Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Foto: Arnfinn Pettersen

Nå kan studentene i Volda oppsøke studenthumanisten

Det finnes ingen studentprest på Høgskolen i Volda, men I dag er studenthumanisten på plass. Lone Ellingvåg Knutsen er ansatt i Human-Etisk Forbund og den første i denne stillingen i Norge.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Lone Ellingvåg Knutsen (33) er Norges første studenthumanist og enestående i sitt slag. Hun er ansatt og lønnet av Human-Etisk Forbund i en ettårig prosjektstilling, der de viktigste arbeidsoppgavene blir å tilby samtaler til både studenter ved Høgskolen i Volda og til vanlige medlemmer i Human-Etisk Forbund.

Knutsen er på plass fra i dag. Hun avsluttet nettopp en stipendiatstilling ved Institutt for sosialfag på høgskolen, der hun har drevet med forskning og undervisning. Men hun har også utdanning innen og erfaring fra samtaleveiledning og rådgivning, blant annet fra NTNU i Trondheim.

– Jeg har savnet å jobbe med det, sier Knutsen, som gleder seg til å komme i gang.

Kursleder og engasjert

Knutsen har vært og er engasjert i Human-Etisk Forbund lokalt, blant annet som kursleder og tidligere som kursansvarlig for Humanistisk konfirmasjon. I vår har hun vært en av seks humanister som får støtte fra Human-Etisk Forbund til å ta faget «Filosofiske, etiske og eksistensielle dialoger» ved Teologisk Fakultet ved UiO, og hun har også vært en av initiativtakerne til studenthumanist-prosjektet.

– Da generalsekretær Trond Enger var på besøk i Møre og Romsdal i fjor høst, la han fram resultatene fra Respons analyses befolkningsundersøkelse og snakket om hvordan Human-Etisk Forbund hadde et ansvar for å møte behovene hos de som identifiserte seg med et humanistisk livssyn. Han nevnte det med humanistisk veiledning, eksistensielle samtaler og livssynsbetjening, og da tenkte jeg at det kunne jeg veldig gjerne tenkt meg å drive med!

Det eneste humanistiske veiledningstilbudet som eksisterte da, var felthumanisten, mens sykehushumanisten i Trondheim hadde sluttet i sitt vikariat.

– Vi var en gjeng fra Human-Etisk Forbund som drev og rekrutterte kursledere til konfirmasjon blant studentene på Høgskolen i Volda. Vi snakket om dette med livsynstjenester, og ideer oppstår jo som kjent ikke i vakuum – vi var flere som ide-myldret sammen. Ideen var et omsorgstilbud til studenter ved Høgskolen i Volda, og vi kalte det først en omsorgshumanist.

Både fylkesnivået, lokallag og arbeidsgrupper var involvert. Etterhvert ble også Livsynsavdelingen sentralt og generalsekretæren koblet på.

– Veldig mange var med og jobbet fram prosjektet og bidro med ideer og innspill.

Pilot-prosjekt

Knutsen tror det at ideen oppstod lokalt hadde stor betydning for at det faktisk ble en stilling.

– Det er utrolig kjekt å se dette gå fra en ide til realitet. Det at det var forankret i ideer lokalt, at vi så det kunne begrunnes, at tilbudet er treffende og målgruppa stor nok, – og at det er et tema som er i gjære i HEF nå – tror jeg var viktig. Dette handler også om identitet for Human-Etisk Forbund og hva vi skal drive med som livssynsorganisasjon.

Dette er et pilot-prosjekt – der mening er at man skal lære underveis og bygge videre på det.

At det var akkurat hun som til slutt landet stillingen, skyldes ifølge sjef for Livssynsavdelingen i Human-Etisk Forbund, Hans Christian Nes, at hun både hadde de faglige kvalifikasjonene og den lokale forankringen.

– Jeg synes det har vært en ekstremt god prosess i Human-Etisk Forbund i forbindelse med tilsettingen. Det var flere søkere, mange som hadde gode kvalifikasjoner. Jeg opplever ikke at det stod navnet mitt på stilingen mens vi jobbet med prosjektet, men jeg hadde et håp.

Hun tror først og fremst hennes personlige motivasjon og lokale forankring vil være positivt for det å drive prosjektet.

Kjenner studentenes hverdag

Knutsen var tidligere studentveileder ved NTNU i Trondheim, der hun hadde utallige samtaler med studenter. Hun kjenner studentenes hverdag og vet hva som kan være vanskelig.

