Vil grunnlovsfesting av menneskerettighetenene føre til maktforskyvning fra Stortinget og til internasjonale organer, som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD)? Også norsk høyesterett må bøye seg for EMDs dommer mot Norge.

Grunnlovfesting av menneskerettighetene vil styrke norsk menneskerettighetsjuss

200 år etter at vi fikk vår Grunnlov får den i morgen etter all sannsynlighet et eget menneskerettighetskapittel. Er det grunn til å frykte at det vil flytte makten fra de folkevalgte til menneskerettighetsjuristene?

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 13.05.2014 kl 09:24

17. mai er det 200 år siden Grunnloven ble vedtatt. Grunnlovsfedrene på Eidsvoll var inspirert av de nye liberale konstitusjonene i Amerika og Frankrike og ville sikre individenes rettigheter mot statsmakten.

I loven, som ble svært liberal for sin tid, ble ytringsfrihet, ingen straff uten lov og dom og vern mot tortur og vilkårlige fengslinger skrevet inn. Den norske Grunnloven er Europas eldste gjeldende konstitusjon. Den utgjør det rettslige grunnlaget for styringen av staten og er et symbol på verdiene samfunnet er tuftet på.

Få menneskerettigheter er inkludert i dag

Selv om Grunnloven har vært gjenstand for endringer, og Norge har tiltrådt en rekke internasjonale avtaler om menneskerettigheter etter krigen, er få menneskerettigheter inkludert i dokumentet. Først i 1994 ble «menneskerettigheter» eksplisitt nevnt: «Det paaligger Statens myndigheder at respektere og sikre Menneskerettighederne» (ny paragraf 110 c).

For å styrke menneskerettighetenes stilling i Grunnloven nedsatte Stortingets presidentskap i 2009 et utvalg som skulle fremme forslag til endringer i konstitusjonen. Etter ett og et halvt års drøftinger, foreslo utvalget at Grunnloven burde få et eget menneskerettighetskapittel, der rettighetene skulle samles og flere nye skrives inn.

Blant de mange som ble foreslått tatt inn var vern mot diskriminering; barns rettigheter; rett til liv og forbud mot dødsstraff; forenings- og forsamlingsfrihet; rett til personvern og flere sosiale rettigheter. Når stortingspolitikerne nå – etter alle solemerker – vedtar å ta inn en rekke menneskerettigheter i Grunnloven, blir dette en av de mest omfattende revisjoner siden 1814.

Grunnlovsfesting styrker rettssikkerheten

I tillegg til den symbolske kraften i at menneskerettighetene klarere blir definert som fellesverdier i det norske samfunnet, fører grunnlovsfestingen til styrket rettssikkerhet for borgerne. De kan nå kreve sine rettigheter ved å vise til Grunnloven, den høyeste rettskilden i landet. Professor i statsvitenskap Janne Haaland Matlary mener at dette er «et reelt uttrykk for mer frihet til borgerne, – man styrker rettsstaten, maktbalansen og derved også motmakten til politikkens parlamentariske kanaler og regjeringens makt». Grunnlovfestingen fører også til at menneskerettighetene får et bedre vern mot skiftende stemningsbølger i samfunnet, for eksempel dersom en diskriminerende majoritet kommer til makten.

Mens alminnelige lover kan endres ved simpelt flertall i Stortinget, må forslag om endringer av Grunnloven fremsettes av ett Storting og vedtas av det neste med 2/3-flertall. Selv om dagens Norge stort sett er et fredelig sted, må en grunnlov utformes med tanke på morgendagen. Vi har ingen garanti for at fremtidige stortingsflertall vil oppføre seg moralsk forsvarlig. Det var nettopp flertallets tyranni og mangel på respekt for minoriteters rettigheter som førte til utarbeidelsen av de internasjonale menneskerettighetene og til at statslederne gikk med på å innskrenke sin makt.

Frykt for «rettsliggjøring» av samfunnet

Forslaget om å grunnlovsfeste menneskerettighetene er ikke bare møtt med jubel. Enkelte hevder grunnlovsfestingen er unødvendig fordi rettighetene allerede har en sterk stilling i Norge. De viser til menneskerettighetsloven fra 1999, som slår fast at sentrale FN-konvensjoner samt Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen gjelder som norsk rett. Ved motstrid med annen norsk lovgivning, skal konvensjonene ha forrang.

