Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Hans Jørgen Lysglimt taler på Arendalsuka i 2018. I år blir det ingen opptreden. Foto: Scanpix/Terje Pedersen.

Lysglimt, Arendalsuka og antisemittisme i norsk etterkrigsdebatt

Alliansen får allikevel ikke delta på Arendalsuka. Kjetil Simonsen, forsker på Jødisk museum i Oslo, ser her nærmere på antisemittismens plass i norsk offentlighet etter 1945.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Senhøsten 1951 utviklet det seg en debatt om antisemittisme i Dagbladet. Bakgrunnen var en vittighetsspalte i ukebladet Skip o hoi november samme år. Her ble det trykt en rekke engelske ordtak og anekdoter som spilte på stereotypiske forestillinger om pengejøden»: tegnet med store lepper og såkalte sekstallsneser.

I et leserinnlegg med tittelen «Stans antisemittismen», ble det fastslått at «de seks 'jødehistorier'» var av «samme sjofle art som dem de tyske nazister yndet å gjengi i sine mest lavtliggende publikasjoner» og at tendensen i teksten ble «understreket med tegninger i den vanlige antisemittiske typen.» Slike tilfeller var så alvorlige at «ingen hensynsfullhet var på sin plass.»

Andre innsendere understreket at antisemittisk tankegods fremdeles var uhyggelig utbredt i det norske samfunnet, og at det derfor «var all grunn til å slå ned på ethvert utslag og, som i dette tilfelle, alt som kan understøtte og skape fordommen.»

Det dette lille eksemplet illustrerer, er i hvilken grad antisemittiske holdninger ble oppfattet som uakseptable i den norske offentligheten i tiårene etter 1945. I kjølvannet av holocausterfaringen, ble det etablert en «anti-antisemittisk norm» i offentligheten i Vest- og Sentral-Europa.

Dette betyr selvsagt ikke at antisemittismen som en latent struktur av holdninger forsvant. Den overvintret i private sammenhenger, samt innen politiske randgrupperinger.

Det betyr heller ikke at det ble «forbudt» å være antisemitt. NS-veteranenes avis 8. Mai, senere Folk og land, fremmet antisemittiske konspirasjonsteorier – inkludert holocaustbenektelse – i mainstreamdebatten.

Derimot ble det regnet som uakseptabelt å gi åpne antisemittiske ytringer spalteplass i den brede politiske debatten.

Dette representerte et brudd med tiden før 1945. Lars Bjørndal-Lien har påvist at antisemittiske konspirasjonsstereotypier regelmessig kom til uttrykk i norsk vittighetspresse og dagspresse på 1920-tallet. Andreas Snildal har vist at slike forestillinger ble fremmet i schächting-debatten, altså debatten om jødiske slaktemetoder. Selv har jeg blant annet dokumentert de utbredte antisemittiske holdningene som fantes i norsk bondepresse.

Debatten om Lysglimt og Arendalsuka dreier seg ikke om Lysglimt skal fratas ytringsfriheten eller ikke, eller om antisemittiske holdninger skal være «forbudt» eller ikke – selv om rasismelovgivningen selvsagt også er et aspekt ved diskusjonen. Den dreier seg om derimot hvorvidt den anti-antisemittiske normen som utvikles etter 1945 skal styrkes eller svekkes, eller kort sagt: Om hva som skal aksepteres som legitimt i den offentlige samtalen.

Å la antisemitter og høyreekstremister tale til egen menighet fra bruskasser, innebærer ikke at man må trykke leserinnleggene deres, la dem delta på arrangementer eller invitere dem til debatt. Derfor er Arendalsukas beslutning om at Alliansen allikevel ikke får lov til å delta gledelig.

____

Opprinnelig publisert på Kjetil Simonsens facebookvegg.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...