Kontakt
Stortinget står sentralt på nasjonaldagen, når vi feirer Grunnloven. Øistein Sommerfeldt Lysne trekker fram noen mindre gode aspekt ved den ellers veldig gode Grunnloven. Foto: NTB-Scanpix
17. mai feirer vi Norges selvstendighet og Grunnloven. Det er en feiring der den åpne norske kulturen kanskje kommer aller best til syne, med barnetog og folkesamlinger. Men er det grunn til å være så stolt av Grunnloven vi ferier på nasjonaldagen vår? Spør Humanistisk Ungdoms påtroppende leder, Øistein Sommerfeldt Lysne.
Øistein Sommerfeldt Lysne
Publisert: 16.05.2019 kl 11:35
Sist oppdatert: 16.05.2019 kl 15:38
Det enkle svaret er selvfølgelig ja. Den norske Grunnloven var da den kom – og er fortsatt – veldig liberal og en god grunnmur for det norske samfunnet. Den har riktignok gjennom historien hatt en rekke feil og mangler, men de har vi med tiden fått ordnet opp i.
Skjønt, noen deler av Grunnloven virker fortsatt å tilhøre en annen tid. Visste du for eksempel at Kongen og alle hans etterkommere er tvunget til å være kristne? Grunnloven slår fast at regenten alltid skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Med andre ord er Kongen den eneste personen i Norge som ikke har religionsfrihet.
Ifølge Kongen selv er dette riktignok helt slik det bør være. Han er selv kristen og ønsker ingen endring av denne paragrafen. Men er det greit at en person får lovfeste hva barnebarnet sitt skal tro på? Meg bekjent har ingen andre bestefedre i Norge denne retten, og da burde heller ikke Ingrid Alexandra bli tvunget til å være kristen. Om hun velger å tro, er det selvfølgelig opp til henne selv, men også kongelige må få sine menneskerettigheter oppfylt.
Med unntak av Kongen er Grunnloven riktignok tydelig på at alle Norges innbyggere skal ha religionsfrihet. Men blir det ikke da litt paradoksalt at Kirken allikevel får status som folkekirke?
Ifølge Grunnloven skal nemlig Den norske kirke som en evangelisk-luthersk kirke være folkekirken i Norge. I klartekst kan dette mer eller mindre oversettes til «alle religioner er like bra, men kristendommen er fortsatt best». Med tanke på at over halvparten av Norges befolkning sier de er nærmere et annet livssyn enn kristendommen, er denne paragrafen i beste fall ganske utdatert. Hvis en legger til at vår kristne og humanistiske arv ifølge Grunnloven er Norges verdigrunnlag, er det vanskelig å påstå at Grunnloven behandler alle livssyn som likeverdige.
Grunnloven vår er definitivt verdt å feire, men det betyr ikke at den er uten feil. I et livssynsåpent samfunn kan ikke loven sette én religion foran alle andre, og i hvert fall ikke tvinge personer til å tro. Feir nasjonaldagen og alt den symboliserer, men husk at selv Grunnloven kan bli bedre. Gratulerer med morgendagen!
Klikk på et nøkkelord for å vise andre relevante artikler.
– Forsvarer jeg en bredere livssynsdefinisjon enn Gran? På en måte, ja, på andre måter, ikke nødvendigvis, skriver Arild Tornes.
– Jeg minner om at menneskerettighetene er og skal være et udelelig hele, skriver fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig. Hun er glad for gårsdagens grunnlovsendringer, men beklager at Stortinget ikke gikk hele veien. (14.5.2014)