Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Levi Fragell fyller 80 år 30. mars. Foto: Arnfinn Pettersen

HEFs Grand Old Man 80 år:

Levi Fragell om livssynskamp, kvinnekamp og retten til en verdig død

Levi Fragell fyller 80 år. Men til tross for at helsen sender ham halve året til Spanias solkyst, er han fortsatt daglig aktiv i kampen mot all religiøs undertrykkelse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 01.04.2019 kl 14:44

– Jeg har satt meg i hodet at jeg skal legge ut en sak hver dag. Og da dreier det seg bare om livssynskampen. Det å skrive om koselige middager og solnedganger, det er ikke noe for meg, sier Levi Fragell, som fortsatt er det navnet flest forbinder med Human-Etisk Forbund.

Morgener er derimot noe annet. Og da snakker vi i otta, klokka er null seks når den tidligere lederen og generalsekretæren for Human-Etisk Forbund og stadig aktive humanisten starter dagen, på et av sine to arbeidsværelser. Her sitter han frem til ni, og lenger om det trengs. Først leser han dagens aviser, deretter gårdagens presseklipp på Retriever, i tillegg holder han kontakt med nettverket sitt i den internasjonale humanistbevegelsen.

– Det blir mye lokalt stillesittende liv for en mann i min alder, med dårlig rygg. Men det er viktig å kunne røre på seg, sier han.

I livssynskampens tjeneste

Det er derfor han halve året holder hus i Spania, for å kunne bevege seg og gå turer. Det blir det nemlig færre av på holkeføret, eller i sørpa som dekker veiene denne formiddagen Fri tanke besøker ham i leiligheten på Holmlia på Oslos sørlige ytre-østkant.

Her er veggene prydet med bøker. En hel vegg med litteratur- og religionshistorie på stua. Flere vegger med verk tilknyttet hans mangeårige virksomhet i livssynskampens tjeneste på de nevnte kontorrommene. I gangen henger en karikaturtegning gitt i gave av Vårt Land. Levi er tegnet som rasende ulv i fåreklær, glefsende mot gjeterne og deres hjord ute på marken.

Det var da Levi Fragell, den frafalne pinsepastoren, overtok som styreleder etter initiativtaker til forbundet, Kristian Horn, i 1976 at organisasjonen virkelig fikk markert seg i offentligheten. Godt hjulpet av tidsånden, kan man nok også si. På få år økte medlemstallet eksponentielt, fra omkring 1500 da han ble styreleder (1976-81) til over 40 000 da han trådte av som generalsekretær (1982-90). Som tidligere reklame- og pressemann visste han å profilere kampen for livssynslikestilling og mot religiøs undertrykking.

Levi Fragell med (f.v.) den første generalsekretæren i Human-Etisk Forbund, Fredrik Heffermehl og initiativtaker til stiftelsen av Human-Etisk Forbund og organisasjonens første leder, Kristian Horn. Foto: Arkivbilde

Kampen fortsetter

Men tilbake til dagen i dag og sosiale medier, som for Levi er en måte å kompensere for den rørelsen som ellers ikke blir. Og som altså både holder aktivismen og kontakten ved like, både med mennesker og det som skjer av betydning for humanistbevegelsen.

Bare i løpet av den siste uka før Fri tanke møter ham har han latt seg engasjere i saker om seksualitet som kommersielt virkemiddel for mediene, sekterisk kristendoms fremvoksende inntog, inkludert arrangementet Oslo Symposium som han er svært kritisk til, samt aktiv dødshjelp og ikke minst; kvinnesak. Det siste er til og med kanskje grunnlaget for det meste av hans engasjement de siste årene.

– Da Human-Etisk Forbund ble formet stilte vi oss spørsmålet: Hva skal vi kjempe for? For oss, den gang, ble svaret våre verdier. Vi ville kjempe mot religiøs undertrykkelse. Dette er et minst like relevant tema i dag, og det er noe vi må ta inn over oss, som en humanistisk kampsak, ikke minst i forbindelse med den islam.

