Foto: Christina Magnussen/byHands

Etikk uten skjebnetro

Livet er kort og døden er en realitet. Eksistensialismen kan hjelpe oss å ta dette inn over oss, skriver filosof Norunn Kosberg.

Fri tanke - nettavis for livssyn og livssynspolitikk
Human-Etisk Forbund

Publisert:

Ifølge eksistensialismen har vi ingen autoriteter å støtte oss til, verken religiøse tekster, prinsipper om nytte, en indre morallov eller teorier om menneskets natur. Selv om det er stor forskjell på de ulike variantene av det som blir sett på som eksistensialisme, kan vi si at eksistensialismen har en del til felles med humanetikken. Men jeg er ikke enig i at eksistensialisme er humanisme – som forøvrig også er tittelen på en bok av en viktig talsmann for eksistensialismen, den franske forfatteren og filosofen Jean Paul Sartre (1905–1980). Det er noen forskjeller. Men i likhet med humanetikken er eksistensialismen en livsholdning som har direkte følge for valg og handlinger.

Verdier blir til ved at vi velger dem. Frihet, valg og ansvar er tre begreper som er vesentlige for eksistensialismenog eksistensialistisk etikk. Frihet betyr fravær av en bindende moral, vi er «dømt til frihet», som Sartre sier. Å overta andres verdier eller å unnlate å velge, er å flykte fra friheten. Fornekter vi friheten, er vi uoppriktige og handler i det han kaller «ond tro». Vi må derfor ta inn over oss friheten. Frihet er knyttet til valget som vi ikke kommer unna. Folk unnlater å velge når de for eksempel «følger skjebnen» eller gjør slik som alle andre uten å reflektere. Vi må innse at når vi er dømt til frihet, er vi også dømt til å ta valg. Vi har et absolutt ansvar for valgene våre – vi kan ikke legge skylden på andre når vi mislykkes.

Vi må innse at når vi er dømt til frihet, er vi også dømt til å ta valg.

Frihet, valg og ansvar blir dermed kjernen i den eksistensialistiske etikken. Som en kontrast til denne tankegangen ser vi at religiøse og nyreligiøse tankeretninger ofte støtter seg til skjebnetro. Mens man innenfor eksistensialismen ser det som essensieltå velge, tenker man innenfor deler av New Age-miljøet at Kosmos har en plan for livet vårt, og at vi derfor strengt tatt ikke alltid trenger å velge selv. Utsagnet «det var ment å skje» uttrykker skjebnetro, at framtiden er styrt av krefter utenfor mennesket – eventuelt av en Gud – og at mennesket i begrenset grad kan styre sitt eget liv. Det er forresten ikke bare medlemmer av alternativbevegelsen som tenker på denne måten. Det er fristende for oss alle å henfalle til lignende tankebaner en gang iblant. Mennesket er «programmert» til å se sammenhenger der de ikke er – vi er så og si født overtroiske.

Tanken om at det som skjer er ment å skje er uttrykk for en determinisme. Men hvis alt er forutbestemt, for eksempel på grunn av at vi er et resultat av omgivelser og miljø, kan vi ikke tillegges ansvar for handlingene våre, noe som umuliggjør moralsk ansvar. Men Sartre benekter at man kan frita seg selv for ansvar ved å hevde at handlinger er følger av utenforliggende årsaker. Ifølge eksistensialistisk tankegang handler skjebnetro om ansvarsfraskrivelse. En deterministisk idé om at livet vårt styres av guddommelige krefter eller skjebnen, er den rake motsetningen til eksistensialismens påstand om ansvar og plikt til å velge.

Leser vi om eksistensialisme kommer vi gjerne over begrepet «kastethet» som beskriver hvordan mennesket er kastet ut i verden uten at det finnes noen retningslinjer for livet. Mennesker må hele tiden gjøre valg, noe som ikke er lett når man ikke har normer å støtte seg til. Eksistensiell angst er et annet kjent begrep som uttrykker den fortvilelsen man kan oppleve når man innser at man er alene med ansvaret for valgene sine og konsekvenser av dem. Angst er knyttet til det å være menneske og ikke ha noe å støtte seg på. Angsten kan for øvrig ha den (positive) funksjonen at den vekker oss fra det hverdagslige. Sartre snakker også om den forlattheten vi kan føle når det går opp for oss at det ikke er noen Gud som ivaretar oss. Det er dette som er frihetens væremåte; vår eksistens knyttes til fortvilelse og angst.

Dette at vi i utgangspunktet ikke har noen essens eller kjerne uttrykkes i Sartres kjente utsagn «eksistensen går forut for essensen». Til å begynne med eksisterer vi bare, og først ved valgene vi tar former vi selv hvem vi er. Ved at vi blir født inn i verden er vår eksistens gitt, mens essensen må vi skape selv. Og det er bare mennesket selv som kan definere hvem det er gjennom sine valg. Ifølge eksistensialismen kjennetegnes altså mennesket av at det helt fritt og at vi ikke har noen bestemt «menneskenatur». På dette punktet vil jeg si at humanetikken skiller seg fra eksistensialismen – jeg vil si at humanetikken nettopp baserer seg på at mennesker er utstyrt med fornuft og samvittighet. Vi har både rasjonalitet og moralske følelser – og dette er påstander om menneskets natur.

