I 2013 gikk Human-Etisk Forbund 2,6 millioner i underskudd etter mange år med overskudd. I 2014 økte underskuddet til sju millioner, mens året etter ble bunnen nådd med et tap på nesten åtte millioner.

I 2016 skulle man få orden på økonomien, men også da gikk forbundet på en smell med et skuffende underskudd på ca. 3,2 millioner.

Det var derfor knyttet stor spenning til regnskapet for 2017, som var budsjettert til å gå med et overskudd på 5,4 millioner.

I helga presenterte økonomisjef Harald Masst det foreløpige regnskapet for fjoråret for forbundets landsstyre. Resultatet viser at innsparingstiltakene har hatt effekt. I kombinasjon med betydelig økt offentlig støtte ga sparetiltakene et overskudd på nesten 19 millioner kroner for sentralnivået i forbundet. Dette er nesten 14 millioner mer enn budsjettert.

I tillegg kommer det samlede overskuddet for forbundets fylkes- og lokallag, som i 2017 ble på ca. 5,8 millioner.

Ti millioner mer enn forventet i offentlige tilsudd

Rundt ti millioner av rekordoverskuddet kommer fra økte offentlige tilskudd. Årsaken til dette er at staten har økt bevilgningene til Den norske kirke samtidig som kirkemedlemstallet går ned.

Økningen kommer blant annet fordi Den norske kirke nå får penger for tjenester de tidligere har fått gratis fra staten, som for eksempel forsikring, regnskapsføring og revisjon. I tillegg har oppmerksomhet rundt mange års feil i kommunenes bevilgninger til tros- og livssynssamfunn ført til en opprydding. Human-Etisk Forbund og de andre tros- og livssynssamfunnene har derfor fått etterbetalt kommunetilskudd fra mange kommuner i 2017.

I tillegg til de ti millionene i økte inntekter, har Human-Etisk Forbund selv greid å spare inn rundt ni millioner kroner.

Innsparingen er et resultat av flere faktorer. Rundt tre millioner skyldes at Human-Etisk Forbunds fylkes- og lokallag har hatt et godt økonomisk år, noe som har satt økonomisjef Masst i stand til å spare penger sentralt ved å redusere overføringene til fylkes- og lokallag.

Tre millioner spart på lønn

Ytterligere tre millioner er innspart på posten «personalkostnader». Hovedårsaken til dette er ansettelsesstoppen som ble innført på slutten av 2016, som sa at folk som slutter eller går av med pensjon i prinsippet ikke skal erstattes. I tillegg skulle det ikke leies inn vikarer for folk med lange sykemeldinger eller permisjoner. Forbundet har med andre ord klart seg med færre ansatte i 2017 enn årene i forveien.

Totalt har forbundet i overkant av 80 ansatte. Tallet økte betydelig i årene fram mot 2017.

Human-Etisk Forbund sparte også penger på lønnsoppgjøret til de ansatte, legger Masst til. Lønnstillegget til de ansatte i Human-Etisk Forbund ble lavere enn det som ble forhandlet fram i det sentrale oppgjøret mellom LO og NHO.

Videre har forbundet spart rundt to millioner på trykking og porto i 2017. Årsaken er todelt. For det første ble 2017 det første året forbundet unnlot å sende ut papirbrev til alle 14-åringer i Norge med informasjon om Humanistisk konfirmasjon. I tillegg ble det for første gang i 2017 mulig å betale kontingenten med Vipps. Dette bidro til at andelen heldigitale kontingentinnbetalinger gjorde et nytt lite hopp med påfølgende innsparinger i trykk og porto.

Human-Etisk Forbund har også spart en del penger på å leie it-verktøy og programvare istedenfor å kjøpe.

– Dette betyr mer leieutgifter, men vi sparer så mye på innkjøp og reparasjoner at det blir en netto innsparing. Når vi gjør det på denne måten, får vi vår andel av stordriftsfordelene hos de vi kjøper tjenestene fra, sier økonomisjef Harald Masst.

– Det var riktig å advare mot pengebruken

Posten reiser og diett er også redusert med nesten en million. Det kan tyde på at Harald Massts advarende pekefinger høsten 2016 har hatt en effekt. Økonomisjefen advarte da om at forbundets frivillige og tillitsvalgte hadde lagt seg til for gode og kostbare vaner, og at det daværende nivået av refusjoner for reiser, kjøring, restaurantbesøk og hotellovernattinger ikke var økonomisk bærekraftig.

