Økonomisjefen tar oppgjør med tungrodd og velfødd HEF

Økonomisjef Harald Masst mener Human-Etisk Forbund trenger en kulturendring og en slankekur.

Økonomisjefen tar oppgjør med tungrodd og velfødd HEF

Økonomisjef Harald Masst mener Human-Etisk Forbund må slankes.

Tekst:

Publisert:

Oppdatert:
09.09.2016 kl 08:22

I løpet av ti år har Human-Etisk Forbund fått ca. 25 prosent flere medlemmer. I august 2006 hadde forbundet ca. 68 900 medlemmer. Ti år senere, i august 2016, har dette økt til 85 850. Økningen er på 25 prosent.

Antall ansatte har økt mye mer. I 2006 hadde forbundet 57 ansatte. Ti år senere jobber det 88 personer i Human-Etisk Forbund. Dette er en økning på 54 prosent. I 2006 var det i tillegg en del ufrivillig deltidsansatte i forbundet som nå har fått full stilling. Dette har økt antall årsverk ytterligere.

Forbundet har med andre ord blitt mindre effektivt. Det er flere ansatte i forhold til medlemstallet i dag enn det var for ti år siden. Seremoniaktiviteten har heller ikke økt i takt med veksten i ansatte.

Human-Etisk Forbund lever godt på offentlig støtte. Denne har ikke bare økt fordi forbundet har fått flere medlemmer, men også fordi summen Human-Etisk Forbund får pr. hode har økt med ca. 61 prosent i samme periode, fra ca. 600 kroner pr. medlem i 2006 til ca. 970 kroner pr. medlem i 2016.

Denne offentlige støtten har de siste femten årene utgjort en stadig større andel av forbundets samlede inntekter. I år 2000 utgjorde offentlige tilskudd 77 prosent av Human-Etisk Forbunds totale inntekter. I 2015 hadde dette steget 83 prosent.

Tungrodd og avhengig av offentlige tilskudd

– Dette går ikke lenger, sier økonomisjef i Human-Etisk Forbund, Harald Masst. Han mener det nå er nødvendig å tråkke på bremsen og slanke organisasjonen.

– Fra mitt ståsted som økonom, med ansvar for at forbundets tillitsvalgte har grunnlaget for å fatte gode vedtak i tråd med HEFs formål og prinsipper, innebærer jobben en gang i blant å pirke borti ting som er ubehagelige og skaper debatt, sier han.

Masst deler villig både diagnose og nødvendige tiltak med Fritanke.no. For det første er han opptatt av er hvor avhengig forbundet er av offentlige tilskudd.

– Den norske kirke er om mulig enda mer avhengig av offentlige tilskudd enn oss, men vi kommer på en god andreplass. Sammenligner vi oss for eksempel med de kristne frikirkene, så har de en mye høyere egenfinansiering. Ja, for dem er den offentlige støtten «bare lommerusk», som vi kunne i lese i avisa Dagen i mai. Men det er definitivt ikke bare lommerusk for oss. Vi er helt avhengig av offentlig støtte. Samtidig går andelen egenfinansiering jevnt nedover. Medlemskontingenten har stått stille siden 2008, sier Masst.

– Mener du den sterke veksten i offentlige tilskudd har passivisert Human-Etisk Forbund?

– Når du vet at du får mer penger bare ved å sitte stille, så kan viljen til å finne nye inntekter bli svekket. Resultatet mener jeg vi ser i dag. Human-Etisk Forbund bruker stadig mer ressurser til administrasjon og til å holde liv i organisasjonen, mens en stadig mindre del av kaka går til primæraktiviteter som seremonier og livssynsaktiviteter. Vi har blitt tungrodde og byråkratiske, sier han.

Masst synes det er synd at Human-Etisk Forbund, som har så mye bra i seg, binder opp stadig mer av pengene sine i faste kostnader.

– 75 prosent av inntektsøkningen vi har hatt siden 2000 har blitt spist opp av lønnsutgifter. Alt dette går fint så lenge vi har vekst og velstand, som vi jo har hatt siden tidlig på 80-tallet, men de gode tidene har gjort oss stivbeinte som organisasjon og vi er dårlig rustet til å møte en situasjon der de offentlige tilskuddene begynner å avta, forteller han.

