Human-Etisk Forbund

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk

Stortinget står sentralt på nasjonaldagen, når vi feirer Grunnloven. Øistein Sommerfeldt Lysne trekker fram noen mindre gode aspekt ved den ellers veldig gode Grunnloven. Foto: NTB-Scanpix

En grunnlov verdt å feire?

17. mai feirer vi Norges selvstendighet og Grunnloven. Det er en feiring der den åpne norske kulturen kanskje kommer aller best til syne, med barnetog og folkesamlinger. Men er det grunn til å være så stolt av Grunnloven vi ferier på nasjonaldagen vår? Spør Humanistisk Ungdoms påtroppende leder, Øistein Sommerfeldt Lysne.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 16.05.2019 kl 15:38

Det enkle svaret er selvfølgelig ja. Den norske Grunnloven var da den kom – og er fortsatt – veldig liberal og en god grunnmur for det norske samfunnet. Den har riktignok gjennom historien hatt en rekke feil og mangler, men de har vi med tiden fått ordnet opp i.

Skjønt, noen deler av Grunnloven virker fortsatt å tilhøre en annen tid.

Visste du for eksempel at Kongen og alle hans etterkommere er tvunget til å være kristne? Grunnloven slår fast at regenten alltid skal bekjenne seg til den evangelisk-lutherske religion. Med andre ord er Kongen den eneste personen i Norge som ikke har religionsfrihet.

Bestefarloven

Ifølge Kongen selv er dette riktignok helt slik det bør være. Han er selv kristen og ønsker ingen endring av denne paragrafen. Men er det greit at en person får lovfeste hva barnebarnet sitt skal tro på? Meg bekjent har ingen andre bestefedre i Norge denne retten, og da burde heller ikke Ingrid Alexandra bli tvunget til å være kristen. Om hun velger å tro, er det selvfølgelig opp til henne selv, men også kongelige må få sine menneskerettigheter oppfylt.

Med unntak av Kongen er Grunnloven riktignok tydelig på at alle Norges innbyggere skal ha religionsfrihet. Men blir det ikke da litt paradoksalt at Kirken allikevel får status som folkekirke?

Ifølge Grunnloven skal nemlig Den norske kirke som en evangelisk-luthersk kirke være folkekirken i Norge. I klartekst kan dette mer eller mindre oversettes til «alle religioner er like bra, men kristendommen er fortsatt best». Med tanke på at over halvparten av Norges befolkning sier de er nærmere et annet livssyn enn kristendommen, er denne paragrafen i beste fall ganske utdatert. Hvis en legger til at vår kristne og humanistiske arv ifølge Grunnloven er Norges verdigrunnlag, er det vanskelig å påstå at Grunnloven behandler alle livssyn som likeverdige.

Vel verdt det

Grunnloven vår er definitivt verdt å feire, men det betyr ikke at den er uten feil. I et livssynsåpent samfunn kan ikke loven sette én religion foran alle andre, og i hvert fall ikke tvinge personer til å tro. Feir nasjonaldagen og alt den symboliserer, men husk at selv Grunnloven kan bli bedre. Gratulerer med morgendagen!

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...