– Da tenker du på?

– Kvinnespørsmålet!

– Det er nesten merkelig hvordan det har vært gjennomgående i religiøs begrunnelse og undertrykkelse at det er menn som har rettighetene, og kvinnene som må tilpasse seg. I vår egen religion har det vært et kulturfenomen basert på bestemte hellige tekster i bibelen.

De samme forestillingene mener han finnes i alle religioner. Han møtte dem i hinduismen i India, i katolske land og altså i islam.

Reisene han snakker om var for øvrig gjerne del av hans virke som aktiv leder i Humanists International, som det internasjonale forbundet for humanister heter nå. Han reiser seg midt i en setning, tusler inn på kontoret, og tilbake i stua slenger han en liten bunke hefter av ulik dato på bordet. Det har vært en viktig, og definerende, del av hans liv. Han har tross alt besøkt India 26 ganger.

Levi Fragell har pleid nær kontakt med indiske rasjonalister. Her fra besøk hos sine venner på Ateistsenteret i Vijayawada i 2009. Foto: Even Gran

Et av hans sterkeste øyeblikk var den gang han møtte tidligere «tempelprostituerte», kvinner som hadde levd som sex-slaver i religiøs sammen- heng og som var blitt frigitt til utdannelse og annet yrkesliv. Han omtaler det som et møte med humanisme i praksis.

– Det var i India jeg virkelig våknet, og fikk øynene opp for kvinneundertrykkelsen.

– Mener du at Human-Etisk Forbund ikke har hatt godt nok blikk for dette?

– Jeg har sett pragmatisk på at det i Norge har vært nødvendig å bygge en organisasjon som gjør det naturlig for ikke-troende å knytte seg til, som et alternativ til det religiøse. Vi trenger verdige alternativer til tusenårige tradisjoner. Jeg har aldri bebreidet Human-Etisk Forbund for å ha satset på det. Men skulle jeg tenke strategisk for fremtiden, ville jeg nok foreslått å etablere en tankesmie.

Behov for kunnskap

Tenketanken han har i tankene kunne rommet mye, men målet mener han må være å finne ut hvilke saker det er nødvendig for en organisasjon som Human-Etisk Forbund - og for humanister generelt - å engasjere seg i og bidra med ut i storsamfunnet.

– Jeg beklager å si det, men det kan være at vi må rette blikket delvis mot det kristne sektvesenet som fortsatt har denne kvinnediskriminerende teologien, og så jobbe aktivt mot denne. Jeg tenker da både på den karismatiske bevegelsen og den gammeldagse bedehuskulturen som er aktiv motstander av at kvinner kan ha selvbestemmelse over sin reproduksjon. I tillegg er den katolske kirke undertrykkende i sin konstruksjon, sier han.

Og i tillegg kommer utfordringen han ser med islam. Fragell mener kvinner som er modige nok til å kaste sløret må applauderes, og støttes på ulikt vis. Han er også åpen på at kritikk av hva som kan skje i lukkede muslimske miljøer bør bli tydeligere.

– Det har vær vanskelig for forbundet å konfrontere islam fordi det har blitt sett på som en kritikk av annerledeshet og innvandrere. Men humanister må tenke på hvordan de kan bidra til å løse problemer som dreier seg om tusenvis av kvinner. Verdenshumanismen har gått løs på denne typen av problemer. Og det er bare humanismen som kan ta tak i dette, for disse andre er bundet opp av religion. Humanismen kan fremheve det etiske, det menneskerettslige og selvstendighetsprinsippet.

En slik aktivisme mener han trenger kunnskap, derav også behovet for tenketank. Han mener altfor mange bare hakker løs uten innsikt i hva de kritiserer, i ren refleks og av fremmedfrykt. Og en slik situasjon, der kritikken er kunnskapsløs, det er noe han frykter.

