Når krusifikset tas ut av kirka og plasseres på veggen i klasserommet, er det ikke lenger et religiøst symbol, men representerer prinsippene og verdiene som formet etableringen av demokrati og vestlig sivilisasjon. Ifølge dommen i EMD. Foto: Istockhphoto

Helomvending i EMD bekymrer

Menneskerettighets-domstolen har abdisert

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen har omgjort sin dom mot påbudet om krusifiks i italienske klasserommet. Dette gir grunn til bekymring, mener fagsjef i Human-Etisk Forbund, Bente Sandvig.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Sist oppdatert: 31.03.2011 kl 11:50

I 2009 slo Den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) fast at påbudet om å ha et krusifiks i alle klasserom i Italia er konvensjonsstridig. Fredag 18. mars ble dommen overprøvd i storkammeret og utfallet ble det motsatte: Der første prøving i EMD konkluderte med at krusifikser i offentlig skole med nødvendighet vil bli oppfattet som en integrert del av skolemiljøet og derfor oppfattes som «powerful external symbols», lander neste vurdering på at krusifikset er et passivt symbol som neppe er egnet til å påvirke. Om man skal ha krusifikser i klasserom, faller innenfor statens skjønnsmargin og anses derfor ikke å krenke Den europeiske menneskerettskonvensjonen.

Med denne helomvendingen ser det ut som domstolen både velger å abdisere fra sitt oppdrag og tar statens parti framfor individet. Det er bekymringsfullt.

Domstolens oppgave er nettopp å ivareta en konvensjon som skal sikre individet mot statens maktovergrep. Spørsmålet er om EMD har legitimitet og vilje til å ivareta dette framover. Snuoperasjonen skjedde etter et massivt trykk og heftig lobbyvirksomhet fra flere hold. Og EMD vendte ryggen til klare menneskerettslige vurderinger som tok enkeltindividet i forsvar.

Hjemlet i rundskriv fra Mussolini

Det er også grunn til bekymring at domstolen i så liten grad kritiserer det italienske rettsapparatets vurderinger i saken. For kort å oppsummere: I italienske klasserom skal det være montert et krusifiks. Dette er hjemlet i et rundskriv fra Mussolinitiden.

Argumentasjonen i statens forsvar og interne dommer er den problematiske koblingen mellom religion og nasjon – her i en verre versjon enn man vanligvis møter: Rett nok er krusifikset et katolsk – i beste fall økumenisk kristent symbol. Men i klasserommet skal det forstås som noe annet: Her skal det ses som et historisk symbol som rommer en «identitetsrelatert verdi for det italienske folk». Det er snakk om verdier som toleranse, bekreftelse av ens rettigheter, moralsk autonomi i forhold til autoriteter, menneskelig solidaritet og en konsekvent ikke-diskriminerende holdning – selve grunnlaget for den italienske konstitusjon. Her symboliserer krusifikset intet mindre enn prinsippene og verdiene som formet etableringen av demokrati og vestlig sivilisasjon. Og slik forstått skal «krusifikset i klasserommet oppfylle – i et sekulært perspektiv – en høyst utdanningsmessig funksjon».

Her symboliserer krusifikset intet mindre enn prinsippene og verdiene som formet etableringen av demokrati og vestlig sivilisasjon.

Stadig forvirret? Det kan skyldes min oversettelse, men neppe bare –

Ideen er at tar du krusifikset ut av et kirkerom og plasserer det i et klasserom, så endres betydningen fullstendig. Det er en tvilsom påstand, men langt fra det eneste problematiske.

Her skjer en grov annektering av felles verdier med ulik opprinnelse. Verdiene kristnes og gjøres nasjonale. Med andre ord: de gjøres eksklusive og ekskluderende.

Domstolen abdiserer

Italia forsvarer seg med at EMDs oppgave bør være å anerkjenne og beskytte nasjonale tradisjoner og strømningene i folket og overlate til den enkelte stat å balansere ulike hensyn. Forstemmende når det nettopp er beskyttelse av de individer og minoriteter en majoritet lett overser, som var intensjonen med menneskerettighetene. Selv ikke dette kommenterer dommen. Det kaller jeg å abdisere: «68. The Court takes the view that the decision whether or not to perpetuate a tradition falls in principle within the margin of appreciation of the respondent State.»

EMD finner rett nok at det er udiskutabelt at krusifikset er et religiøst symbol. Men man velger å se det som et passivt symbol som ikke kan sammenlignes med aktiv påvirkning av elever – som gjennom undervisning eller deltakelse i religiøse aktiviteter. Domstolen avviser sånn sett den italienske stats begrunnelse for å ha krusifikset der, men overlater likevel til Italia å bestemme selv.

Større grunn til bekymring

Og saksøkeren har fortsatt sin rett til religionsfrihet i behold, hevder retten: hun har sin frihet til å opplyse og rådgi sine barn i tråd med egen overbevisning. Det var det vi kalte å måtte være motkultur i sine egne barns liv i KRL-saken. Og som vi fikk EMDs medhold i var en uholdbar situasjon.

Sett i lys av andre dommer EMD har avsagt de senere år, er det enda større grunn til bekymring. Det er etter hvert tydelig at lojaliteten overfor kristne, europeiske land går på bekostning av annerledes tenkende og religiøst utøvende.

Når en enkelt lærer i et «kristent» samfunn nektes å bære hijab av EMD fordi hodeplagget hennes anses å ha for stor påvirkningskraft på elevene – mens den italienske stat kan utstyre hvert eneste klasserom med et kors; er religionsfriheten i beste fall gradert. Som om ikke en hijab på en enkelt person er et vel så «passivt symbol» som et kors på samtlige klasseromsvegger.

Jeg er enig med de to dissenterende dommerne og mener det er deres vurderinger som vil stå seg best i ettertid. De problematiserer en vid skjønnsmargin og viser til at det er det statene som kommer best ut av, mens det blir vanskeligere å avdekke krenkelser av individer. De poengterer også at lovgrunnlaget om krusifikser i klasserommene er for svakt og uten legitimitet. Og at der lignende forordninger har vært prøvet i ulike lands høyesteretter, er de konsekvent dømt for å være i strid med kravet om statlig nøytralitet/upartiskhet i forhold til religion.

Krusifikset trekker nøytralitet i tvil

Statens ansvar for å fremme toleranse og respekt kan ikke ivaretas ved bare å ivareta majoritetens religion gjennom synlighet i klasserommet. Dissensen viser til at ikke bare læreplan og undervisningsmetoder – men også rammen rundt undervisningen er viktig. Majoritetens krusifiks på klasseromsveggen viser at staten ikke er upartisk i forhold til religion, og trekker dermed i tvil hvorvidt undervisningen skjer på en pluralistisk, objektiv og kritisk måte.

Trøsten har til nå vært at der EMD blir for statslojal og dommerne har vanskelig for å forholde seg kritisk til egen kristen, europeisk bakgrunn, så har vi FN. Men FN er også under press, ikke minst fra islamske land som har sett seg lei på vestlig dominans.

På en underlig måte finner disse to tankesettene hverandre i et forsvar av tradisjonen, religionen – monokulturalismen.

Mens menneskerettighetene altså skal forsvare individet som kom i klemme nettopp mellom egen samvittighet og tradisjon, majoritetsreligion og majoritetsblindhet.

Det lover ikke godt –

Siste nytt i Kommentar Vis flere

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Russland stryper trosfriheten

Russland stryper trosfriheten

Russland arresterer Jehovas vitner-medlemmer som aldri før. Og en og annen ateist.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...