Honorering endrer premissene

Hva er så årsaken til elendigheten? Jo, som alltid er det flere årsaker.

For det første har Human-Etisk Forbund, som mange andre frivillige organisasjoner, begynt å betale ut honorar i større grad. Det blir stadig mer vanlig med honorering innenfor seremoniene, samt innenfor kurs og seminarvirksomhet. Ordinært styrearbeid får man imidlertid ikke honorar for.

Masst tror det skjer noe med folk når de begynner å få penger for hobbyen sin.

– Da er det noe med de grunnleggende premissene som endrer seg. Det blir noe du gjør for å få penger, og ikke fordi du synes det er gøy. Det er noe vi bør tenke på. Bruk av honorarer har konsekvenser for både økonomi og frivillighet. HEF bør ha en mer aktiv debatt om innretning og omfang av honorarer enn vi har i dag. Vi har neppe råd til å holde på slik i årene som kommer. Human-Etisk Forbund er ikke mulig i lengden hvis folk ikke er villig til å ta på seg frivillig, ubetalt arbeid, sier han.

Selvsagt handler dette også om en generell utvikling som alle organisasjoner merker, poengterer Masst.

– Det blir stadig vanskeligere å få folk til å stille opp frivillig generelt i samfunnet. Folk har blitt mer kresne på hva de bruker tida si på, noe som selvsagt skaper problemer for alle organisasjoner som er avhengig av frivillighet. I tillegg gjør økte krav til kvalitet og profesjonalitet, for eksempel for seremoniene, at noen frivillige påtar seg så store oppgaver at de nesten begynner å bli semi-profesjonelle. Vi må jobbe for å finne en god balanse mellom de to hensynene, sier han.

Gode vaner og tungrodd organisasjon

For det andre mener Masst at ansatte og tillitsvalgte i Human-Etisk Forbund har lagt til seg alt for gode vaner.

– Det reises, spises, kjøres og overnattes på hotell med full bevertning. Når jeg sammenligner Human-Etisk Forbund med andre organisasjoner jeg har vært involvert i, for eksempel lokalledd i idrettsbevegelsen, LHL eller Norges Seilforbund, så er det opplagt mer måtehold der. Human-Etisk Forbund har lagt til seg noen gode og kostbare vaner etter lang tid med velstandsvekst, sier Masst.

I tillegg kommer den ressurskrevende organisasjonen som har utviklet seg.

– Vi har 109 lokallag. Av disse er 50 lokallag veldig små. Men uansett hvor små de er, så må alle lokallag ha en leder, en nestleder, et styre og en kompetent kasserer. Det er krav til årsmøter, protokoller, revisorgodkjent regnskap og så videre. Alt dette fordi man som lokallag er et selvstendig, ansvarlig organisasjonsledd, som er strengt regulert i forbundets vedtekter og offentlige forskrifter. Samtidig sliter mange av lokallagene med å få folk, og ikke minst kompetente folk.

Alt dette tapper organisasjonen for engasjement, mener han.

– Jeg synes det er trist når jeg hører om folk som engasjerer seg i HEF fordi de har lyst til å jobbe med seremonier og livssynsinnhold, men så blir de isteden bundet opp i formalistisk organisasjonsarbeid og regnskapsføring. Det kan tappe enhver for pågangsmot og lystfølelse, konstaterer økonomisjefen.

Tre typer tillitsvalgte

Harald Masst mener det grovt sett finnes tre typer folk som engasjerer seg i Human-Etisk Forbund. Den først gruppa er det han kaller «grublerne». Det vil si de som er opptatt av filosofi, livssyn og ideologi. Den andre gruppa er de som liker å arrangere seremonier, mens den tredje er de som ifølge Masst er mest opptatt av forretningsorden, formaliteter og protokolltilførsler.

– Det er gjerne den siste gruppa som melder seg til å sitte i styrer, og som noen ganger gjør styrene mer tungrodde enn de hadde trengt å være. Dette kan noen ganger gå ut over engasjementet til de to første gruppene. Dermed skygger de unna styrearbeid etter å kanskje å ha prøvd seg i en runde, og styrene blir følgelig dominert av folk som er flinke til formalia og paragrafrytteri, men som ikke nødvendigvis er representative for grasrota i organisasjonen, sier han.