Eksistensialistisk tankegods kan likevel tilføre humanetikken mye – blant annet ved å minne oss på det vi alle vet: Livet er kort og døden er en realitet. Har vi virkelig tatt inn over oss dette? Og innser vi at de valgene vi tar er viktige og avgjørende? I så fall lever vi i samsvar med den egentlige væremåten, ifølge den tyske eksistensfilosofen Martin Heidegger (1889–1976). Han skiller mellom egentlig og uegentlig væremåte når det gjelder hvordan vi forholder oss til vår væren. Uegentlig væremåte beskriver han som en slags ureflektert, vanemessig sløvhet. Det er når vi ikke tar inn over oss at vi er ansvarlige for å utforme vårt eget liv og påvirke vår egen situasjon. Gjør man slik som de fleste andre gjør, som man pleier, da lar man seg ureflektert oppsluke av dagliglivet, noe som er et uoppriktig selvbedrag.

Denne kommentaren stod også på trykk i papirutgaven Fri tanke nr 4-2014.

Siste nytt i Kommentar Vis flere

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Å gjera feil, for å få gjort noko riktig

Grønne refleksjoner: Me kan halda fram som før. Me bør halda fram som før. Me må halda fram som før. Det er livsløgna i norsk politikk.

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

En ikke helt vitenskapelig guide til norske livssynshumanister

Hvilken humanisttype er du? Sjekk vår uhøytidelige og ikke helt vitenskapelige guide til norske livssynshumanister!

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

Skammelig utvikling i Kristen-Norge

– I deler av de karismatiske miljøene i Norge ser vi en utvikling som er både skammelig og skadelig, skriver Levi Fragell.

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Humanismens moderne ideer:

Mannen i hvitt – en visjonær humanitær

Henri Dunant ble øyenvitne til Slaget ved Solferino, der over 200 000 soldater braket sammen i et slag som etterlot nærmere 40 000 døde, døende og skadde.

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

«Skal vi printe ut en ny lever til Dem?»

Er fremtiden så lys at vi bør bruke solbriller?

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Kofi Annan på sitt beste – og sitt verste

Under Kofi Annans ledelse ble militære intervensjoner en del av FNs arsenal. Bakgrunnen for det var de uhyggelige konsekvensene av FNs manglende inngripen i hans tid som leder for FNs fredsbevarende styrker.

Personvern og datalagring

Lagring og logging av data

Ved å besøke dette nettstedet lagres noen tekniske data om din internettforbindelse og nettleser. Disse data kan kategoriseres som følger:

Informasjonskapsler

Dette nettstedet bruker cookies/"informasjonskapsler" for å forbedre funksjonalitet og brukeropplevelse.

Vis mer

Teknisk info

Når du besøker et nettsted vil webserveren logge noe teknisk info som din IP-adresse, hvilken nettleser du bruker og tidspunktet for hver gang du forespør data fra serveren, altså når du klikker på en intern lenke og laster en ny nettside eller tilhørende data som skrifttyper, bilder, ulike script som kreves for at nettsiden skal fungere.

Disse dataene spares bare en viss tidsperiode for å kunne utføre feilsøking og feilretting i systemene, og deles aldri med avisens ansatte eller tredjepart.

Brukerinformasjon

Vi lagrer noe informasjon om deg som bruker. På dette nettstedet lagres ingen sensitiv informasjon, men enkel kontaktinformasjon som du gir fra deg når du oppretter en brukeronto eller kjøper tjenester i nettavisen vil lagres i våre databaser. Dette er nødvendig for å kunne levere tjenestene til deg. Disse dataene slettes når du sletter din brukerkonto.

Hvem lagrer vi data om?

Vanlige besøkende/lesere:

Hvis du besøker dette nettstedet uten å ha registrert en brukerkonto eller abonnement, lagres følgende data om deg:

Vis mer

Innloggede brukere og abonnenter:

Hvis du velger å opprette en brukerkonto og/eller abonnement på nettavisen, vil også følgende informasjon lagres om deg:

Vis mer

NB: Etter at data er slettet vil de likevel kunne spares i inntil 180 dager i backuper. Backuper lagres med høy sikkerhet og begrenset tilgang, og er nødvendig for å kunne drive feilsøking og ivareta brukerenes og datasystemenet sikkerhet.

Dine rettigheter:

Som bruker av dette nettstedet kan du kontakte avisen for å få dine data utlevert og/eller slettet.

Har du en brukerkonto/abonnement, kan du logge inn i din brukerprofil og laste ned dine lagrede data, samt slette din brukerkonto og tilhørende data når som helst.

Vis mer


Hvis du trykker AVVIS vil ingen informasjonskapsler lagres i din nettleser og ingen data om deg logges i våre databaser. Det betyr også at vi ikke kan vite om du har godkjent eller ikke, slik at du vil se denne advarselen på hver side du besøker. Teknisk informasjon (webserverlogger) vil likevel lagre din IP-adresse og nettleserinformasjon, men dise slettes fortløpende som beskrevet ovenfor.

Vi tar ditt personvern på alvor

Ved å besøke dette nettstedet vil noen data bli lagret. Dette er informasjon som er nødvendig for å kunne tilby tjenesten til deg.

Vi lagrer så lite data vi kan, så kort tid som mulig.

Noe gikk galt! Vennligst forsøk på nytt.

Mer informasjon

Siden lastes nå på nytt...