– En ting er å hamre løs på karismatiske kristne og pinsebevegelsen. Det krever ikke store anstrengelser, selv om det slett ikke er alle som vet hva de snakker om. Man må derfor alliere seg med mennesker som har kunnskap og strategier som ikke innebærer menneskeforakt når man kritiserer religioner.

– Det er en utfordring, men jeg mener det er nødvendig, og vi kommer ikke utenom å ta den.

Levi Fragell er fortsatt aktiv i kampen for livssynsfrihet og ytringsfrihet, her fra demonstrasjon utenfor Saudi-Arabias ambassade til støtte for den fengslede bloggeren Raif Badawi. Foto: Human-Etisk Forbund

Retten til en verdig død

Noe han derimot ikke er redd for, er at hans mangeårige kamp for retten til en verdig død, i form av avkriminalisering av dødshjelp, skal krones med annet enn hell. Engasjementet ble for øvrig også sådd i internasjonal tjeneste. Han var i Nederland da landet som det første i Europa innførte sin lovgiving.

– Det Nederlandske humanistforbundet gikk da også inn for selvbestemmelse når det kommer til livsavslutning. For meg ble det også åpenbart en humanistsak jeg ville fremme. Før jeg kom dit hadde det egentlig ikke vært en problemstilling. Jeg hadde ikke fått eksempler eller vært nær nok tematikken til at jeg kunne være sikker på at dette mener jeg.

– Hva gjør denne saken personlig viktig for deg?

– Jeg mener at empatien, barmhjertigheten, med et menneske som lider og har som eneste ønske i verden å slippe lidelsen, er nødvendig. Det utfordrer sentrale sider av all moral å hjelpe mot nøden. Og ingen nød er nok større enn hva et menneske kan ha i den siste fase av livet.

Han forstår at det både har vært, og er, motstand mot aktiv dødshjelp, men fra hans ståsted finnes det ingen gode alternativ innenfor et humanistisk paradigme.

– Livet har høy status, ikke minst for meg som pasifist, så jeg forstår argumentene mot. Men menneskets rett til selvbestemmelse er et helt sentralt element i humanismen.

– Verdensbevegelsen har allerede gått inn for legalisering av aktiv dødshjelp. Og tenk deg om du har fått diagnosen kreft med spredning, med beskjeden om at du har seks måneder igjen å leve, der du vil gå fra den ene lidelsen til den andre. Det ville gjøre livet så mye lettere for dem som får en slik diagnose å vite at når det blir for jævlig, så ligger det en pille klar i skuffen. Det ville være en veldig lettelse, og må jo nesten være umulig å ikke ha en forståelse for.

Fremoverlent i lenestolen han bruker for ryggen, fremfor den gule sofaen Fri tankes utsendte sitter i, utbryter han at den dagen Human- Etisk Forbund går inn for, i det minste den såkalte Oregon-model- len, og dødshjelp blir en kampsak for organisasjonen, da skal han sprette champagnen. Eller cavaen, siden han nok vil være i Spania da. Men, understreker han, glasset skal også heves i respekt for dem som har tapt kampen mot legalisert legeassistert livsavslutningshjelp.

– Det er bare et tidsspørsmål. Aktiv dødshjelp vil bli en del av vår medisin. Og i min alder treffer jeg jo folk hele tiden som sier: «Kunne jeg fått den pillen!»

– Har du blitt sikrere med alderen?

– Ja, man kan vel si det. Men det har vel egentlig bare blitt bekreftet. Jeg har hele tiden vært sikker på at dette er en riktig konklusjon, men også med forståelse for motforestillingene.

Savner miljøet

På spørsmål om hvordan han opprettholder sitt sterke engasjement, vet han ikke helt hva han skal si, utover at det kanskje bare er sånn han er: Engasjert, og strukturert.

– Jeg savner litt stimulansen fra sosiale nettverk. Jeg ser jo så få folk, og det miljøet jeg var en del av, det er for så vidt borte. Rett nok drar jeg inn på Litteraturhuset for å få påfyll fra folk jeg deler syn med, men det er jo ikke noe jeg kan gjøre så ofte.

