Det er ikke ofte klassisk antisemittisme utøves for åpen scene i Norge. Enda sjeldnere er det at det ikke gjøres noe forsøk på å maskere den bak eufemismer som «sionister», «kosmopolittier» eller «bankierer». 17. januar i år stakk imidlertid dette antisemittiske trollet hodet opp i Dagsavisen.

Anledningen var et intervju med Nehman Al Shah og Ghulam Sarwar, henholdsvis åndelig og verdslig leder for Central Jamaat-e Ahl-e Sunnat-moskeen i Oslo, som med sine fem tusen medlemmer er en av Norges største muslimske menigheter.

Bakgrunnen for intervjuet er en rapport om innvandreres tillit til mediene, som viser at de har like høy tillit som resten av befolkningen, men at innvandrere fra Afrika og Asia mener at mediedekningen av innvandrere er for negativ.

Det to lederne fra moskeen mener mange nordmenn har et negativt syn på islam og de har et klart og greit svar på hvorfor det er slik:

«– Hvorfor skriver mediene bare negativt om islam?

– Fordi mediene har jødisk bakgrunn. Det er jøder som står bak mediene - det er det som ødelegger.»

Nøyaktig hvilke jøder har de ikke noe klart svar på:

«– Det kan jeg ikke si, jeg vet ikke akkurat hvem. Men det er ikke mange jøder. Jeg leste at sju millioner jøder ble drept i andre verdenskrig, så det finnes ikke mange i dag. For det var ikke mange den gangen heller.»

Og jødene har altså et ønske om å skade islam:

«– Hva er forholdet generelt mellom jøder og muslimer?

– Aldri vært noe bra.

– Hvorfor ikke?

– Hvorfor drepte tyskerne dem? Én grunn er at de er urolige folk i verden, sier Sarwar.»

At antisemittisme står sterkt i en del muslimske miljøer er kjent. Men det er sjelden man ser den få så fritt spillerom. Og Nehman Al Shah og Ghulam Sarwar er altså ikke hvem som helst. De er ledere for en av landets største muslimske menigheter. De snakker ikke kun på vegne av seg selv – uten at vi dermed uten videre kan slutte at deres medlemmer deler disse holdningene.

Forestillingen om jødenes mediemakt er velkjent fra antisemittisk konspirasjonstenkning. Det er en påstand ikke bare om at det er mange jøder som jobber i mediene – i seg selv en meningsløs påstand i et land med en jødisk befolkning på omlag to tusen – men også om at jøder som jobber i verdens medier arbeider for samme sak, som del av en jødisk sammensvergelse for å fremme egne interesser.

Påstanden om at jødene forårsaket sin egen utryddelse er hinsides smakløs. Og usann. Jødene ble ikke drept i Holocaust fordi «de er urolige folk i verden». De ble myrdet fordi Hitlers Tyskland hengav seg til nettopp den konspirasjonsparanoiaen som gjennomsyrer Nehman Al Shah og Ghulam Sarwar uttalelser.

På sett og vis er det vanskelig i det hele tatt å kommentere uttalelsene. For de av oss som jevnlig uttaler oss om antisemittisme i norsk offentlighet, består det gjerne i å vise hvorfor ulne og tildekkede påstander er problematiske. Her er det intet å avdekke. Dette er antisemittismen på sitt mest utilslørte.

De to har – med det forbehold om at Ghulam Sarwar måtte tolke for Hehman Al Shah – ingen andre å skylde på enn seg selv. At slike holdninger ikke er ukjente i muslimske miljøer ellers er ingen unnskyldning, snarere tvert i mot. De to er ledere for en betydelig gruppe mennesker. Hvis dette er holdninger de formidler i menigheten er det intet mindre enn en skandale.

I møte med uttalelser som disse er ingen kompromisser eller unnskyldninger mulige. Dette er totalt og absolutt forkastelig. Det er totalt og absolutt uakseptabelt. Menigheten må snarest ordne opp i dette.