Fra en demonstrasjon for selvbestemt abort i Oslo, 1986. Foto: Samfoto/Mimsy Møller

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Under 300 kvinner risikerer bære stigmaet for KrFs «varmere samfunn, med plass for alle», skriver Bente Sandvig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 29.10.2018 kl 11:47

KOMMENTAR: I skrivende stund vet vi ikke om KrF velger å samarbeide til høyre eller til venstre. Uansett har de sett seg ut saker og politikkområder der de vil ha seg betalt for støtten.

Ett av dem er kampen mot det de kaller «sorteringssamfunnet». Den mener de å kunne vinne ved innstramninger i adgangen til abort.

I 2016 la for eksempel partileder Knut-Arild Hareide og nestleder Olaug Bollestad med flere inn et endringsforslag til Grunnlovens §93 som trolig ville gjøre dagens abortlov grunnlovsstridig om det hadde blitt vedtatt. KrF ønsket at den nye ordlyden i grunnlovsparagrafen skulle være: «Menneskeverdet skal være ukrenkelig, og enhver har rett til legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig død.»

Aborttallene er i dag historisk lave, og synkende. Norge kan skryte av å ha den laveste abortraten blant tenåringer i Norden.

I 2017 ble det totalt foretatt 12733 aborter. Av disse var 95,7 prosent selvbestemte innen grensen på 12 uker, og altså ikke utført fordi man trodde det kunne være noe galt med fosteret. Åtte av ti aborter foretas innen utgangen av uke 9. Aborttallet sank med tre prosent i fjor. Det er 462 færre aborter enn året før.

Se flere tall om det synkende aborttallet i Norge

Sorteringssamfunnet?

Begrepet «sorteringssamfunnet» som KrF bruker er sterkt, men hva er det egentlig snakk om?

Et samfunn der det letes systematisk etter avvik med mer eller mindre uttalt mål å hindre at barn med ulike tilstander blir født, vil jeg mene nærmer seg et «sorteringssamfunn.»

Men det er langt fra der vi er i dag, og langt fra der vi kan ende med dagens lovgivning.

Vi står igjen med 546 nemndbehandlede svangerskapsavbrudd. Dette er 33 færre enn året før, eller 5,8 prosent færre enn i 2016.

Av disse igjen var begrunnelsen for søknaden i 250 av tilfellene å finne i abortlovens § 2 tredje ledd, bokstavene a, b, d eller e, som åpner for senabort (etter 12. uke) hvis svangerskapet vil være en urimelig belastning for kvinnen, at hennes livssituasjon eller egen helse vil settes i fare, eller at graviditeten var et resultat av straffbare forhold som voldtekt. Jeg antar KrF ikke vil stramme inn her?

Da sitter vi igjen med det jeg antar KrF kaller «sortering», nemlig aborter gjort etter abortlovens § 2, pkt. c som blant annet sier at svangerskapsavbrudd kan skje «når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

Det var 296 aborter i 2017 etter dette leddet, eller i kombinasjon med et annet punkt i loven. Tallet har vært relativt stabilt siden 2008.

Knapt 300 kvinner må betale

Da har vi i grunnen identifisert hvem det er som skal betale prisen for KrFs støtte til enten den ene eller den andre regjeringskonstellasjonen: De ytterst få (296 i 2017) som på medisinsk indikasjon gjør det vanskelige valget det er å avbryte et svangerskap for å hindre å sette et barn til verden med det vi anser som en alvorlig sykdom eller skade.

Jeg hadde forstått KrF hvis kravet hadde vært ikke å innføre tidlig ultralyd for å avsløre fosterskader eller tidlig fosterdiagnostikk uten inngrep (NIPD) for alle, eller å kreve en større innsats for å forebygge uønskede svangerskap for å få aborttallene ytterligere ned.

Men nei og den gang ei: Det er disse knapt tre hundre kvinnene som skal få bære stigmaet «sorteringssamfunn» i KrFs «varmere samfunn, med plass for alle.»

Det er greit å vite, så vi kan gjøre det vi kan for å hindre at de får gjennomslag i partiene som nå gjør seg lekre for Hareide et co.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Runeporno og verdensomspennende urslim – vitenskap på ville veier

Runeporno og verdensomspennende urslim – vitenskap på ville veier

Noen vitenskapelige ideer er bare veldig dårlige. Erik Tunstad ser nærmere på noen av de dårligste.

Kvifor tru at klimaforskarane lyg?

Kvifor tru at klimaforskarane lyg?

Øyvind Strømmen skriv om dei som trur klimaforskarane driv med juks og bedrag.

Den politiske paranoiaens gudfar er død

Den politiske paranoiaens gudfar er død

Lyndon LaRouche, som døde på tirsdag, styrte tilhengerne sine som en sekt.

Burde Darwin-dagen vært Wallace-dagen?

Burde Darwin-dagen vært Wallace-dagen?

Rappa Darwin evolusjonsteorien fra Alfred Russel Wallace? Eller kom de frem til lignende tanker hver for seg?

Eventyret om de tre fritenkerne Bruse, som dro på internett for å gjøre seg kloke, men endte opp med å tro at jødene står bak alt som er dumt

Eventyret om de tre fritenkerne Bruse, som dro på internett for å gjøre seg kloke, men endte opp med å tro at jødene står bak alt som er dumt

Nei, vi har ikke et meningstyranni i abortdebatten

Nei, vi har ikke et meningstyranni i abortdebatten

KrFs ulike utspill har ikke vært en invitasjon til saklig debatt om abortloven, mener Bente Sandvig.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...