Han har heller ikke det samme forholdet til Human-Etisk Forbunds hovedkontor i Brugata, som han hadde den gang Humanismens hus lå i St. Olavsgate. Da gikk han ofte innom, slo av en prat og tok en kaffe. Nå opplever han at det knapt er kjentfolk igjen. Fotografen skyter inn at sofagruppe nå på plass i lokalene, og Levi øyner igjen muligheten for i hvert fall å henge rundt for litt sosialt samvær og meningsbrytning.

Lærehungeren har ikke svunnet hen. De egenskapen som en gang førte ham fra generalsekretærstilling og ut i verden for å tilegne seg mer kunnskap, er fortsatt der. Det samme er strukturertheten han humrende omtaler som en evig irritasjon for omgivelser han selv var med å bygge opp. Fra en svært liten organisasjon til hva den er i dag.

Daværende styreleder i Human-Etisk Forbund, Kari Vigeland, Roar Johnsen (seinere styreleder i Human-Etisk Forbund) og Levi Fragell viser fram medlemsutviklingen i Human-Etisk Forbund på 1980-tallet. Foto: Arkivbilde

– Miljøet i Human-Etisk Forbund ble etter hvert spennende. Det var ikke noen slapp forsamling. Utover 80- og 90-tallet kom det nye krefter. Terje Emberland ble kanskje den viktigste for meg. Han tok saker ut i samfunnet, gikk løs på diskriminering, og gjorde en kjempejobb. Etter hvert kom Kari Vigeland også inn. Jeg fikk masse inspirasjon av å jobbe med så dyktige folk.

Beskrivelsen av perioden fra han ble styreleder og det kun var to andre tilknyttet kontoret i Pilestredet, og organisasjonen han har etterlatt seg, henter han fra botanikken. Det var tilfredsheten i se en plante vokse. En plante gjødslet av seremonibyggingen. Han kaller dette arbeidet det viktigste for Human-Etisk Forbund.

– Vi hadde jo Borgerlig konfirmasjon allerede før forbundet ble startet. Det var hva som gjorde det mulig å etablere en humanistorganisasjon i Norge. Kristian Horn bygget videre på det, og så tok jeg over.

Ut av statskirken

Det var jo heller ikke i Human-Etisk Forbunds hans aktivisme begynte. Det var i kampen mot statskirken, og i form av en aksjon for utmelding han startet som lærerstudent i Trondheim.

– Det ble en kjempesuksess. Halve det intellektuelle Norge støttet oss, og det ble store annonser i Dagbladet. Dette var jo i 1970. Det var kjempegøy, selv om det nok bare var en 7-8000 som faktisk meldte seg ut.

Som lærerstudent i Trondheim i 1970 startet Levi Fragell Aksjon ut av statskirke. Her får han signatur også fra lovens håndhever.


Men det var i Oslo noe senere på 70-tallet at han ble med i forbundet som etter hvert skulle favne omtrent hele hans sosiale liv. I god tid etter at han endret livsveien fra omreisende predikant i pinsebevegelsen til HEF. Han er åpen for at hans frikirkelige bakgrunn kanskje gjorde det lettere for ham å se utmeldelse fra statskirken som en mulighet.

– Jeg var grunnleggende rasjonalist. Jeg baserte troen min mye på det jeg trodde var fakta. Jeg søkte fakta, og trodde jeg hadde funnet bekreftelser. Det var aldri nok for meg å bare tro. Og så skjedde det to ting. Jeg så at profetisk tale bare var tull, og helbredelsene fant ikke sted. Da raknet det mye på faktaene.

– Troen slapp da jeg begynte studere religionsvitenskap. Jeg fikk en oppdatering på realiteter i den store religionsverdenen, og sammenliknet det ene med det andre. Da var det over og ut.

I en bisetning kommer det frem at han var på kino for første gang som 21-åring, mens han hadde siviltjeneste i Hustad leir. Leirsjefen introdusert ham for Bergman, som første film. Fragell som fortsatt var predikant, gikk hjem og gråt over den kulturen og den kunsten han hadde gått glipp av.