– Min styrke er veiledningsbiten, jeg har mye erfaring fra det å snakke med studenter om det de synes er vanskelig. Jeg har snakket med studenter om både smått og stort, om det som har store konsekvenser for dem i studiet, men også det som blir eksistensielle spørsmål: om de har gjort riktige valg i livet eller skulle ha gjort noe annet; og om det å føle seg ensom. Studentene har begynt et nytt liv, ofte langt hjemmefra og uten de gamle vennene og familien rundt seg, og på kort tid skal de stable dette på beina uten å ha gjort det før. Det er mye rundt dem de ikke kan kontrollere, og hvis du i tillegg opplever ikke å få det til kan det bli smertefullt.

– Hva vil være forskjellen mellom det å være studentveileder og studenthumanist?

– Mye er nok likt, for begge er et omsorgstilbud for studentene. Verken studentveilederen eller studenthumanisten skal egentlig gi råd, men som studentveileder er man ansatt av institusjonen og oppgaven er å hjelpe studentene å mestre studiet. Da spør studentene også ofte om råd til nettopp det, og det preger det grunnleggende i dialogen. Hos studenthumanisten kan studenten komme og snakke om hva som helst i livet som oppleves vanskelig, og målet er å undersøke dette i et fellesskap.

– Den store forskjellen er at studenthumanisten er en samtalepartner som er åpen om livssynet som ligger til grunn for samtalen. Å drive omsorgsarbeid og denne type samtaleveiledning innenfor et humanistisk livssyn, innebærer en holdning til at mennesket naturlig streber mot å utvikle seg selv og finne sammenheng i eget liv. I veiledningen skal dermed studenthumanisten fungere som en støtte for studentene i deres ambisjoner anstrengelser mot et tilfredsstillende liv.

Samarbeid med studenter

– Hva er det første du skal gjøre nå?

– Det første jeg skal gjøre, er å lage en liten tidslinje mot semesterstart, for det er da studentene er her og tilbudet skal være på plass. Jeg skal finne ut hvem vi kan samarbeide med; hva slags tilbud vi kan gi de nye studentene i fadderuka. Dessuten er jo tilbudet ikke kjent verken blant studenter eller Human-Etisk Forbunds medlemmer lokalt, så jeg må sammen med Human-Etisk Forbunds livssynsavdeling og kommunikasjonsavdeling legge en plan for hvordan tilbudet skal presenteres og formidles. Men også hva slags form tilbudet skal ha fra starten av. Hva skal vi begynne med, hva må det minimum være og hva skal vi si at vi kan tilby.

Knutsen forteller at studentparlamentet i Volda har vært delaktige i prosjektarbeidet fram mot stillingen. De har gitt bidrag til hva slags kvalifikasjoner de ønsker en studenthumanist skal ha, og vil være delaktige i arbeidet videre, forteller Knutsen. Et viktig grunnlagsdokument er også Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT-undersøkelsen).

– Over halvparten her svarer at de har middels eller under middels livskvalitet. Det er nå en arbeidsgruppe som jobber med å bedre velferdstilbudet for studentene med grunnlag i denne undersøkelsen, og tanken er at studenthumanisten også kan bidra her.

– Studenthumanisten skal være en humanistisk livsveileder, en del av livsynstjenestene på utdanningsinstitusjonen her, men også tilgjengelig for Human-Etisk Forbunds medlemmer i Møre og Romsdal.

Håper å høste erfaringer

Knutsen kommer ikke til å være ambulerende humanistveileder, men regner med å delta på ulike arrangement der hun kan tilby samtaler, som under Humanistisk uke i høst.

– Hva slags forventninger har du til hva du skal få til i løpet av denne perioden?

– Dette er jo bare et ettårig prosjekt, men tanken er at det skal søkes om å bli utvidet. Ett år er voldsomt kort tid til å se at noe skjer. På et år skal jeg få prøvd ut forskjellige former, både som studenthumanist, men også som humanistisk veileder i Human-Etisk Forbund. Jeg regner med at jeg finner ut en del om hva vi både bør gjøre og ikke skal gjøre, slik at det ikke blir et for omfattende tilbud for en humanistisk livsveileder i et langstrakt fylke. Og kanskje får jeg etter hvert får satt ord på hva en eksistensiell samtale er i humanistisk sammenheng; hvordan det vil se ut i praksis. Og så håper jeg at det kan ha noe å si for de enkeltstudentene som jeg møter i løpet av dette året!

Siste med #LivssynsbetjeningVis flere

Klima, livssynsbetjening eller folkeopplysning – hva skal være forbundets satsningsområder de neste to årene?

Human-Etisk Forbunds landsmøte 2019:

Klima, livssynsbetjening eller folkeopplysning – hva skal være forbundets satsningsområder de neste to årene?

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Kan sykehuspresten ivareta alle?

Debattmøte om religionenes plass i framtidens Norge:

Kan sykehuspresten ivareta alle?

– Ikke alle tros- og livssynssamfunn har kompetansen til å snakke med alvorlig syke mennesker, hevder prest Anne Hege Grung.(1.2.2013)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...