KOMMENTAR: I skrivende stund vet vi ikke om KrF velger å samarbeide til høyre eller til venstre. Uansett har de sett seg ut saker og politikkområder der de vil ha seg betalt for støtten.

Ett av dem er kampen mot det de kaller «sorteringssamfunnet». Den mener de å kunne vinne ved innstramninger i adgangen til abort.

I 2016 la for eksempel partileder Knut-Arild Hareide og nestleder Olaug Bollestad med flere inn et endringsforslag til Grunnlovens §93 som trolig ville gjøre dagens abortlov grunnlovsstridig om det hadde blitt vedtatt. KrF ønsket at den nye ordlyden i grunnlovsparagrafen skulle være: «Menneskeverdet skal være ukrenkelig, og enhver har rett til legemlig integritet fra unnfangelse til naturlig død.»

Aborttallene er i dag historisk lave, og synkende. Norge kan skryte av å ha den laveste abortraten blant tenåringer i Norden.

I 2017 ble det totalt foretatt 12733 aborter. Av disse var 95,7 prosent selvbestemte innen grensen på 12 uker, og altså ikke utført fordi man trodde det kunne være noe galt med fosteret. Åtte av ti aborter foretas innen utgangen av uke 9. Aborttallet sank med tre prosent i fjor. Det er 462 færre aborter enn året før.

Se flere tall om det synkende aborttallet i Norge

Sorteringssamfunnet?

Begrepet «sorteringssamfunnet» som KrF bruker er sterkt, men hva er det egentlig snakk om?

Et samfunn der det letes systematisk etter avvik med mer eller mindre uttalt mål å hindre at barn med ulike tilstander blir født, vil jeg mene nærmer seg et «sorteringssamfunn.»

Men det er langt fra der vi er i dag, og langt fra der vi kan ende med dagens lovgivning.

Vi står igjen med 546 nemndbehandlede svangerskapsavbrudd. Dette er 33 færre enn året før, eller 5,8 prosent færre enn i 2016.

Av disse igjen var begrunnelsen for søknaden i 250 av tilfellene å finne i abortlovens § 2 tredje ledd, bokstavene a, b, d eller e, som åpner for senabort (etter 12. uke) hvis svangerskapet vil være en urimelig belastning for kvinnen, at hennes livssituasjon eller egen helse vil settes i fare, eller at graviditeten var et resultat av straffbare forhold som voldtekt. Jeg antar KrF ikke vil stramme inn her?

Da sitter vi igjen med det jeg antar KrF kaller «sortering», nemlig aborter gjort etter abortlovens § 2, pkt. c som blant annet sier at svangerskapsavbrudd kan skje «når det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet».

Det var 296 aborter i 2017 etter dette leddet, eller i kombinasjon med et annet punkt i loven. Tallet har vært relativt stabilt siden 2008.

Knapt 300 kvinner må betale

Da har vi i grunnen identifisert hvem det er som skal betale prisen for KrFs støtte til enten den ene eller den andre regjeringskonstellasjonen: De ytterst få (296 i 2017) som på medisinsk indikasjon gjør det vanskelige valget det er å avbryte et svangerskap for å hindre å sette et barn til verden med det vi anser som en alvorlig sykdom eller skade.

Jeg hadde forstått KrF hvis kravet hadde vært ikke å innføre tidlig ultralyd for å avsløre fosterskader eller tidlig fosterdiagnostikk uten inngrep (NIPD) for alle, eller å kreve en større innsats for å forebygge uønskede svangerskap for å få aborttallene ytterligere ned.

Men nei og den gang ei: Det er disse knapt tre hundre kvinnene som skal få bære stigmaet «sorteringssamfunn» i KrFs «varmere samfunn, med plass for alle.»

Det er greit å vite, så vi kan gjøre det vi kan for å hindre at de får gjennomslag i partiene som nå gjør seg lekre for Hareide et co.

Les også:

Stadig færre tar abort

KrF fikk ikke abort og familie inn i Grunnloven / men de politiske og sivile menneskerettighetene kom inn