– Det var helt forferdelig. Jeg trodde på et annet grunnlag, jeg trodde at det var feil. Men jeg trodde helt til det sprakk da jeg var 22 år.

– Da begynte jeg å gå på kino for å si det sånn. Så ja, det var befriende. Det er klart det var veldig befriende.

Mange ble overbevist av Levis innstendige og skarpe evangelisering den gang han reiste rundt som ung pinsepredikant.

Ikke brudd med familien

– Har du noen gang savnet noe av fra den tiden?

– Ja, jeg har savnet noe. Jeg har savnet det sosiale. Det var veldig mange varme mennesker. Du var sammen med dem jevnlig. Det er noe der som vi ikke noen gang har hatt i humanistbevegelsen. Det var til dels et godt sosialt liv.

– Jeg kan forstå de som brøt med troen for lenge siden, som laget sine egne kirkeliknende steder, som Ethical Socity i England, og enkelte unitarmenigheter i USA.

Fotografen skyter inn at flere av de sistnevnte er helt humanistiske, og at dette handler om det amerikanske samfunnets sentrering rundt menighetslivet. Og derfor også må forstås i en annen kontekst enn den norske.

Spørsmålet om det noen gang var aktuelt for Human-Etisk Forbund å forme liknende former for menighetsfellesskap rekker ikke å fullføres før Levi avbryter med et kontant «Nei, aldri!».

– Vi var jo allerede et sekulært samfunn her da vi kom i gang. Folk gikk i Kirken for å døpe ungene sine. Det var seremoniene og høytidene som holdt liv i kirken. Det ville være et sært behov for en humanist i dag, tror du ikke, sier Levi henvendt til fotografen, som svarer at det nok finnes folk som ønsker fellesskapet, men at det ikke finnes bygg for dette.

Selv minnes Levi brått på de såkalte onsdagsmøtene i forbundet - som ble holdt i øverste etasje i Humanismens hus i St. Olavs gate. Det kunne være krangling, men det var også en samling, et møtepunkt og en slags høytid.

– Du traff folk du var glad i.

Når det gjelder familien, forklarer han med varme i stemmen, er årsakene til at han beholdt en god tone med dem at det ikke var skikkelsen Jesus han tok et oppgjør med, men importert amerikansk karismatisk kristendom, og alt annet han kaller tull og fanteri. De var enige om at mye av dette er til skade for mennesker.

– Det var derfor ikke så problematisk å endre livssyn. Det er jo klart at det sosiale familielivet ble noe smalere, men jeg var hos min mor på søndagsmiddag de siste årene hun levde. Så det var ikke noe brudd på den måten. Jeg tror du kunne se vi elsket hverandre.

Fortsetteles under bildet.

Sist fredag deltok Levi Fragell også på Samarbeidsrådet for tros- og livssynssamfunn sin støttedemonstrasjonen for muslimer under fredagsbønnen i Islamic Cultural Centre på Grønland i Oslo. Foto: Even Gran

FEM OM LEVI FRAGELLS BETYDNING

Jens-Brun Pedersen, pressesjef i Human-Etisk Forbund, om Levi:


– Jeg tror neppe det finnes et enkeltmenneske i Human-Etisk Forbund som har hatt større betydning for forbundet enn Levi.

Hans engasjement har vært utrettelig og selv i de siste årene har han reist land og strand i lokallag og i debattmøter – i tillegg til hans daglige aktiviteter på sosiale medier. Ikke minst minner han her anstendige kristne om å gå ut mot personer som utnytter religionen til egen vinning eller benytter seg av kyniske metoder i forkynnelsen.

Hans ustoppelig involvering i hvordan barn har det i såkalte vekkelses- eller karismatiske, religiøse miljøer, er både viktig og beundringsverdig.

I tider hvor vi i HEF er involvert i dialogvirksomhet, er det viktig at Levi parallelt har ivaretatt religionskritikken.