Hva kan gjøres?

Men det var diagnosen. Hva mener økonomisjefen kan være veien ut av dette? Det første han peker på er at organisasjonen må reformeres. Det må bli færre og større formelle enheter, og det må bli flere lokale aktivitetsutvalg som kan jobbe i nærmiljøene med seremonier og livssynsinnhold.

– Vi har alt for mange tungdrevne lokallag som virker utmattende på det lokale engasjementet. De må slå seg sammen slik at vi får færre av dem. Som erstatning for det, bør det opprettes lokale utvalg som kan jobbe med seremonier og livssynsaktiviteter. Disse utvalgene vil være mye mer lettdrevne fordi det er knyttet langt færre formelle krav til dem. En slik omlegging vil spare masse ressurser for oss på organisasjonssiden, sier han.

Det samme må skje på fylkesnivå, mener han.

– Fylkeslagene må slå seg sammen til regioner nettopp av samme grunn – mindre styrearbeid og formaliteter rundt organisasjon.

Masst mener at kunsten med alt dette er å finne det riktige balansepunktet mellom behovet for demokratisk kontroll av virksomheten, som jo krever en formell struktur med fylkes- og lokallag, og en organisasjonen som skal sikre entusiasme og engasjement samt at mest mulig av ressursene går til primæraktivitetene seremoni og livssyn.

– Det er opplagt at dagens struktur favoriserer tung demokratisk kontroll og formaliteter. Det går som sagt greit så lenge organisasjonen er i vekst, men jeg mener det er i ferd med å lamme oss. Vi må gå over til en organisasjonsmodell som er morsommere og mindre rigid, men uten at vi mister styringen som vi også er avhengig av, sier han.

Dette arbeidet er allerede i gang. Fylkene Vestfold, Telemark og Buskerud samarbeider stadig tettere, og det er mange som ønsker seg en slik regionalisering i resten av organisasjonen også. Men samtidig skjer det ting som sementerer dagens situasjon, forteller Masst.

– Ja, det er klart når forbundet går inn for å besette stillinger som har blitt ledige ute på eksisterende fylkeskontorer, så låser man dagens struktur. Det er ikke nødvendigvis riktig hvis man ønsker en mer effektiv og lettbeint organisasjon, sier han.

Fem nye heltidsstillinger på regnskap i Oslo

Siden 2014 har Human-Etisk Forbund hatt en stor omlegging av regnskapsrutinene, forteller Harald Masst.

– Man kan sikkert si at dette ikke har gjort organisasjonen mer effektiv, men det har likevel vært helt nødvendig, sier han.

Omleggingen har blant annet krevd fem nye heltids regnskapsstillinger på hovedkontoret i Oslo, og det har gått med mye ressurser i 2015 og 2016 til innføring, opplæring og kursing, sier han.

Masst forteller at mye av jobben lokale kasserere tidligere utførte, nå er overtatt av ansatte regnskapsmedarbeidere.

– Dette er delvis gjort for å avlaste lokalleddene, men har også vært nødvendig for å kunne oppfylle stadig tøffere rapporteringskrav fra offentlige myndigheter. Du kan godt kalle det en gjennomsiktighetsreform. Da jeg begynte i 2014 gjorde vi en nullstilling. Da tok vi i bruk det nye regnskapssystemet, og inviterte alle lokallagene til å føre regnskapene sine hos oss. Nå er det ca. 75 prosent av lokallagene som bruker tjenesten, og vi regner med å få med resten i løpet av året.

– Hva var problemet med situasjonen før 2014, da det var mange færre regnskapsansatte sentralt?

– Jeg skjønner det er lett å tenke at dette ikke har blitt mer effektivt, og det er selvsagt riktig isolert sett, men vi var nødt til å få kontroll. Før hadde vi ikke oversikt over økonomien. Vi ville ha fått problemer med å redegjøre fra topp til bunn om hva pengene gikk til, hvis for eksempel staten hadde bedt om det. Slik ugjennomsiktighet muliggjør underslag for eksempel. Det kunne vi ikke leve med. Den kontrollen har vi i dag. Vi kan se hverandre i kortene. Men selvsagt koster det å innføre en slik kontroll, sier han.

