Imam Nehmat Al Shah (til venstre) og styreleder Ghulam Sarwar (til høyre) i Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen med konspirasjonsteorier om hvorfor medier skriver negativt om islam. Faksimile fra Dagsavisen.

Antisemittisme uten maske

Det er jødenes skyld at norske medier skriver negativt om islam, uttaler lederne for en av Norges største muslimske menigheter. Og viser med sine uttalelser at norske muslimer ikke trenger hjelp fra andre for å få dårlig presse.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 18.01.2013 kl 09:23

Det er ikke ofte klassisk antisemittisme utøves for åpen scene i Norge. Enda sjeldnere er det at det ikke gjøres noe forsøk på å maskere den bak eufemismer som «sionister», «kosmopolittier» eller «bankierer». 17. januar i år stakk imidlertid dette antisemittiske trollet hodet opp i Dagsavisen.

Anledningen var et intervju med Nehman Al Shah og Ghulam Sarwar, henholdsvis åndelig og verdslig leder for Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen i Oslo, som med sine fem tusen medlemmer er en av Norges største muslimske menigheter.

Bakgrunnen for intervjuet er en rapport om innvandreres tillit til mediene, som viser at de har like høy tillit som resten av befolkningen, men at innvandrere fra Afrika og Asia mener at mediedekningen av innvandrere er for negativ.

Det to lederne fra moskeen mener mange nordmenn har et negativt syn på islam og de har et klart og greit svar på hvorfor det er slik:

«– Hvorfor skriver mediene bare negativt om islam?

– Fordi mediene har jødisk bakgrunn. Det er jøder som står bak mediene - det er det som ødelegger.»

Nøyaktig hvilke jøder har de ikke noe klart svar på:

«– Det kan jeg ikke si, jeg vet ikke akkurat hvem. Men det er ikke mange jøder. Jeg leste at sju millioner jøder ble drept i andre verdenskrig, så det finnes ikke mange i dag. For det var ikke mange den gangen heller.»

Og jødene har altså et ønske om å skade islam:

«– Hva er forholdet generelt mellom jøder og muslimer?

– Aldri vært noe bra.

– Hvorfor ikke?

– Hvorfor drepte tyskerne dem? Én grunn er at de er urolige folk i verden, sier Sarwar.»

At antisemittisme står sterkt i en del muslimske miljøer er kjent. Men det er sjelden man ser den få så fritt spillerom. Og Nehman Al Shah og Ghulam Sarwar er altså ikke hvem som helst. De er ledere for en av landets største muslimske menigheter. De snakker ikke kun på vegne av seg selv – uten at vi dermed uten videre kan slutte at deres medlemmer deler disse holdningene.

Forestillingen om jødenes mediemakt er velkjent fra antisemittisk konspirasjonstenkning. Det er en påstand ikke bare om at det er mange jøder som jobber i mediene – i seg selv en meningsløs påstand i et land med en jødisk befolkning på omlag to tusen – men også om at jøder som jobber i verdens medier arbeider for samme sak, som del av en jødisk sammensvergelse for å fremme egne interesser.

Påstanden om at jødene forårsaket sin egen utryddelse er hinsides smakløs. Og usann. Jødene ble ikke drept i Holocaust fordi «de er urolige folk i verden». De ble myrdet fordi Hitlers Tyskland hengav seg til nettopp den konspirasjonsparanoiaen som gjennomsyrer Nehman Al Shah og Ghulam Sarwar uttalelser.

På sett og vis er det vanskelig i det hele tatt å kommentere uttalelsene. For de av oss som jevnlig uttaler oss om antisemittisme i norsk offentlighet, består det gjerne i å vise hvorfor ulne og tildekkede påstander er problematiske. Her er det intet å avdekke. Dette er antisemittismen på sitt mest utilslørte.

De to har – med det forbehold om at Ghulam Sarwar måtte tolke for Hehman Al Shah – ingen andre å skylde på enn seg selv. At slike holdninger ikke er ukjente i muslimske miljøer ellers er ingen unnskyldning, snarere tvert i mot. De to er ledere for en betydelig gruppe mennesker. Hvis dette er holdninger de formidler i menigheten er det intet mindre enn en skandale.

I møte med uttalelser som disse er ingen kompromisser eller unnskyldninger mulige. Dette er totalt og absolutt forkastelig. Det er totalt og absolutt uakseptabelt. Menigheten må snarest ordne opp i dette.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane: Ei sprikande rørsle vi bør lytte til

Dei gule vestane er ikkje ei enkel rørsle å forstå. Men det er ikkje så dumt å høyra etter likevel.

Misnøyens tidsalder

Rapport fra kulturkrigen:

Misnøyens tidsalder

LANGLESNING: Bård Larsen om demokratiets fiender

Brett opp ermene og fortsett kampen!

Menneskerettighetserklæringen 70 år i dag:

Brett opp ermene og fortsett kampen!

– En viktig pris

– En viktig pris

– Vi i Human-Etisk Forbund applauderer Nobelkomiteens avgjørelse. Ikke minst fordi jesidienes situasjon har blitt en hjertesak for oss.

5 sekt-tips for humanister

5 sekt-tips for humanister

Alle livssyn har et sekt-potensial. Slik motvirker vi humanister vårt, skriver «Livssynsnerden» Didrik Søderlind.

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Eg skriv ikkje dette for å gje deg dårleg samvit ...

Klimaendringane vil råka verdas fattige mest. Du er ikkje blant dei. Men dei har konsekvensar for deg, likevel, skriv Øyvind Strømmen i si spalte.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...