslet for å ha forsvart terror. Tidligere i uken skrev han skrev om terrorangrepene i Frankrike på Facebook.

Politiet startet etterforskning av komikeren etter at han skrev følgende melding på Facebook: «I kveld, for min del, føler jeg meg som Charlie Coulibaly».

Coulibaly er etternavnet til islamisten som holdt gisler i en kosherbutikk øst i Paris forrige uke, to dager etter at brødrene Kouachi angrep satirebladet Charlie Hebdos lokaler.

Ifølge Le Parisien ble komikeren pågrepet i sitt hjem i Eure-et-Loire, sørøst for Paris. (©NTB)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukerkonto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Tredjepartsaktører

Her finner du informasjon om våre samarbeidspartnere:

Vis mer

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...