Masst understreker at når innføringsfasen er over, er det ikke sikkert det lenger er behov for like mange regnskapsmedarbeidere sentralt, som det er i dag.

– Det er klart at de fem nye regnskapsstillingene øker ressursene brukt på organisasjon, og bidrar til den uheldige utviklingen vi har sett, nemlig at antall ansatte som hovedsakelig jobber med administrasjon og organisasjonsdrift øker raskere enn veksten i antall medlemmer. Så dette er selvsagt ikke noe vi ønsker oss på sikt, sier han.

I tillegg øker regnskapsarbeidet når stadig flere skal ha utbetalt honorar og har krav på refusjon av reiseutgifter med mer, får vi høre.

– I dag ligger det hele 2500 unike personer inne i Human-Etisk Forbunds regnskapssystem som får en eller annen form for utbetaling fra oss. Det sier litt om hvor stor aktiviteten vår er, sier han.

Hva har blitt gjort?

I mars meldte Fritanke.no at Human-Etisk Forbund gikk med millionunderskudd i 2014 og 2015.

Harald Masst kan fortelle at det allerede er gjort tiltak for å redusere utgiftene, slik at regnskapet for 2016 skal gå i pluss.

– Vi har kuttet en del kurs og samlinger, vi har droppet en del sertifiseringer av vigslere og gravferdstalere, vi har kuttet landskonferansen som egentlig skulle ha vært nå i høst, vi har stoppet utviklingsarbeidet med ny seremonibase, og vi har kuttet årets siste utgivelse av Fri tanke på papir. Vi jobber også for å få mer måtehold når det gjelder reiser, kost og losji, forteller han.

– En del av dette sorterer jo under det vi kan kalle primæraktivitet – landskonferansen for eksempel. Hvorfor kutter dere i dette, og ikke i organisasjon og administrasjon?

– Det er ikke like enkelt å kutte i organisasjon og administrasjon, fordi så mye av midlene på disse områdene er bundet opp i lønn og formelle forpliktelser. Vi kan ikke slutte å arrangere styremøter for eksempel. Slike ting får man bare gjort noe med gjennom strukturelle reformer på lang sikt.

Det er forbundet godt i gang med, understreker han.

– Men før vi kommer så langt er det dessverre enklere å kutte noen kostbare enkelttiltak som en landskonferanse eller en utgivelse av Fri tanke. Sånn blir det når man er på bakfoten og må reagere. Men det er bare midlertidig. Det overordnede målet for oss er selvsagt å styrke de tingene Human-Etisk Forbund finnes til for, nemlig seremoniene og livssynsaktiviteten, sier økonomisjefen.

Les styreleder Tom Hedalens kommentarer til dette utspillet fra økonomisjef Harald Masst.

Se bildet større

Harald Masst mener veien videre for HEF er å slå sammen fylkes- og lokallag, og heller opprette mer uformelle lokale aktivitetsutvalg. FOTO: Human-Etisk Forbund

Se bildet større

Vil ikke bruke den samme sjablongen over alt. Les svaret fra hovedstyreleder Tom Hedalen.

Siste nytt i Nyheter

Staten vurderer å droppe prinsipp som sikrer likebehandling

Kulturdepartementet bekrefter at de jobber med et forslag om at antall kirkemedlemmer ikke lenger skal telle med når offentlige tilskudd til tros- og livssynssamfunn skal beregnes.

Nå tilbyr Human-Etisk Forbund gratis «sjelesorg»

Har du problemer i kjærlighetslivet, sliter du med sorg, vanskelige valg eller å finne mening i livet? Tre fylkeslag av Human-Etisk Forbund står klar til å hjelpe deg.

Folket hans slaktes ned av ekstreme muslimer

Daesh (IS) liker svært dårlig at jesidiene i nord-Irak ikke er muslimer. I går var en av dem i Norge.

Mange elever blir ikke spurt om skolegudstjenester
Vatikanet: – Homofile kan ikke bli prester
Solberg om skolegudstjenester: – Dagens system ligger fast

– Dagens system for opplæring i skolen og deltakelse i skolegudstjenester ligger fast.

Annonse
Annonse
Annonse
Do NOT follow this link or you will be banned from the site!