Kari Vigeland, tidligere styreleder og generalsekretær i Human-Etisk Forbund, om Levi:

– Da Levi tok over som styreleder etter Kristian Horn, innebar dette et generasjonsskifte. Levi var en aksjonist, med vekst og utvikling som mål, bygget på stifternes ideologiske fundament. Med ham ved roret utviklet HEF seg fra å være en mannsdominert akademisk klubb til å bli et livssynsalternativ til religion, som en stadig større del av befolkningen sluttet seg til.

Vi hadde en formidabel medlemsvekst på 80-tallet. Jeg var selv med på noe av denne seilasen. Først som styreleder (1983-87) og senere som generalsekretær (1990-92). Da vi ble en stor organisasjon og fikk innflytelse i samfunnet, ble det også konflikter og strid, både innad i organisasjonen og utad. Dialog og samarbeid med Levi var da viktig. Hans klokskap og innsikt i hva som rørte seg i samfunnet, og ikke minst hans teft for hva mediene var opptatt av, var nyttig. Levi kunne jeg snakke med, og han kunne jeg stole på.

Jeg må også si noe om hva vår tilknytning til og virke innenfor IHEU, har betydd for både Levi og meg. Første gang jeg deltok der, som styreleder, var dette i stor grad en akademisk herreklubb (senere ble jeg den første kvinnelige co-presidenten). Levi ble leder for komiteen for vekst og utvikling, og fikk fart i sakene. Senere ble han president. Gjennom IHEU opplevde vi å være med på noe større enn kampen mot kristne formålsparagrafer her hjemme. Å reise ut og møte de som kjempet mot religiøs undertrykkelse og forfølgelse i andre land ga et utvidet menneskerettslig perspektiv på livssynsfriheten.

Terje Emberland, historiker og forsker ved HL-senteret, tidligere bl.a. redaktør av tidsskriftet Humanist, om Levi:


– Jeg har vært medlem av HEF siden 1973, og begynte å jobbe i forbundet da Levi overtok som generalsekretær. Etter at han kom inn ble det en helt ny tid. Han moderniserte HEF slik at vi nådde langt bredere ut i samfunnet med vårt budskap. Hans friske stil førte til at det strømmet til nye medlemmer, nesten flere enn vi kunne håndtere. Han har hatt en avgjørende betydning for forbundets identitet, og knyttet den i tillegg nærmer den internasjonale humanistbevegelsen, der han også har spilt en avgjørende rolle.
Ingen andre har i egenskap av sine kunnskaper og sin lederstil betydd så mye for HEF. Levi har en egen evne til å engasjere, til å lytte og få folk til å bruke sine evner på best mulig måte. Gjennom sin aktivistiske tilnærming skapte han en teamfølelse hvor fokus alltid var på livssynskampen.

Levi har vært et forbilde og mentor for meg helt siden første gang vi møttes. Det er nesten vanskelig å si noe samlet om en mann som har betydd så utrolig mye for min personlige utvikling. Han har hele tiden støttet meg, hatt tiltro til meg og gitt meg muligheter. På sitt forsiktige, lyttende og tålmodige vis var han til stede for meg så lenge jobbet i HEF, og vi har fortsatt mye kontakt.

Bente Pihlstrøm, forlagsredaktør i Humanist forlag, om Levi:

