I denne rettssalen i Strasbourg blir menneskerettighetsdommene i EMD avsagt. Foto: Wikimedia commons@Adrian Grycuk

Strasbourg:

Greit å straffe kvinne som kalte profeten Muhammed pedofil

Ytringsfrihet må balanseres mot behovet for å beskytte religiøse følelser, ifølge menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. – En uheldig dom, sier Trond Enger.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 26.10.2018 kl 13:52

En østerriksk kvinne, Elisabeth Sabaditsch-Wolf, ble første gang i 2011 dømt i Østerrike for å ha kalt den muslimske profeten Muhammed pedofil. Hun fikk en bot på 480 euro pluss saksomkostninger.

Begrunnelsen for pedofilianklagen er at profeten skal ha giftet seg med Aisha, en jente på bare seks-sju år. Beskyldningen om at Muhammed, på grunn av dette, gjorde seg skyldig i pedofili er en gjenganger blant islamkritikere.

Sabaditsch-Wolf ble dømt etter Østerrikes blasfemiparagraf som fortsatt er gjeldende. Ifølge den østerrikske dommen fra 2011 er det beskyttet av ytringsfriheten å hevde at Muhammed hadde sex med en ung jente, men å karakterisere dette som «pedofili» ble ansett for å være over streken. Det ble av retten ansett å være en unødvendig og straffbar nedverdigelse, forklarer Sabaditsch-Wolf i dette intervjuet.

Etter at hun tapte rettsprosessen i Østerrike i 2011 (en anke til landets høyesterett ble avslått), anket Sabaditsch-Wolf saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD).

Mener hensynene er godt balansert

I går kom dommen. Den er enstemmig. EMD konkluderer med at Østerrike ikke har brutt med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonens bestemmelse om ytringsfrihet i (artikkel 10).

Les pressemeldingen fra EMD

EMD slår fast at at den østerrikske domstolen «på en god måte har balansert hensynet til ytringsfriheten mot andres rett til å få sine religiøse følelser beskyttet». Den hjemlige dommen anses for å være et legitimt grep for å «ta vare på den religiøse freden i Østerrike».

EMD-dommerne konstaterer at den østerrikske domstolen har argumentert relevant og tilstrekkelig når de hevder at Sabaditsch-Wolfs uttalelser går lenger enn det som er akseptabelt i en saklig debatt, samt når de karakteriserer uttalelsene hennes som et «fornærmende angrep på islams profet som kan nøre opp fordommer og true den religiøse freden».

Det er også et poeng for EMD at boten Sabaditsch-Wolf fikk er lav. Dermed kan ikke straffen anses for å være uforholdsmessig streng, slår de fast.

Det gjenstår å se om dommen blir anket til det såkalte storkammeret i EMD.

Enger: – Dette er skuffende

Generalsekretær i Human-Etisk Forbund, Trond Enger, er skuffet over dommen.

– Dette er en uheldig dom. Vi mener ytringsfriheten beskytter retten til å si hva man vil om profeten Muhammed uten å bli straffet. Det er ikke legitimt å gjøre inngrep i ytringsfriheten for å verne noens religiøse følelser eller bevare den «religiøse roen», som EMD ser ut til å legge til grunn, sier han.

Enger oppfordrer Østerrike og alle andre land til å fjerne blasfemiparagrafene sine.

– Human-Etisk Forbund jobber for å bli kvitt blasfemiforbud i alle land. Vår internasjonale paraplyorganisasjon IHEU har en egen kampanje for dette. Ingen bør straffes for å kritisere religion, uansett hva de sier eller hvor rimelig eller urimelig kritikken er. Religioner fortjener ikke vern verken mot kritikk, harselas, satire eller latterliggjøring, sier han.

Gule: – Uheldig innskrenking av ytringsfriheten

Også menneskerettighetsekspert Lars Gule er skuffet over dommen.

– Ut fra det jeg har fått skummet av dommen så langt, mener jeg dette er uheldig. EMD ser ut til å akseptere det som legitimt å innskrenke ytringsfriheten for å beskytte religiøse følelser og bevare den samfunnsmessige roen. Det er problematisk. Vi kan alle bli støtt og få våre følelser såret av så mye, men det er ingen grunn til å særbehandle religiøse følelser, sier Gule.

Han synes det er vanskelig å se at Østerrikes begrensninger av ytringsfriheten er nødvendig i et demokratisk samfunn.

– Her kunne domstolen ha sagt at Østerrike har anvendt sine egne lover på unødvendig streng måte, men isteden velger de altså å akseptere hensynet til religiøse følelser og å bevare den samfunnsmessige orden. Det er beklagelig, sier han.

Gule mener også konteksten utsagnene ble framsatt i burde vært vurdert annerledes.

– Dette er ting som har blitt sagt på et begrenset seminar med et fåtall deltagere. Utsagnene har ikke blitt framsatt for en større offentlighet og ble lekket av en undercover journalist, slik jeg forstår det. Det burde tilsi at Østerrikes reaksjon var uforholdsmessig, sier Gule.

Siste nytt i Nyheter Vis flere

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

Én av ti kirker brukes nesten ikke – de små brukes minst

En fersk undersøkelse viser at hver tiende kirke i Norge brukes sjeldnere enn én gang per måned. Typisk for de ubrukte kirkene, er at de ligger i små kommuner.

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

– Jeg vil jo ikke snakke med en prest om døden!

Kjerstin Tobiassen er livstruende syk, men på St. Olavs Hospital i Trondheim er det bare prester å snakke med.

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Hellas tar sitt første skritt for å skille stat og kirke

Prester fjernes som offentlige tjenestemenn og grunnloven skal endres.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...