Kontakt
De rundt tolv nye årsverkene som har kommet de siste tre årene koster Human-Etisk Forbund sju-åtte millioner kroner i året, sier økonomisjef Harald Masst.
… og da blir det ikke så mye penger igjen til andre ting, understreker økonomisjefen.
Even Gran
Publisert: 10.11.2016 kl 13:23
Sist oppdatert: 10.11.2016 kl 14:11
I 2016 har Human-Etisk Forbund opprettet tre nye heltidsstillinger i fylkene, pluss èn ny økonomistilling på Hovedkontoret. Året før, i 2015, kom det to nye stillinger ute på fylkene, samt én ny økonomistilling og en ny personalstilling på hovedkontoret. Året før det igjen, i 2014, ble det opprettet én ny økonomistilling på hovedkontoret og det ble ansatt en ny organisasjonssekretær i fylkene.
Det blir ti nye stillinger bare på de tre siste årene. I tillegg har enkelte deltidsstillinger blitt gjort om til heltidsstillinger. Økonomisjef Harald Masst anslår at dette minst har utgjort ett til to årsverk de siste to årene. Da er vi oppe på tolv nye årsverk i Human-Etisk Forbund bare de tre siste årene.
Hver av disse årsverkene koster omtrent 700.000 kroner, inkludert lønn og andre omkostninger. Human-Etisk Forbund har med andre ord i løpet av de tre siste årene forpliktet seg til over åtte millioner kroner i årlige økte personalutgifter.
Økonomisjef Harald Masst slår fast at denne stillingsveksten er en sterkt medvirkende årsak til at forbundet sliter med å balansere inntekter og utgifter.
– Dette koster såpass mye at det blir mye mindre igjen til å gjennomføre alle medlemsaktivitetene vi ønsker. For å spissformulere; Vi har kommet i en posisjon der vi har mange ansatte, men ikke så mye penger til at de kan gjøre noe, sier han.
De seks nye stillingene ute i fylkene er i tråd med Hovedstyrets mål om å få flere ansatte rundt om i landet. Det ligger enda flere stillinger i løypa, men dette er nå satt på vent på grunn av den økonomiske situasjonen.
Tre av de fire nye stillingene på hovedkontoret de siste tre årene har gått til Harald Massts økonomiavdeling. Krav om nyansettelser i hans avdeling har med andre ord vært en svært viktig årsak til ansattveksten. – Hvorfor trengs det så mange flere lønnede folk til å føre regnskap for Human-Etisk Forbund i dag, enn for bare noen få år siden?
– Dette er ikke noe Human-Etisk Forbund har valgt. Veksten skyldes de nye strenge statlige kravene til rapportering av lønn og honorarer som kom i 2013 for å motarbeide svart arbeid og andre ulovligheter. Dette har i praksis gjort at regnskapene i våre lokal- og fylkeslag ikke lenger kan føres av frivillige, ubetalte kasserere. Det er nødt til å gjøres av profesjonelle. – Hvorfor? Hadde det ikke blitt billigere å la frivillige i lagene fortsette å gjøre det?
– Nei, det hadde det ikke blitt. Staten har innført dagbøter hvis det gjøres feil. Hvis for eksempel en kasserer i et lokallag betaler ut honorar, men gjør en liten feil i utfyllingen av de statlige skjemaene og så reiser på ferie, så kan hele lagskassa være tømt på noen få uker. Staten krever 102 kroner i bot pr. dag pr. person. Så da er det bare å gange opp, sier han.
Human-Etisk Forbund har derfor ikke noe annet valg enn å la profesjonelle ta seg av det, mener han.
– Det blir mye dyrere for oss, men vi har ikke noe valg, sier han.
– Så langt har vi fått høre at disse nyansettelsene skyldes et ønske om å hjelpe lagene med økonomi. Hvorfor har ikke denne tvangssituasjonen vært historien bak de nye økonomistillingene hele tiden?
– Fordi dette var noe hovedstyret bestemte før de nye statlige kravene kom. Hovedstyret hadde allerede et vedtak om å profesjonalisere regnskapsføringen for å få bedre styring på økonomien. De nye kravene fra Skatteetaten passet godt inn i dette, sier han.
Har det blitt vurdert å kjøpe inn disse tjenestene utenfra istedenfor å binde opp midlene i faste stillinger?
– Ja, det har blitt vurdert, men vi har konkludert med at det ikke vil fungere. Det er ikke så enkelt å gå ut i markedet å kjøpe kunnskap om HEF som organisasjon. Og det trenger våre regnskapsmedarbeidere. En viktig oppgave er for eksempel å drive opplæring av folk i lagene som har begrensede kunnskaper om regnskapsføring. Mye av jobben må i tillegg skje på ettermiddag og kveldstid, fordi det bare er da de frivillige har tid. Skulle vi bruke timebetalte konsulenter til dette, ville det ha blitt både dyrere og dårligere, sier han.
Hovedstyret har nå vedtatt ansettelsesstopp. Det betyr at når noen slutter i Human-Etisk Forbund eller går av med pensjon, skal de ikke nødvendigvis erstattes. Det har ikke kommet noen signaler fra generalsekretæren eller hovedstyret om at noen skal sies opp. Reduksjonen i antall årsverk skal skje gjennom naturlig avgang.
Ifølge HR-sjef Erik Jørgensen er det vanskelig å anslå hvor stort potensial dette utgjør for kutt i betalte årsverk for 2017, men en rask gjennomgang av inneværende år viser at rundt ti ansatte har sagt opp eller gått av med pensjon i 2016.
Per i dag kjenner Jørgensen til to ansatte på hovedkontoret som skal slutte ved naturlig avgang rundt nyttår, men kjenner ellers ikke til noen som har planer om å si opp eller gå av med pensjon.
– Normalt en det jo en del avgang i løpet av et år, men det vet vi ikke nå. I år har det vært en del. Andre år er det ingen. Det kan jo også tenkes at enkelte naturlige avganger blir nødvendig å erstatte. Det er med andre ord vanskelig å si nøyaktig hvor stort potensial det er for å redusere antall årsverk i Human-Etisk Forbund gjennom naturlig avgang det kommende året, sier han.
Økonomisjef Harald Masst er ikke umiddelbart enig i at en slik nedbemanning bør gjelde hans avdeling. Han forteller at de ansatte på Økonomiavdelingen har veldig mye å gjøre, og er nødt til å bruke overtid til å få unna alt.
– Av de 600.000 kronene som HEF utbetalte i overtid i fjor, gikk omtrent halvparten til min avdeling. Overtid er dyrt for Human-Etisk Forbund. Med mindre Hovedstyret beslutter at våre oppgaver skal reduseres, blir det en avveining om det blir billigere totalt sett å holde bemanningen oppe eller om det skal brukes enda mer overtid, sier han.
Kommentarfeltet er stengt mellom kl 23:00 og kl 06:00 norsk tid.
Fritanke.no - dette nyhetsnettstedet - fungerer i dag som et arkiv for over 4500 nyhetssaker, reportasjer, kommentarer og bakgrunnsartikler mm. produsert i perioden august 2006 - januar 2022.