Andre problematiserer at grunnlovsfestingen ikke synes å omfatte alle menneskerettighetene. Om bare noen tas inn, kan dette føre til et «a-lag» og et «b-lag» av rettigheter. Utvalget har for eksempel fått kritikk for å utelate retten til asyl. Atter andre mener at kun sivile og politiske rettigheter bør få grunnlovsvern. Siden realiseringen av økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter i stor grad handler om ressurser og fordeling, bør slike beslutninger overlates til politikere som til enhver tid sitter på Stortinget.

Et annet argument mot grunnlovsfesting er at det bygger opp under en «rettsliggjøring» av samfunnet. Når rettigheter inkluderes i konstitusjonen, kan domstolene i større grad si nei til lover som Stortinget vedtar. Det hevdes at makten flyttes fra de folkevalgte til juristene.

Når menneskerettigheter vedtas i nasjonale systemer hører man ofte bekymring for at makt skyves ut av landet. Dette har vi også hørt i forbindelse med grunnlovsfestingen. Uroen henger sammen med menneskerettighetenes dynamiske natur; det er internasjonale organer, som Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD), som til enhver tid tolker hva rettighetene skal omfatte. Også norsk høyesterett må bøye seg for EMDs dommer mot Norge.

Særlig de som mener at EMD ikke alltid tar gode beslutninger, advarer mot en slik internasjonalisering. Interessant nok kan denne bekymringen være et argument for å grunnlovsfeste menneskerettighetene. Ved at rettigheter skrives inn i Grunnloven, slik det nå ligger an til, kan norsk menneskerettighetsjuss styrkes. Retten vil ikke på samme måte, som når hele konvensjoner inkorporeres, være bundet av tolkninger fra internasjonale håndhevingsorganer.

Kan gi inspirasjon til andre land

Jussprofessor Jørgen Aall mener at menneskerettighetsvernet i dagens grunnlov er ufullstendig og hilser inkludering av nye rettigheter velkommen. Han understreker imidlertid at den moderniserte Grunnloven ikke skal komme i stedet for de internasjonale forpliktelsene etter konvensjonene.

Han viser til at Grunnloven og konvensjonsbestemmelser normalt vil fungere side om side, og at borgerne vil bruke det regelsystemet som gir best beskyttelse. Aall anbefaler derfor norske embetsmenn til å tolke de sannsynligvis snart nye vedtatte grunnlovsbestemmelsene i lys av tilsvarende konvensjonsbestemmelser. Samspillet mellom nasjonal og internasjonal rett på menneskerettighetsområdet er komplisert og de lærde strides i synet på rettighetenes inkludering i konstitusjonen.

For 200 år siden lot grunnlovsfedrene på Eidsvoll seg inspirere av å se ut over landegrensene. La oss også i dag se til verden der ute. I tillegg til at en grunnlovsfesting av flere menneskerettigheter vil skape større stabilitet og et styrket vern for folk i Norge, kan det føre til at andre land blir inspirert av oss.

Denne kommentaren stod på trykk i Fri tanke nr 1-2014.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Fører kritisk tenkning til ateisme?

Fører kritisk tenkning til ateisme?

– Jeg har aldri forstått religion. Tror virkelig oppgående, voksne og formodentlig nokså intelligente mennesker på Gud? Tror de VIRKELIG på Gud? Eller tror de på NOE? spør Erik Tunstad.

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Finn oppskriften på det gode liv hos Aristoteles!

Edith Hall mener at den antikke livsvisdommen fortsatt er holdbar.

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

Kvinners selvbestemmelse bør ikke ofres for å tekkes KrF

I dag demonstrerer Human-Etisk Forbund med flere utenfor Stortinget for å forsvare abortloven. Bente Sandvig forklarer hvorfor.

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

Advarte mot populisme:

– Også i Norge har vi politikere som sier de kjemper for «det sanne folket»

– Vi kan ikke fjerne Donald Trump, men vi ER en motvekt til overforenklede analyser og irrasjonelle kortslutninger, sa Trond Enger i sin tale til HEFs landskonferanse i dag.

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Å holde hodet kaldt – og andre transhumanistiske strategier for evig liv

Erik Tunstad kaster et kritisk blikk på transhumanismens drømmer og visjoner.

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er ikke blasfemi som dreper, men blasfemilover

Det er heldigvis ikke noe massivt krav om ny blasfemiparagraf i Norge. Men det kan være greit å huske på hvilken virkning eksisterende blasfemiparagrafer har ellers i verden.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...