Han mener det var riktig å si fra den gangen.

– Ja, jeg mener det var riktig å si fra på det tidspunktet. Ikke fordi folk ikke skal få refundert utgiftene sine, men fordi det er nødvendig å ha et nøkternt forhold mellom seg selv og forbundet. Men nå ser det ut til å ha bedret seg heldigvis. Vi har fått disse kostnadene under kontroll på en helt annen måte enn tidligere, sier han.

Et eksempel på dette som Masst nevner, er at Seremoniavdelingen nå har sluttet å arrangere alle sine kurs og seminarer på Hotell Opera i Oslo og flyttet det til et annet og billigere hotell.

– Alle hovedstyremøtene blir også holdt i egne lokaler i Brugata 19. Tidligere ble mange av møtene holdt på hotell og det var ganske raust og spandabelt, sier Masst.

God økonomi også i fylker og lag

Når vi snakker om Human-Etisk Forbunds økonomi, handler det vanligvis om sentralnivået. Men forbundet har også lag i alle fylker og om lag hundre underliggende lokallag. Disse har separat økonomi. De har blant annet inntekter fra seremoniavgifter samt at de mottar tilskudd fra sentralnivået.

Årsresultatet fra 2017 viser at Human-Etisk Forbunds fylkes- og lokallag går svært godt økonomisk, til tross for at sentralnivået som nevnt har redusert overføringene med rundt tre millioner. Samlet sett gikk fylkes- og lokallag med 5,8 millioner i overskudd i 2017.

Fylkes- og lokallagene har også mye penger på bok. I gjennomsnitt utgjør lagenes egenkapital 50 prosent av de årlige driftsutgiftene. Det er mer enn man trenger i egenkapital for å drive sunt økonomisk, forteller Masst. Den anbefalte prosentandelen ligger på mellom 25 og 35 prosent. Ett fylkeslag (Aust-Agder) har like mye penger på bok som de har i årlige driftsutgifter – altså en egenkapitalandel på 100 prosent.

Human-Etisk Forbund ønsker ikke at det skal samle seg opp egenkapital ute i lagene på denne måten, og vil derfor bruke det sentrale tilskuddet til lagene for å jevne ut, forteller økonomisjefen.

De fylkeslagene som har mye penger på bok har derfor fått mindre penger fra sentralt hold i 2017 og forventes å dekke opp dette ved å tære på det for store egenkapitalen, mens de som trenger mer egenkapital før økt tilskuddene.

– Dette prinsippet er grundig drøftet av Landsstyret, der alle fylkeslederne sitter, og er godt forankret. Vi kommer til å videreføre dette i 2018. Det går heldigvis veldig bra med de aller fleste fylkeslagene. Det bør ikke stå på pengene hvis de ønsker å sette gang med ting, sier Masst.

Økonomisjefen forklarer at lagenes gode økonomi delvis skyldes at betalingen for Humanistisk konfirmasjon har økt i tre år på rad. Selv om HEF har begynt å holde av en del av dette tilbake på sentralt hold, har de økte satsene styrket økonomien i lagene også.

Harald Masst mener det ikke er riktig at lagene skal sitte med mer penger på bok enn de trenger.

– Det er bedre at denne egenkapitalen forvaltes sentralt. Vi vil derfor fortsette å redusere det sentrale tilskuddet til de lagene som har mye egenkapital, så vi kan få en jevnere fordeling mellom fylkene, sier han.

Egenkapitalen bedre nå

Det store overskuddet for 2017 skal i sin helhet legges til den sentrale egenkapitalen som begynte å bli faretruende lav etter fire år med underskudd, rundt 25 prosent av de årlige driftsutgiftene.

Etter at overskuddet fra 2017 er lagt til, forventes egenkapitalen å komme opp på et mer akseptabelt nivå igjen.

– Det ser bedre ut nå, men det er ønskelig å øke egenkapitalen ytterligere. Vi legger derfor opp til at også 2018 skal gå med et betydelig overskudd som skal legges til egenkapitalen, sier Harald Masst.

Se detaljert resultat 2017 for alle fylkes- og lokallag i Human-Etisk Forbund