– Da jeg begynte å jobbe i forlaget rundt årtusenskiftet, var Humanismens hus et skummelt sted for en stakkars metodist med 300 oppmøter på søndagsskolen bak seg.
Man rakk knapt å komme innafor døra før folk begynte å spørre: «Er du medlem du, da?» På den tiden måtte jeg svare benektende på det, og ble møtt med både grynt og skepsis. Riktignok var jeg verken troende eller benyttet meg av min barndoms tilhørighet til Metodistkirken, men en brå utmeldelse var ikke noe alternativ av hensyn til både meg selv og andre. På vei fra et landsstyremøte i Asker fikk jeg sitte på med Levi hjemover, og jeg kvapp da han stilte meg spørsmålet om min bakgrunn. Den samtalen glemmer jeg aldri. Jeg ble møtt med full forståelse – han forsto jo akkurat hvordan det var, og at innmeldelser og utmeldelser ofte er mer enn bare et spørsmål om hva man tror på og står for, når man alltid har hørt «hjemme» et sted. Den samtalen ga meg ro og selvtillit nok til å melde meg ut av barndommens menighet og inn i HEF da tiden var moden for det. Den harde debattanten jeg kjente fra mediene viste seg å være en mild og forståelsesfull fyr, som slett ikke så verden i svart/hvitt.

Roar Johnsen, tidligere styreleder i HEF, mangeårig økonomileder i Humanists International og aktiv i lokallaget i Oslo, om Levi:

– Levi har vært en av de viktigste personene i forbundets historie, på linje med grunnleggeren Kristian Horn. Hans utrolige engasjement, pågangsmot, kunnskap om livssyn og religion, formuleringsevne og evne til strategisk tenkning var helt avgjørende for at forbundet vokste så raskt som det gjorde på 70- og 80-tallet. HEF ble raskt verdens største humanistorganisasjon, noe man er fortsatt.

Levi har også hatt stor betydning for utviklingen av humanistorganisasjoner over store deler av verden. Gjennom etableringen av hjelpeorganisasjonen HAMU sørget han for å hjelpe ofre for religiøs diskriminering i India, og høstet erfaring om de kulturelle og samfunnsmessige utfordringene humanister står overfor i andre land. Gjennom sine 15 år som styremedlem og president i den internasjonale humanistorganisasjonen IHEU ble antall land representert mer enn doblet.

Selv har jeg bidratt mest med organisering og ledelse av forbundets aktiviteter, og det har alltid vært godt å ha Levi til å svare på de livssynsfaglige spørsmål som ble reist. Gjennom dette har han også hjulpet meg til å kunne engasjere meg mer i den livssynsmessige debatten, selv om det har vært mer i interne fora.

Også utenfor forbundet har Levi vist sitt engasjement og omsorg for andre, bl.a. for ungdom med psykiske problemer, mot rasisme i nærmiljøet og nasjonalt, og for omsorg ved livets slutt. Etter at han ble pensjonist har han også trappet opp kritikken av de karismatiske religiøse forkynnerne som er mest opptatt av å tjene penger ved å utnytte godtroende tilhørere.

Siste med #livssynslikestillingVis flere

Staten betaler spleiselag mellom kirke og kommune

Staten betaler spleiselag mellom kirke og kommune

Burde heller styrke kommunenes sosialarbeid, mener HEF

Likeverdighetsprinsippet må respekteres

HEF om regjeringsforhandlingene:

Likeverdighetsprinsippet må respekteres

Sjonglering med like-behandlingsprinsippet

Sjonglering med like-behandlingsprinsippet

I sin respons på NOU'en «Det livssynsåpne samfunn» viser Den norske kirke et lemfeldig forhold til prinsipper den ellers smykker seg med, mener HEF-rådgiver Kaja Melsom. (19.9.2013)

Siste med #Levi FragellVis flere

– Å påstå noe feil er ikke det samme som å «glemme detaljer»

Dødshjelpdebatten:

– Å påstå noe feil er ikke det samme som å «glemme detaljer»

Se bak tallene, Levi!

Dødshjelpdebatten:

Se bak tallene, Levi!

Et livssyn uten presteskap

– Kristian Horn er ikke Human-Etisk Forbunds profet

Et livssyn uten presteskap

– Dersom Kristian Horn hadde vært HEFs første profet hadde det hatt betydning hva han mente om aktiv dødshjelp. Men fordi vi er humanetikere, kan vi frimodig si til oss selv: det vedkommer oss ikke AT Kristian Horn var for aktiv dødshjelp. Det som betyr noe er argumentene. (24.5.2013)

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...